- Advokatbransjen har stilt veldig opp for Ukraina 

36-åringen fra Bergen er allerede en av de «gamle» på Stortinget. Tolv år har han sittet der til nå. Faktisk røper han til Advokatbladets utsendte at det mer enn én gang er blitt påpekt at han fremstår eldre til sinns enn hva alderen skulle tilsi.

– Men det føles ikke sånn. Det er bare sånn jeg er. Jeg er opptatt av de store systemiske tingene – og av å restaurere gamle jagerfly fra 2. verdenskrig, sier han.

Inntrykket han gir enkelte av å ha et gammelt sinn, virker ikke å komme helt uten grunn. Han liker for eksempel å lese om «the Founding Fathers of the United States», og på fritiden arbeider han med en liten bok om den amerikanske grunnloven. Han er i det hele tatt veldig fascinert av historie. «To do»-listen føres på en tavle på kontoret. Til dessert spiser han helst skillingsbolle med melk til, eller jordbær.

Og så er han opptatt av konstitusjonelle spørsmål. En personlig seier var da hans eget forslag om å grunnlovsfeste domstolenes uavhengighet enstemmig ble vedtatt på Stortinget ved navneopprop i vår.

– Det må være litt stas og rammer rundt en grunnlovsendring. Det var et fint øyeblikk. Det morsomme er at man kan sitte og tolke de ulike ja-ene. Du har de entusiastiske ja-ene og så har du de resignerte ja-ene, og så har du de som svarer mer sånn «Ahh.. sukk.. jaa». De som like gjerne kunne ropt «javel da».

Reformspurten

For tiden leder Frølich kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er som sjefskontrollør han trives best.

– Folk sier at det passer til meg, men jeg vet ikke om det er en fornærmelse eller et kompliment. Jeg liker å sørge for at det er orden i sysakene.

Som sjefskontrollør har han hatt mye å gjøre. Aksjekjøp og habilitet er to sentrale stikkord her. I løpet av tiden på Stortinget, har han også arbeidet både med advokatlov og domstolreform. I tillegg kommer altså grunnlovsvernet av domstolenes uavhengighet.

– Det var så dramatisk som et grunnlovsforslag kan bli. Det var bokstavelig talt en kamp mot klokken. Da det skulle leveres måtte jeg løpe gjennom Oslos gater for å levere det til ekspedisjonskontoret på Stortinget. Domstolkommisjonen, som jo beredte grunnlaget for dette, skulle levere noen dager etterpå. Vi jukset litt og jeg fikk se på anbefalingene i forkant. Da snakker vi kun et par timer fra jeg fikk se forslagene til jeg tenkte at dette var så bra og så viktig at vi var nødt til å fremme det som grunnlovsforslag.

– Jeg satte meg ned på kvelden. Jobbet gjennom natten. Spurtet til Stortinget dagen etter, og leverte forslaget klokken 07:55. Fem minutter før fristen. Og dette var bare begynnelsen. Å få kolleger på Stortinget til å skjønne viktigheten av forslaget, var den virkelig store fjellbestigningen.

100 millioner til Ukraina

Etter at russiske styrker startet sin fullinvasjon av Ukraina, grunnla han organisasjonen «Fritt Ukraina».

Foreløpig er over hundre millioner kroner samlet inn. I praksis betyr det blant annet nær 22.000 plagg, 189 kjøretøy, over sju hundre overvåkningsdroner og seksti generatorer og påhengsmotorer. Selv har Frølich ti turer ned til krigssonen bak seg, og arbeidet er ikke over ennå.

– En ting er at det kjekt for meg å ha fått hjulene i gang, men det sier en del om hvor mange fine folk det er rundt i dette landet. Advokatbransjen har stilt helt utrolig opp. Det er eventyrlig. Særlig de største, forteller han. «»

– Jeg vil nevne Wikborg Rein, Schjødt, Wiersholm, Thommessen, Selmer og Elden. I tillegg er det andre advokatfirmaer som på ulike måter har bidratt. Det er helt enestående, og jeg blir nesten rørt av å tenke på det. En ting er at de redder liv på frontlinjen, men de redder også demokrati og prinsippet om Ukrainas suverenitet, slår Frølich fast.

Blodfan av Brann

Frølich er pendlende tobarnsfar. Det blir en del kveldsarbeid med alle disse sideprosjektene, «men hva skal man gjøre når man har fritid på en hybel i en pendlertilværelse», som Frølich selv sier. Skal han virkelig slappe av, er det bare én ting som gjelder: Brannkamper.

– Det er det gøyeste jeg vet. Jeg har en sommerplan om å se Brann spille bortekamp i Europa. Jeg er i kategorien blodfan. Sånn på ekte, understreker han.

Tilfeldig er det nok ikke. Bergenser som han er. Ei heller er det tilfeldig at han ble jurist – slik som både faren, farfaren, søsteren og broren. Selv kunne han ikke tenke seg å studere noe annet. Faktisk rakk han å samle skit under neglene i seks måneder som advokatfullmektig før han fikk plass på Stortinget.

Om han en dag skal ha ny jobb, er ikke advokatvirket en fremmed tanke. Blir det retrett til advokatbransjen, kan han få godskrevet tiden på Stortinget som jussrelevant, men kun seks måneder.

– Man jobber noen år med å endre grunnloven i kongeriket, og så må man senere begrunne hvorfor det er jussrelevant. Jeg humrer litt av det.

Liker forretningsjuss

– På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

– Jeg er veldig tilhenger av rusreform. At den forrige regjeringens rusreform ikke ble innført, er en tragedie. Det har gjort at hele politikken står i limbo på det feltet. Arbeiderpartiet gjorde en historisk feil ved å blokkere den. Ellers vil jeg når som helst stemme ja til fullverdig EU-medlemskap.

– Hvis du skulle blitt advokat, hvilket fagområde ville du jobbet med?

– Det ville fort blitt forretningsjuss. Man kan bruke det til å bygge ting og det synes jeg spennende. Jeg liker mest det strategiske arbeidet.

– Hvem er ditt faglige forbilde, og hvorfor?

– Johan Giertsen er jeg veldig glad i. Han er professor i selskapsrett i Bergen. Han er juridisk interessant og habil å diskutere med, men han har også andre spennende interesser på siden. Han er en av de fremste ekspertene på meningsmålinger, for eksempel. Giertsen er både snill, reflektert og kontrollert, men på fotballkamp mister han det fullstendig. Det er veldig gøy. Erik Holmøyvik har jeg også veldig sansen for. Han var veilederen min under masteren.

– Hva er den største misforståelsen om advokatbransjen?

– At jurister bare pugger lover. Det, og at Stortinget liksom har fire måneders ferie, er noe av det mest idiotiske jeg hører.

– Hva er det viktigste å kunne i din jobb?

– Som norsk politiker nå, er nok det viktigste å være anstendig. Å være ryddig. Nå har kravene til politikerne blitt veldig høye. Hvert feiltrinn blir både kontrollert, oppdaget og hengt ut. Et minstekrav er at man opptrer etterrettelig. Deretter er det å være snill. Det mener jeg. Uansett hva man gjør eller mener, må man være snill.

– Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

– Kan Ukraina vinne krigen? Spoiler alert: Ja!

– Hva er din guilty pleasure?

– Å spille dataspill. Det gjør Jens Stoltenberg også, for øvrig.

– Hvor går årets sommerferie?

– Det blir stort sett norsk sommer. Det er det beste som finnes.