Tror det kan komme gode ting ut av korona-krisen

Schjødt-partner Thomas Nordby har denne våren vært aktuell som prosessfullmektig i et mye medieomtalt søksmål finansiert av det sveitsiske søksmålsfondet Nivalion.

Nordby representerer investor Leif Håkon Strøm, som har tatt ut søksmål mot tre departementer som har ansvar for Mattilsynet, med krav om mellom 120 og 150 millioner kroner, etter at Mattilsynet nektet Strøm tillatelse til å eksportere kongssnegler til utlandet.

Søksmålet er blant annet omtalt i Fiskeribladet og i Dagens Næringsliv.

Søksmålsfondet Nivalion stiller med åtte millioner kroner til advokatutgifter, og dersom Strøm vinner, tar søksmålsfondet en såkalt multippel av dette beløpet i betaling.

Det var Thomas Nordby som foreslo å ta i bruk søksmålsfond-muligheten, har Strøm fortalt til DN.

I dette sommerintervjuet forteller Nordby mer om denne formen for søksmålfinansiering, om hvorfor han frykter statsnasjonalisme, om hvorfor han valgte sitt spesialområde, og om hvem han kunne tenke seg å gi en ufrivillig dukkert.

- Genial prosess

- Hva er et søksmålsfond?

- Et søksmålsfond er rett og slett et fond som alene investerer i søksmål. Det er som alle andre fond, som investerer i produkter de tror skal skape verdi. Prosessen er like enkel som den er genial: Det finansier sakskostnadene i et søksmål. Det kan både finansiere sakskostnadene for saksøkers advokat, og motpartens tilkjente sakskostnader. De gjør en investeringsbeslutning på linje med andre investeringsbeslutninger, og behandler en rettsprosess som et verdipapir som kan generere avkastning, sier Thomas Nordby.

Hovedregelen er at søksmålsfond investerer i i budsjetterte sakskostnader, og krever en multippel av det tilbake i gevinst. Det er særlig to ting de er opptatt av, fortsetter Nordby.

- At beløpet saksøker krever er så høyt at de er sikre på at de ikke tømmer kontoen og at saksøker ikke sitter igjen med noe. Det betyr at de ikke investerer i en sak med mindre det er ti gangeren av finansieringsbeløpet som kreves i erstatning.

- Videre går de ikke inn og får, som i USA, en «cap» av erstatningsbeløpet. Det vil si at de ikke skal ha en prosentandel av erstatningsbeløpet, bare en multippel av investeringen.

Mener amerikansk modell ikke bør bli lovlig i Norge

- Hva er den praktiske forskjellen mellom disse to fremgangsmåtene?

- I USA kan advokatene selv tilby seg å ta omkostninger, og bare hvis søksmålet vinnes får de en prosentandel av erstatningsbeløpet. Dermed sitter advokater med en mye større interesse i et utfall. Vi vil jo også gjerne vinne saken, men Schjødts økonomi blir ikke noe bedre om vi vinner. Den amerikanske modellen er ikke lovlig i Norge - og sånn bør det forbli, sier Nordby.

Hils på Thomas Nordby

Alder: 49

Arbeidssted: Partner i Schjødt

Bosted: Oslo

Opprinnelsessted: Nittedal

Sivil status: Gift, fem barn

Han forteller at han for over ti år siden hadde sitt første møte med et britisk søksmålsfond som var blant de første i bransjen.

- Allerede da var jeg fascinert av modellen. Samtidig må det sies, måtte Gud forby flere søksmål! Kongsnegl-saken endte opp som et søksmål etter over ett år i dialog.

Det interessante med søksmålsfinansiering er om fornuftige søksmål, som ellers ikke ville kommet til domstolen på grunn av omkostningene eller vanskelige risikovurderinger, ser dagens lys, understreker han.

- Du kan spørre om man kanskje vil se flere usunne søksmål. Jeg tror ikke det. Husk på at disse søksmålsfondene ikke kaster penger etter deg. Tvert imot. Det er sjelden jeg har sett et selskap gjøre så grundig juridisk og økonomisk due diligence som Nivalion gjorde før de gikk inn i kongsnegl-søksmålet.

- Tror du vi vil se mange søksmål i kjølvannet av pandemien?

- Jeg tror ikke det. Når valget er mat på bordet eller søksmål er valget enkelt. Mitt inntrykk er at virksomhetene som er sterkt berørt kjemper en kamp for å overleve, og at de møter stor forståelse hos forretningsforbindelser og myndigheter. Og er det først vilje til å få til en løsning er ikke et søksmål veien å gå.

- Ingen kan klare seg alene

- Er det risiko for at vi får en utbredt søksmålskultur med høye erstatningskrav mellom privatpersoner og selskaper uten midler til å betjene kravene?

- Nei. Husk at man aldri vil få finansiering for et søksmål som går utenfor norsk tradisjonell erstatningsrett. Vi har ikke noen tradisjon her for å saksøke hverandre for astronomiske summer. Norsk praksis, med Høyesterett i spissen, anerkjenner det rett og slett ikke. Og da vil ingen heller finansiere det.

Thomas Nordby har i en årrekke jobbet med tvisteløsning innen sivile saker, spesielt innenfor konkurranserett, offentlige anskaffelser og energirett. Han jobber også med internasjonal tvisteløsning og har vært styremedlem ved Institutt for voldgift og alternative tvisteløsning ved Oslo Chamber of Commerce. Nordby har også prosedert mange saker i EFTA-domstolen og i EU-domstolen.

- Hvorfor valgte du den retningen du jobber med?

- Lenge før jeg tenkte på å studere juss var jeg svært opptatt av EU som et fredsprosjekt bundet sammen av felles økonomiske interesser som skulle gjøre landene så avhengig av hverandre at alle ville tape på en konflikt. Jeg ser med gru på fremveksten av statsnasjonalisme, også i Norge.

- «Make Norway great again» kommer nok som et slagord i neste års valgkamp, men hvem kan klare seg alene? Ingen - ikke en gang USA. Så EU-samarbeidet formet min retning, først i EFTA-domstolen og senere Regjeringsadvokaten og privat praksis. Det er et fag som er fullt av politikk, prinsipielle spørsmål, strategi, utfordrende juss og mange domstolsprosesser – en perfekt faglig kombo.

Mener fysisk samhandling er viktig

- Hvordan har du og Schjødt blitt påvirket av korona-krisen?

- Schjødt er et fullservicefirma, så jeg kan svare på det kort og godt - noen avdelinger har fått mer å gjøre, noen mindre. Som alle er vi berørt, men vi jobber som alltid hardt og målrettet for klientene og skal hjelpe dem gjennom denne krisen også. Nå er vi tilbake med alle mann på dekk, og jeg får inntrykket av at alle er glade for å være tilbake.

- Men det er jo ikke nødvendigvis slik i alle virksomheter. Telenor har sagt at alle som vil fortsette på hjemmekontor kan gjøre det. Det er en interessant tanke for noen virksomheter, men i advokatfirmaer, som er kunnskapsbedrifter, er det enormt viktig å ha interaksjon.

Men det er ikke alle selskaper som behøver å ha sine ansatte på kontoret, medgir han.

- De kan ha gode grunner til å oppfordre til å ha hjemmekontor. Hvis en tredjedel av dine ansatte sitter hjemme, sparer du enormt mye penger. Men tenk også på hva du sparer i miljøbelastning. Man kan kanskje klare seg med kapasiteten til dagens kollektivtransport, for eksempel, hvis mange jobber hjemmefra. Det er mange dimensjoner ved koronakrisen, kanskje kan det komme noe godt ut av det.

Formet av psykisk helsevern-sak

- Hvilken sak har du lært mest av i din karriere?

- Det har vært mange store saker som involverer viktige prinsipper og økonomiske interesser. Og alle er med på å forme meg som advokat. Men om jeg skal trekke frem en sak er det en av de første jeg hadde hos Regjeringsadvokaten. Det var en sak om psykisk helsevern med en pasient som var omtrent på min alder og hadde vært innlagt i hele sitt voksne liv. Det gjorde et veldig inntrykk på meg å høre historien. Som oss andre hadde han ambisjoner og drømmer.

- Generelt tenker jeg ofte at det skiller lite mellom menneskers skjebner, og at vi er tjent med å stoppe opp fra tid til annen og sette pris på det vi har.

- Hvilken paragraf står ditt hjerte nærmest?

- Som veldig mange jurister svarer jeg på rappen grunnloven § 100 om ytringsfriheten. Ytringsfriheten er selve fundamentet i et demokratisk samfunn, og viktigere enn noensinne fordi demokrati er ferskvare – se bare på den tragiske utviklingen i Ungarn og Polen.

- Men når du først spør vil jeg også slå et slag for konkurranseloven §§ 10 og 11 med forbud mot konkurranseskadelig atferd. De kommersielle virksomhetene i samfunnet er selve lokomotivet for den økonomiske utviklingen, og uten en fri og rettferdig konkurranse ville vi ikke ha sett oppstart av nye virksomheter og økonomiske vekst.

Fingrene i jorda

- Hvis vi legger fag til side; hva brenner du for utenom jussen?

- Først og fremst mine fem barn! Men også lesing og løping, og med lydbok får jeg to i en. Nylig har jeg hørt Dostojevskis Forbrytelse og Straff - et monumentalt verk!

- Jeg brenner skikkelig for mat og kultur, og hjemme hos oss er det stadig et okseben eller to på komfyren, for jeg elsker å lage god kraft. Og takket være min fantastiske kone Anne Sofie har jeg også lært meg å sette skikkelig pris på å jobbe i hagen – det er meditasjon. Hun har dessuten lært meg at det kan være greit å stikke fingrene i jorden av og til.

- Hva er det første du skal gjøre når den normale hverdagen er tilbake?

- Er det sikkert at vi vil ha det helt normalt igjen? Det kan hende vi ønsker noen endringer. Men noe jeg utvilsomt ikke vil endre på er å kunne gi noen klemmer og håndtrykk.

- Hvem fortjener en ufrivillig dukkert og hvorfor?

- Polens president Andrzej Duda som gjennom sine reformer angriper rettsstaten. Uavhengige domstoler er en grunnleggende forutsetning for frie og demokratiske samfunn.

Kritisk til permitteringsordningen

- Hvilken debatt har engasjert deg mest denne våren?

- Kanskje ikke en debatt, men utvilsomt korona. Jeg er også bekymret for økonomien. Myndighetene har gjort veldig mye bra, og skal ha all ære for at smittespredningen i Norge har vært under god kontroll, sier Nordby.

Han mener likevel at Norge har gjort en tabbe med permitteringer.

- De som driver kommersiell virksomhet, og må skaffe mat på bordet selv, har en stor plass i hjertet mitt. Jeg forstår ikke hvorfor Norge valgte en permitteringsordning fremfor en ordning med støtte til lønnsutbetaling. Permitteringsløsningen førte til at 400.000 ble sendt til NAV med forbud mot å jobbe. Staten har sagt: «Du er permittert, du skal hjem, og du får ikke lov til å jobbe.»

- I Danmark sa staten «vi betaler lønnen din, men du skal være tilgjengelig, selv om det kanskje ikke er noe å jobbe med». Poenget er at hvis du har en sånn ordning skjer det kanskje ikke en produktivitetseksplosjon, men det skjer mer enn ingenting. I Norge skjedde det ikke noe, fordi de permitterte ikke fikk lov til å jobbe. Det var et veldig uheldig valg.

En løsning med støtte til lønnsutbetalinger ville ha ført til at arbeidstakerne i alle fall gjorde noe, påpeker han.

- Og ikke bare det, men de ville ha følt at de bidro i større grad. Frisørene kunne for eksempel ha gjennomført etterutdanning med nettkurs, restaurantene oppgradert menyen, rørleggeren hatt en online-service og så videre. Og vi ville ha sikret at vi mye raskere kom tilbake til hverdagen og ikke mistet noen på veien tilbake.

- Hvor går årets sommerferie? Måtte du endre de opprinnelige planene?

- Vi er på vårt sommerparadis på Grindholmen utenfor Sandefjord hver sommer, så det er enkel logistikk og ferieplanlegging.

- Hva er ditt beste tips til kolleger som skal på Norgesferie i år?

- Kysten er unik, men også innlandet har veldig mye å by på – det er et vakkert kulturlandskap og mange spennende steder å besøke.

GJENNOM HELE FERIEN KAN DU LESE SOMMERINTERVJUER MED ADVOKATER FRA HELE LANDET HER!