- Vårt arbeid fikk tusenvis av politifolk til å ta etterutdanning

STAVANGER: Arvid Sjødin er blitt portrettert i en haug aviser i år, etter at Gjenopptakelseskommisjonen avgjorde i en dissens 3-2 å gjenåpne Viggo Kristiansen-saken.

Advokat Brynjar Meling ga følgende beskrivelse av sin mangeårige kollega til Aftenposten:

Den lille raske

Navn: Arvid Sjødin (67)
Tittel: Partner

Firma: Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co

Fagområde: Strafferett

Antall timer på jobb i uken: 12 timer på hverdagene, og halvparten av det i helgene.
Antall saker i retten siste år: Rundt 100.
Champagne eller øl? Øl. Ringnes er greit!

«En forhenværende storrøyker med slitte dresser som tilbringer nettene på et knøttlite kontor med utsikt til søppelkasser, omgitt av tårnhøye papirbunker, der han slåss utrettelig mot et ignorant politi og rettsvesen.»

«Han er som besatt», la Meling til.

En overdrivelse, mener Sjødin selv. Han har i alle fall vist en sterk stayer-evne i både Birgitte Tengs-saken og i Viggo Kristiansen-saken.

I en årrekke har Sjødin forsøkt å overbevise Gjenopptakelseskommisjonen om at saken til Viggo Kristiansen måtte bli tatt opp igjen. Først på det syvende forsøket skulle han endelig lykkes.

– Du har uttalt deg kritisk om Gjenopptakelseskommisjonen. Hva er det du mener burde endres?

– Det kan ikke være slik at det holder å være jurist for å sitte der. Kommisjonen må ha noen med erfaring fra strafferett og gjenopptakelsessaker. Et felles mønster i store drapssaker som Fritz Moen-saken, Lien-saken, Birgitte-saken, og nå også Baneheia-saken – er at hendelsestidspunktet er flyttet for å passe inn med bevisene. Da vil alle bevis som kommer opp være noe som ødelegger saken. Dette må man ha evnen til å se og å finne ut.

– Kommisjonen er en helt åpenbar feil i systemet. Vi kan ikke ha en organisasjon som fatter vedtak som ikke kan overprøves. Når du som drapsdømt ikke har mulighet til å klage videre, har du ikke den samme rettssikkerheten som en som blir nektet å bygge garasje i hagen. Han kan gå til retten for å prøve sin sak. Det kan ikke han som har sittet tjue år i fengsel.

– For meg er det oppsiktsvekkende at Justisdepartementet mener at uriktige dommer skal bli stående. Hvor er drøftelsen rundt FNs sosialpolitiske artikkel 17 som sier at du ikke kan krenke privatlivets fred, eller EMK art 8, som sier at staten ikke kan pålegge en person en byrde med mindre det er nødvendig, spør Arvid Sjødin

– Baneheia-saken viser noe annet spesielt med Norge: At de pårørende har veldig stor makt, styrer prosessen, og styrer hva folk mener. Det synes jeg er veldig uheldig. Merete Smith skriver på sin blogg at true crime kan være belastende for de pårørende, men nevner ikke Viggo Kristiansen, og hans foreldre som har reist for å besøke ham i fengselet i Oslo hver tredje uke. Alt konsentreres rundt de pårørende.

– Viggo Kristiansen ble dømt i to rettsinstanser, og dere har prøvd å ta opp dommen mange ganger før, men fått nei. Hva snudde saken denne gangen, slik du ser det?
– At Gjenopptakelseskommisjonen selv innhentet nye DNA-undersøkelser fra Danmark, og at eksperten de brukte var enda klarere enn det vår engelske ekspert var, på at beviset ikke stemmer. Da forsto nok kommisjonen at man ikke kunne legge DNA-beviset til grunn.

– Hva skjer nå?
– Viggo Kristiansen kan godt gå i retten å forsvare seg, fordi det finnes ikke beviser lenger. Når DNA-beviset er borte, så sitter man igjen med Jan Helge Andersens forklaring – og den vil være lett å rive i stykker.

– Hvis du skal trekke frem et valg som ble avgjørende for karrieren din, hva var det?

– Da jeg jobbet med Birgitte Tengs-saken var det ikke vanlig at forsvareren satt sammen med klienten under avhør. Tankegangen var at man som forsvarer ikke skulle være en garanti for at det klienten sa i avhøret var riktig. Jeg var derfor ikke med på avhøret av klienten min, men fikk plutselig en telefon om at han hadde tilstått. Da visste jeg ikke hva som hadde skjedd. Men jeg skjønte ikke at det var så mye som ble utelatt fra etterforskningen. Politiet hadde holdt tilbake flere tusen dokumenter de mente ikke hadde betydning for saken.

– Jeg oppdaget at det eneste de hadde var en falsk tilståelse. Vi har brukt en av de fremste professorene på justismord, Gisli Guðjónsson, og han har dokumentert at dette dreide seg om en åpenbar gal tilståelse. Lagretten sa nei på skyldspørsmålet, men dommerne dømte ham til å betale erstatning, noe Høyesterett opprettholdt uten å innhente en ny sakkyndig. Alt som kan gjøres feil ble gjort feil i den saken.

I 2016 besluttet politiet at Kripos’ cold case-gruppe skulle se på saken på nytt. Saken er fremdeles ikke oppklart.

– Hvorfor er du ikke medlem av Advokatforeningen?
– Det handler om den samme saken. Fetteren til Birgitte Tengs må ifølge norsk rett leve med den sivile dommen mot seg resten av livet, selv om han er strafferettslig frikjent i lagmannsretten. Det skyldes en feil i tvisteloven, og fra tvistemålsutvalget. Da de lagde den nye tvisteloven, satte de en begrensning på hvor lang tid det kan gå før en sak kan gjenåpnes – ti år, og fem år for saker før 2008. Hvis man blir frifunnet i en straffesak, for eksempel drap, etter at det har gått lang tid, får man altså ikke endret den sivilrettslige dommen. Dette mener vi er i strid med internasjonale konvensjonen for sivile og politiske rettigheter.

– Jeg tok opp dette med Advokatforeningen, men fikk ikke hjelp. Da meldte jeg meg ut.

– Er det noe du skulle ønske du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
– Jeg skulle gjerne hatt mer kunnskap om avhørsteknikk slik vi fikk i Birgitte-saken og som endte med at Riksadvokaten lagde nye rundskriv og nye retningslinjer. Det resulterte i at Asbjørn Rachlew startet en etterforskning av politiets avhørsteknikk, og at flere tusen politibetjenter fikk tvungen etterutdanning. Det er ingen tvil om det var vårt arbeid som gjorde det.

– Hva er ditt syn på hvor vidt det er rett av Norge å ta i bruk koronasertifikat?
– Det har jeg ingen problemer med. Verden er urettferdig – noen får fordeler og noen får det ikke. Man kan ikke holde hele folket i fangenskap fordi noen er det.

– Hva er det første du skal gjøre når den normale hverdagen er tilbake?
– Dra til Thailand, vi har god plass der min kone og jeg. Før reiste vi minst to ganger i året. Vi bor like ved flyplassen, fra den reiser du to personer tur retur til Vietnam for 1000 kr også.

– På hvilket område bør rettstilstanden endres fortest mulig?
– Politikerne bør sette seg ned å se på Gjenopptakelseskommisjonen. Hvis de ser på alt som er feil der, vil de se at det er ikke en advokat som utnytter systemet ved å smelle av begjæring på begjæring selv om han vet det ikke er riktig – som jeg har hørt Per Willy Amundsen og Frp si. Det dreier seg om en ødelagt familie som er ødelagt av et justisdrap, det måtte vi stoppe.

– Hvis vi legger fag til side; hva brenner du for utenom jussen?
– Ikke noe spesielt, jeg liker å jobbe. Men jeg liker å reise, spesielt i Asia. Også har jeg vært på mange bilturer i Østerrike og Sveits. Det nyter jeg.

– Hvem er ditt faglige forbilde?
– Når det gjelder den type saker jeg har jobbet mye med, så er de et forbilde man aldri kan rokke ved, og det er Tore Sandberg.

–Hva får deg til å le?
– Jeg husker vi lo alle i retten da jeg forsvarte en som var tiltalt for å ha tatt fem tusen kroner fra en pengekasse. Fem vitner sa i retten at de hadde sett det. Til slutt sa sorenskriver; «Nå må du tilstå det er fem som har sett det. Så svarte han «Fem?! Jeg kan skaffe hundre personer som ikke har sett noen ting!».

– Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
– Jeg blir saksøkt hvis jeg sier det …!

– Hvor går årets sommerferie?
– Den blir innenlands – min kone venter på vaksinedose to. Vi har vurdert Sunndalsøra med den nye gondolbanen. Muligens tar vi Lexusen videre opp til Vesterålen, det tar bare to døgn. Jeg har vært mye der oppe i flere vanskelige og tunge saker, men det er kjekt å komme tilbake å se stedet på en annen måte. Et finere område finner du ikke!

– Hvor lenge skal du holde på som advokat?
– Jeg gir meg når jeg er ferdig med Viggo-saken – det kommer til å bli glimrende. Det første jeg skal gjøre da er å skrive bok om Birgitte-saken.