- Alle har ansvar for å bidra til arbeidsmiljøet etter korona
Pandemien har ført til at nye spørsmål – uten enkle svar – har oppstått innenfor arbeidsretten, sier advokat Christian Backe. Han er bekymret for konsekvensene som nedstengningen kan ha hatt for arbeidsmiljøet i mange bedrifter.
Christian Backe begynte som partner i Arntzen de Besche i 2019, og har i løpet av karrieren fått et godt fotfeste i det arbeidsrettslige fagmiljøet.
Christian Backe (40)
Opprinnelig fra: Hov i Land.
Firma: Arntzen de Besche.
Fagområde: Arbeidsrett.
Antall timer på jobb i uken: Det varierer. Heldigvis er advokatyrket fleksibelt. Det blir en del timer når mye står på, men samtidig er det rom for å hente seg inn når det er roligere.
Antall saker i retten siste år: Ingen. Heldigvis blir mange saker forlikt før de når retten. Det siste året har det blitt mange forlik.
Champagne eller øl? Ja takk, begge deler.
Antall øl i uken: For få under pandemien. Det må bli flere framover.
Det siste året er det skapt debatt rundt både nye og viktige problemstillinger på feltet, og nå er han spent på den videre utviklingen etter endringsforslagene som Fougner-utvalget la frem i slutten av juni.
Annonse
– Endringene vil gi arbeidstakere et bedre vern enn de har i dag. Utvalget har sett på virksomhetsorganisering og ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, så jeg tror det kommet til å bli en spennende debatt i tiden fremover, sier han.
Backe jobbet i mange år med Norwegian-saken som ble avgjort i Høyesterett i 2018, og forteller at spørsmålene om blant annet innleie, entreprise, arbeidsgiverbegrepet og midlertidig ansettelse var blant årsakene til at Fougner-utvalget ble nedsatt året etter.
– Jeg tror dette må være en av de sakene som det har betydd aller mest for meg å være en del av. Det var min første prøvesak, og det var spennende å prosedere foran Høyesterett. Arbeidsretten er veldig engasjerende – det er så viktig og det berører så mange. De aller fleste er opptatt av hvilke regler vi har i arbeidslivet, så det er veldig givende å få mulighet til å jobbe med noe som betyr mye for folk, sier han.
– Jussbuss ble avgjørende
Da Backe var ferdig med andre avdeling på jusstudiet i Oslo, fikk han prøvd seg et år som saksbehandler i «SAG» – sosial-, arbeids- og trygderettsgruppa i Jussbuss.
– Jussbuss var helt fantastisk! Vi jobbet tett sammen, representerte klienter og forsøkte å løse utfordringer de hadde. Vi bistod blant annet i oppsigelsessaker hvor vi deltok i drøftelsesmøter og forhandlinger med arbeidsgivere, og det ga et ordentlig kick når vi klarte å få til gode resultater for klientene vi bistod, forteller han.
Christian Backes favoritter
Advokat-kjendis: Ingeborg Moen Borgeruds presentasjon av evalueringen av Oslo-politiet etter Eirik Jensen-saken ble live-dekket. Det gir kanskje en viss kjendisstatus?
Bok: Hvis det blir mye tid på kontoret er det godt å drømme seg bort med «Pelsjegerliv» av Helge Ingstad.
TV-serie: True Detective, særlig første sesong.
Podcast: Takk og lov – med Anine Kierulf.
Sommerlåt: «Everybody loves the sunshine» av Roy Ayers.
Han opplevde at Jussbuss-året la et godt grunnlag for veien videre.
– Denne typen saker er jo en sentral del av jobben som arbeidsrettsadvokat. Jeg har inntrykk av at veldig mange som jobbet med arbeidsrett på Jussbuss også har endt opp med å jobbe innenfor dette feltet senere, sier Backe.
– Nye problemstillinger i pandemien
Gjennom korona-perioden har reglene på arbeidsrettsområdet vært gjenstand for mye debatt, og han forteller om et nokså markant skille i hvilke typer problemstillinger som har preget arbeidshverdagen det siste året.
– I løpet av pandemien det skjedd ganske store endringer i hvilke utfordringer som har vært i fokus, og mange av spørsmålene som har opptatt oss har heller ingen enkle svar, påpeker Backe.
Foruten spørsmål om permittering og omorganisering, understreker han at også en rekke problemstillinger knyttet til tiltak på arbeidsplassen har fått stor oppmerksomhet.
– Her har det vært mange spørsmål som vi ikke har vært borti før. For eksempel om arbeidsgiver kan pålegge sine ansatte å gå med munnbind, om de kan måle om ansatte har feber, eller om arbeidsgiver kan kreve at det opplyses om vaksinasjonsstatus, forteller Backe.
Han er samtidig bekymret over konsekvensene som nedstengingen kan ha hatt for arbeidsmiljøet i mange bedrifter.
– Noen synes sikkert det er helt fantastisk å sitte uforstyrret på hjemmekontor, men jeg tror mange savner det sosiale på arbeidsplassen. Særlig for nyansatte må dette ha vært vanskelig, for det er jo absolutt ikke det samme når man må bli kjent med nye kollegaer på Teams og i telefonsamtaler. Fremover blir det viktig at vi alle jobber for å få opp arbeidsmiljøet igjen, understreker Backe.
– Hva er ditt syn på innføringen av koronasertifikat-ordningen?
– Jeg tror det er nødvendig med koronasertifikat i en begrenset periode for å sikre en raskest mulig gjenåpning av samfunnet. Jeg ser at flere vil kunne føle seg forskjellsbehandlet og at det er ulik tilgang på vaksiner, men jeg tror alternativet er at alle må leve med strenge restriksjoner og at samfunnet derfor holdes stengt lenger enn nødvendig. Koronasertifikatet vil jo først og fremst bli brukt i forbindelse med større arrangementer og reiser. Dette er næringer som har slitt voldsomt under pandemien og nå trenger å komme i gang igjen så raskt som mulig.
– På hvilket rettsområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?
– Regjeringen sa nylig at de ønsker å forby konverteringsterapi. Jeg klarer ikke å se at konverteringsterapi har noe som helst godt for seg, så dette synes jeg er et godt og viktig forslag. Jeg håper det går igjennom så raskt som mulig!
– Jeg synes også det er synd at rusreformen ble lagt død. Den tror jeg kunne bidratt til en mer verdig tilværelse for rusmisbrukere.
– Hvem er ditt faglige forbilde?
– I arbeidsrettsmiljøet møter jeg mange flinke folk som jeg lærer veldig mye av. Jeg jobbet lenge sammen med Tarjei Thorkildsen i BAHR, som er en kjempeflink advokat og en god læremester som jeg har satt stor pris på.
– Også Ingeborg Moen Borgerud, som jeg jobber sammen med i Arntzen de Besche, er en drivende dyktig advokat. Hun er stort sett involvert i det meste på arbeidsrettsfeltet som betyr noe, føler jeg. Hun er utrolig kunnskapsrik og har en fantastisk evne til å finne gode løsninger i kompliserte saker. Hvis jeg trenger noen å diskutere med, så er det veldig fint å kunne gå til henne.
– Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
–UEFA-toppene som nektet å lyse opp Allianz stadion i München i regnbuens farger for å vise støtte til Pride-saken. Det synes jeg var skikkelig dårlig, så de fortjener en dukkert. Med tanke på at det er svært få mannlige fotballspillere på høyt nivå som har stått fram som homofile, så har de en jobb å gjøre. Å markere Pride på en slik måte under EM ville vært et lite, men godt bidrag.
– Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
– Jeg har vært veldig glad i de jobbene jeg har hatt, og har møtt mange flinke og hyggelige kollegaer opp igjennom årene. Hvis jeg skulle gjort noe i tillegg, så tror jeg at en jobb i en av hovedorganisasjonene hadde vært veldig spennende. Der får man kombinasjonen av juss og samfunn, og man sitter tett på dem som former arbeidslivet i Norge. I tillegg vil man få en erfaring med kollektiv arbeidsrett som man ikke får mange andre steder.
– Hvis vi legger fag til side; hva brenner du for, utenom jussen?
– Jeg har ingen spesielle saker som jeg brenner ekstra mye for, egentlig, men jeg er jo samfunnsengasjert og opptatt av at ingen skal falle utenfor. Vi er veldig heldige som har et velfungerende velferdssystem som tar imot de som er i ferd med å havne utenfor. Tenk bare på hvor viktig det har vært under pandemien!
– Ellers er jeg glad i friluftsliv og jakt, men med to små barn er det ikke så lett å prioritere en uke på jakt med venner.
– Hva får deg til å le?
– Det meste av Herman Flesvig. Det er veldig mye som får meg til å le – det skal ikke så mye til! En god latter er skikkelig befriende.
– Hva er det første du skal gjøre når den normale hverdagen er tilbake?
– Jeg gleder meg veldig til den normale hverdagen er tilbake. Jeg har savnet å kunne møte kollegaer på jobb, og det å møte venner og familie uten å tenke på smittevern og antallsbegrensninger. Og så gleder jeg meg til å kunne gå på konsert uten å måtte sitte, for sittedansing er ikke helt det samme.
– Hvor går årets sommerferie?
– Vi skal på familiehytta som ligger ved Stavern, og det gleder jeg meg veldig til. Der er vi ute og fisker, bader, griller og slapper av. Da jeg var liten var vi på denne hytta i tre uker hver sommer, og også etter at jeg ble voksen har jeg tilbragt mange sommerferier der. Sommeren blir liksom ikke det samme uten. Det er et fantastisk sted som får frem sommerfølelsen uavhengig av været. Vi skal forhåpentligvis også en tur på hytta til mine svigerforeldre i Sverige. Vi har ikke sett dem på halvannet år, og for barna på tre og fem år er dette veldig lenge.
- Årets sommerferie blir altså en skikkelig hytteferie, og det synes jeg er kjempedeilig.