Vil gi kritisk tenkning større plass i juristers etterutdanning

I begynnelsen av juni kom nyheten om at jurist og nåværende organisasjonssjef i Oslo-filharmonien, Camilla Klevan, tropper på som ny direktør i Juristenes utdanningssenter (JUS) etter ti år med Torbjørn Buer i front.

Camilla Klevan (47)

• Tittel og arbeidssted: Direktør i Juristenes Utdanningssenter (JUS) fra 19. august 2024.
• Bosted: Oslo 
• Opprinnelig fra: Strømmen

Klevan har bakgrunn fra Universitetsforlaget, og har blant annet vært med på å etablere både Juridika og podkasten Takk og Lov med førsteamanuensis Anine Kierulf. Podkasten har siden lanseringen i 2020 vært en stor hit blant jurister og advokater.

Faktisk var det Klevan som den gang ringte Kierulf for å spørre om hun var interessert i å være med.

– Det har vært veldig moro å se hvordan prosjektet har blitt tatt så godt imot. Jeg fikk virkelig være med på en stor transformasjon i Universitetsforlaget, hvor det var fem ansatte som jobbet med juss da jeg begynte, og 25 personer da jeg sluttet for fire år siden, forteller hun.

– I en såpass tradisjonstung bedrift som det Universitetsforlaget er, var det utrolig gøy å se hvordan vi innenfor trygge rammer greide å dyrke frem en slags gründerspirit, legger hun til.

Ser frem til advokatmøtene

Spiriten tar Klevan med seg inn i sin nye rolle i JUS.

– JUS spiller en viktig rolle i juristmiljøet, og det oppleves meningsfullt å få bidra til å levere godt fag til juristene. For meg er dette en morsom måte å jobbe med jussen på, sier hun.

Med advokatloven som ble vedtatt i fjor, ble det innført obligatorisk etterutdanning for alle advokater – uavhengig av medlemskap i Advokatforeningen. Det er Klevan glad for.

– Riktignok har jeg selv aldri jobbet som advokat, så jeg gleder meg til å få ordentlig grep om hva advokatene trenger av kursing og faglig påfyll fremover. Det skal jeg lære masse om av mine nye kollegaer i JUS, og så blir nok samtaler med advokater i ulike deler av bransjen en viktig del av høsten for min del, forteller hun.

Bevissthet om blindsoner i rettstilstanden

– Har du et drømmekurs som du håper å få realisert?

– Det er litt vanskelig å svare på, men noe av det jeg brenner for, er viktigheten av juristers evne til å inkludere ulike perspektiver i arbeidet med juridiske problemstillinger. Vi er heldige som har en juridisk metode som fungerer som en rettesnor i de fleste sammenhenger, men jeg mener at det fort kan oppstå blindsoner hvis vi ikke er flinke nok til å utfordre etablerte perspektiver.

– Her kreves en del bevissthet, og jeg tror det er sunt å sette spørsmålstegn ved den rettstilstanden man står igjen med etter tradisjonell metodebruk. Ikke fordi systemet vi har ikke fungerer bra, men fordi det tilfører viktige perspektiver og gjør oss enda bedre. Kritisk tenkning synes jeg kan få enda større plass både i utdanning og etterutdanning, sier Klevan.

Utfordrende å avdekke fagmiljøets behov

– Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?

– Jeg har jo ikke et spesielt juridisk fagområde jeg jobber innenfor, men for oss som jobber i JUS vil nok den største utfordringen være å avdekke og møte fagmiljøenes behov i et konkurransebilde som har vokst og stadig er i endring. Samtidig som jussen endrer seg og rettskildetilfanget vokser, er omfanget av tilgjengelig informasjon blitt enormt og tilbyderne av kilder og kompetanseutvikling flere.

– Den hurtige utviklingen gjør fagmiljøene enda bedre, men den stiller også helt nye – og store – krav til en organisasjon som JUS. Det er en spennende utfordring!

– Hvem er ditt faglige forbilde?

– Som leder har jeg ikke ett faglig forbilde, men forsøker å orientere meg bredt og utfordre mine egne svakheter. Når det gjelder juss, så var jeg i Universitetsforlaget så heldig å bli kjent med et par personer som har gjort et ekstra inntrykk på meg. Magnus Matningsdal, for eksempel, en imponerende fagperson, som også er et utrolig sympatisk menneske, og som i sin gjerning viser en grunnleggende respekt for andre. 

– Også sosiolog og kriminolog Nils Christie, som med sitt budskap om nærhet og inkludering, har satt sterke spor i meg. Boken hans om skriving, Små ord for store spørsmål, anbefaler jeg for alle, ikke bare dem som skriver.

Kunne ikke se for seg å bli advokat

– Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg i din karriere?

– Jeg har jo ikke jobbet som advokat og har derfor ikke vært borti saker på den måten. Det nærmeste jeg kommer må være en sak som i 2023 gikk helt til Høyesterett. Oslo-filharmonien ble saksøkt av Tono etter uenigheter om vederlaget for fremføring av vernet musikk på konserter. Vi vant i alle tre instanser, og for meg var det spennende å få følge en sak fra «innsiden».

– Hva er den største misforståelsen om advokatbransjen?

– Da jeg ble ferdig utdannet jurist, kunne jeg ikke se for meg å bli advokat i det hele tatt. Flotte dresser og sko, penger og arbeidspress. Det tradisjonelle advokatyrket var ikke noe jeg kjente meg igjen i.

– Fordommene mine fikk jeg motbevist da jeg begynte å jobbe i Universitetsforlaget. Jeg har truffet mange advokater som har imponert meg, som møter folk på gode måter og har et genuint engasjement for faget. Selv med trange timeplaner, setter mange av tid til å bidra i fagmiljøene, til å skrive artikler og bøker, undervise på kurs og holde foredrag.

Fire uker på havet

– Hva er det viktigste å kunne i din jobb?

– Som direktør i JUS blir det aller viktigste å være en god leder for gjengen som jobber der, og sammen med dem skape gode mål, og skape engasjement og begeistring på veien. Torbjørn Buer har gjort en kjempejobb i mange år, og det er en utrolig fin organisasjon han overlater. Jeg håper at jeg også vil være en inspirerende leder som folk synes det er gøy å jobbe sammen med.

– Har du en«guilty pleasure»?

– Det er en litt nerdete ting, faktisk, men hver lørdag koser jeg meg med Jervell-kryssordet i Aftenposten. Jeg har også spilt Wordfeud i mange år. Jeg elsker å jobbe med ord og har en veldig fascinasjon for det!

– Hvor  gikk årets sommerferie?

– Vi tilbringer fire uker i seilbåten vår. Planen var å seile nedover til Tyskland, og bruke god tid på veien tilbake. Fordi alt er væravhengig, er det umulig å si på forhånd hvor langt man kommer. Det er litt av moroa på sånne turer.

– Blir du sjøsyk, da?

– Aldri!