Han gikk ut av jusstudiet med A i alle fag - prosederte for Høyesterett samme år

Tilbake i 2021 skjedde det noe helt spesielt: Mads Fredrik Baardseth (30) fikk utstedt karakterkortet sitt. Med utstedelsen ble han den første jusstudenten på ti år som gikk ut av Det juridiske fakultet med A i absolutt alle fag. Det har ikke skjedd siden.

Da Advokatbladet snakket med Baardseth om prestasjonene tilbake i 2021, måtte han skuffende medgi at han ikke satt på noen smørbrødliste for suksess.

Mads Fredrik Baardseth (30)

Bosted: Oslo

Tittel og arbeidssted: Konstituert statsadvokat – Riksadvokatembetet

Opprinnelig fra: Oslo

Fagområde: Strafferett og -prosess – samt litt godt og blandet ellers

- Jeg tror dette utgangspunktet fortsatt står seg godt, at det ikke finnes en smørbrødliste – man må finne et studieopplegg og en studiestil som passer for en selv. De rådene jeg ga da, har jeg fortsatt like stor tro på: Fokuser på å bli en god metodiker, jobb jevnt og trutt med materialet (og ikke bare lærebøkene), og ta deg litt fri før eksamen.

- Men det jeg burde ha nevnt i 2021, er viktigheten av å forberede seg godt til undervisning, særlig kursundervisning. Jeg tror det er mye læring i arbeidet forut for undervisning, og at undervisningssituasjonen kan brukes litt implisitt til å forstå om de tankene man opprinnelig gjorde seg var helt på merket eller ikke. Kanskje har man til og med tenkt bedre og lurere tanker enn kurslærer?

Jobber ved Riksadvokatembetet

Selv om de fleste arbeidsgivere trolig ville tatt en nyutdannet Baardseth imot med åpne armer, trakk Riksadvokatembetet det lengste strået da han startet som riksadvokatfullmektig etter studiet. I dag jobber han der som konstituert statsadvokat. 

- Etter å ha sett litt av verden, er jeg nå tilbake ved Riksadvokatembetet. Arbeidet her er veldig interessant og dagsaktuelt, ettersom embetet arbeider med strafferett og straffeprosess i mange fasetter. Dessuten får jeg muligheten til å gå en passe mengde i retten med interessante saker.

Det han liker spesielt godt med arbeidsplassen, er muligheten til å arbeide med prinsipiell jus i et hyggelig og inspirerende miljø, sammen med flinke kollegaer.

- Disse fortjener all den skryten de kan få.

- Hvordan husker du overgangen fra å være student til å begynne å jobbe?

- Det jeg husker helt spesielt, var hvor godt jeg ble tatt imot av alle, det var så hyggelig! Selve overgangen fra studiet gikk fint, og jeg opplevde at den juridiske ballasten jeg hadde med fra universitetet var god.

Prosederte sin første sak i Høyesterett

Hvorvidt den juridiske ballasten fra studiet var tilstrekkelig god, fikk Baardseth utforske tilnærmet med en gang. Som helt fersk riksadvokatfullmektig fikk han i oppgave å prosedere sin første rettssak. Dette i Høyesterett.

- Etter å ha jobbet i noen måneder, var jeg så heldig og privilegert å få gå med min første sak i retten. Som lidenskapelig opptatt av fag og jus, er det ikke til å underslå at dette var stor stas.

- Som sikkert alle som er i Høyesterett første gang opplever, er det mye nytt, litt spenning og en omfattende saksforberedelse som må gjøres. Like fullt liker jeg jo veldig godt å dykke i juridiske spørsmål, og heldigvis hadde jeg gode kollegaer som bød på praktiske tips og annen god støtte.

Saken gjaldt spørsmålet om rettmessigheten av en lagmannsretts silingsbeslutning etter straffeprosessloven § 321 i en straffesak, i det som tidligere ble omtalt som en seksårssak. 

- Forut for 2020 var disse sakene unntatt mulig siling i lagmannsretten, men silingsadgangen ble siden utvidet til å gjelde også seksårssakene og nevnte sak var avsilt etter den nye regelen. Saken jeg gikk med var den første saken Høyesterett i avdeling behandlet om silingsadgangen i seksårssaker, og Advokatforeningen hadde trådd inn som partshjelper.

Fem høyesterettssaker i 20-årene

Før Baardseth rakk å fylle 30 år, klarte han å få med seg ytterligere fire saker i Høyesterett, samt én i EFTA-domstolen.

- Det er ikke noe annet å si enn at det har vært veldig spennende, og at jeg har vært heldig.

- Ettersom jeg er lidenskapelig interessert i jus, er det en unik mulighet å få jobbe med saker og rettsspørsmål som er henvist til behandling i Høyesterett.

- Men alle sakene, både de jeg behandler på kontoret og de jeg fører i retten, er viktige på hver sin måte, som følge av straff som samfunnets pønale virkemiddel. Dette gjelder i alle saker, og jeg tror det er viktig å ha dette i bakhodet og i ryggmargen når man jobber i påtalemyndigheten. 

- Selv om vi stort sett bare sitter med straffesaker på jobb og i arbeidshverdagen, er ikke straffesaker hverdagskost for dem som er involvert i dem i andre roller enn som aktører.

- Folk er generelt veldig flinke

For et par uker siden ble opptakskravene til jusstudiene offentliggjort. I år som i fjor og årene før, var kravene svært høye.

Les også:

Dette er karakterene til jusstudentene

- Opptakskravene i Oslo har begynt å krype så høyt at hvis de fortsetter å stige ytterligere, så begynner de å nærme seg et så høyt nivå at jeg ikke hadde kommet inn med mine karakterer direkte fra videregående.

- Høye krav er det også ved de andre lærestedene. Selv om jeg tror karakterbasert opptak til rettsstudiet er det mest objektive og rettferdige, må jeg medgi at dette er et visst tankekors og innbyr til refleksjon.

Han tror de høye opptakskravene fra videregående er en av flere faktorer som er med på å skape et etterfølgende karakterpress også på jusstudiet.

- Ved alle lærestedene har inntakskravene blitt veldig høye, og de som starter å studere jus, har veldig gode karakterer fra videregående, og de er vant til å prestere veldig godt. Folk er generelt veldig flinke. Likevel er det ikke nødvendigvis noe sammenfall med å lykkes på videregående, og å siden få til jus.

Følte ikke på karakterpress

Selv om Baardseth fikk A i alle fag, kjente han ikke selv på et stort karakterpress.

 - Jeg var veldig heldig da jeg studerte, og utover et ønske om å lykkes, følte jeg ikke på noe usunt press.

- Dessuten studerte jeg noe jeg både var og er lidenskapelig interessert i. Jeg engasjerte meg ved siden av studiet, og var så heldig at jeg under studietiden fant mange av dem som er mine beste venner i dag. 

- For de som føler på et press, tenker du at det er en god ting?

- Karakterpress er et vanskelig tema. Litt karakterpress, eller kanskje snarere et ønske om å prestere hos den enkelte, tror jeg er unngåelig – og kanskje bra. 

- Det som er viktig for meg, er at det ikke blir et usunt karakterpress eller en usunn prestasjonskultur. Jus er og bør være gøy, og den enkelte bør ikke føle at frykten for å ikke få de karakterer man ønsker blir så overskyggende at den tar gleden fra det å studere og å holde på med jus.

- Undersøkelser viser dessverre at det er forholdsvis mange studenter som føler på et usunt press – hvilket ikke er bra. Jeg vet lærestedene er bevisste på problemet, og forsøker å bedre det. Jeg håper man ser ytterligere bedring, slik at flere får en enda bedre studietid.

Underviser ved UiO og vurderer doktorgrad

Baardseth er i dag selv en del av lærerstedene, nærmere bestemt Det juridiske fakultet ved UiO. Etter endt studietid startet han med undervisning her på deltid. Og det driver han fortsatt med.

Baardseth underviser forholdsvis bredt, både i privatrett og offentlig rett, og kommende semester holder han undervisning i både fast eiendoms rettsforhold og juridisk metodelære.

- Ellers har jeg tidligere også undervist i alt fra obligasjonsrett til straffeprosess, så jeg har en lang rekke med rettsområder som jeg interesserer meg for.

Han mener han får det beste fra to verdener når han får jobbe som universitetslektor ved siden av arbeidet ved Riksadvokatembetet.

- Jeg liker veldig godt å undervise. Det er utrolig hyggelig og faglig stimulerende, og det overrasker og gleder meg like mye hvert semester hvor mange hyggelige, flinke og engasjerte studenter jeg har.

- På sikt ser jeg vel fortsatt for meg å ta en doktorgrad, men jeg trives utrolig godt ved embetet og håper å bli der fremover. Jeg har ikke noe hastverk, og før en doktoravhandling må jeg også finne et rettsområde med en tilhørende spørsmålsstilling som jeg ønsker å skrive om. På sett og vis er det et luksusproblem.

- Er det aktuelt å jobbe som advokat i et advokatfirma, eller ser du for deg å bli i det offentlige?

- Dette er et av livets store spørsmål. Nå trives jeg veldig godt ved embetet og liker meg her, og tror for øvrig veien blir til mens man går. Det som er viktig for meg er å ha det hyggelig og morsomt på jobb, ha gode kollegaer, og jobbe med interessant og spennende jus.

- Hvordan ser arbeidshøsten ut?

- Det ser enn så lenge ut som det både blir travelt og spennende, med blant annet tre eller fire berammelser i Høyesterett, herunder et interessant spørsmål om ileggelse av omvendt voldsalarm i visse tilfeller vil stride mot tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.

- Som student skrev jeg jo masteroppgave i statsrett som vitenskapelig assistent, vel og merke om Grunnloven § 105s rekkevidde ved analogisk anvendelse. Denne interessen for statsrett er fortsatt med meg. Både Grunnloven §§ 97 og 105 er jo blant de klassiske og tradisjonelle grunnlovsbudene, med en egen aura av eviggyldighet og har i alle generasjoner med jurister vekket teoretisk interesse.

- På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

- I disse ferietider skal jeg by på et litt utradisjonelt svar her. EU har gjort mye bra for flypassasjerers rettigheter i form av forordning EF Nr. 261/2004 ved irregulære hendelser i forbindelse med flyvninger, typisk forsinkelse og kansellering. Samtidig er det forholdsvis vanskelig for reisende å håndheve disse rettighetene enkelt og effektivt mot flyselskaper, særlig utenlandske. 

- Ytterligere europeisk ensarting og mer effektive prosessuelle rettigheter for å håndheve ens materielle rett hadde derfor vært kjærkomment. 

- Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?

- Strafferetten skal speile samfunnets syn på bestemt adferd, i form av at uønsket adferd sanksjoneres med samfunnets strengeste sanksjon. Det er derfor nødvendig og riktig at straffelovgivningen i tilstrekkelig grad speiler dette, både i form av avkriminalisering og kriminalisering. Dette er en innebygget utfordring, som man ikke kommer utenom, men som man må være bevisst på.

- Hvem er ditt faglige forbilde, og hvorfor?

- Ingen nevnt, ingen glemt, svarer jeg overordnet – for det er mange som bør omtales.

- Like fullt må jeg nevne tidligere høyesterettsdommer Clement Endresen, som jeg, helt siden jeg var student, synes har en helt bemerkelsesverdig tankeklarhet, språkføring og juridisk metode.

- Min nærmeste sjef ved Riksadvokatembetet, Runar Torgersen, må også nevnes, både som en helt fremragende jurist, men også som en veldig hyggelig person og en veldig viktig person for min faglige utvikling.

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?

- Min første sak i Høyesterett. Jeg tror det for mange er noe helt spesielt med sin første sak, og slik var det også for meg.

- Hva er den største misforståelsen om advokatbransjen?

- Om enn kanskje ikke en misforståelse, men hvor mange flinke og hyggelige folk som jobber i bransjen. Det er viktig å ikke glemme det, selv om enkelte saker i media kanskje overskygger denne dimensjonen litt.

- Hva er det viktigste å kunne i din jobb?

- Jeg tror det er mange egenskaper som er viktige. Utover gode juridiske ferdigheter, mener jeg det er viktig å være åpen og uten forutinntagelser.

- Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

- Hva hadde du ønsket å bli om du ikke ble jurist?

- Hva ville du blitt?

- Jeg tror svaret ville overrasket noen, men siden spørsmålet ikke opprinnelig ble stilt, får det forbli en hemmelighet.

- Hva er din guilty pleasure?

- Det er mange! Rød Cola bør og må nevnes, gjerne på glassflaske, men det er egentlig bare en pleasure uten noen guilt overhodet. Høy musikk på kontoret mens jeg jobber også.

- De renere guilty pleasurene er vel The Voice Norge og Love Island UK. Hadde du spurt mine venner hadde listen utvilsomt blitt mye lenger òg.

- Hvor går årets sommerferie?

- Deler av sommerferien er allerede unnagjort, og den store komponenten var en tur til Tokyo. Den amerikanske kokken, reise- og matskribenten Anthony M. Bourdain omtaler et førstebesøk til Tokyo som:

“I often compare the experience of going to Japan for the first time, going to Tokyo for the first time, to what Eric Clapton and Pete Townshend—the reigning guitar gods of England—must have gone through the week that Jimi Hendrix came to town.

You hear about it. You go see it. A whole window opens up into a whole new thing. And you think, What does this mean? What do I have left to say? What do I do now?"

- Det var en skikkelig opplevelse. Turen skriver seg inn på en liste over ferieopplevelser jeg virkelig husker, både tankemessig, matmessig og kulturelt.

- Resten av ferien går det stort sett i jobb, men like fullt står en liten svipptur til Italia og en liten spontantur til Faro i Portugal på tapetet. Og ikke minst noen helger på fjellet.

Les også:

- De beste fra videregående får ikke A hos oss, de fleste får C eller D

En fersk studie viser at kommende jusstudenter har for høye forventninger til fremtidige karakterer. Geir Woxholth, professor ved UiO, sier at mange ikke har den nødvendige samfunnsinteressen, og at jusstudiet kan bli en sjokkartet opplevelse.