- Barn skal ikke bak murene

Cecilie Nakstad er et velkjent navn blant forsvarsadvokater. Like før sommeren ble hun valgt inn som nytt medlem i Advokatforeningens hovedstyre på vegne av Forsvarergruppen.

– Noe av det viktigste er at man må være synlig og samlende, og minne øvrigheten på vår viktige samfunnsrolle som advokater, sier hun om hovedstyres arbeid fremover.

Nakstad brenner for unge lovbrytere. Rettere sagt for at unge lovbrytere ikke skal havne i fengsel, men heller følges opp på andre måter. Den siste tiden har det kommet forslag om å øke bruken av ungdomsfengsler. Det synes Nakstad er en dårlig idé.

– Noen ungdommer er mistenkt for, eller gjør noe som er så alvorlig at de må i fengsel for en periode, men dette er ytterst få. I dag har vi åtte fengselsplasser for ungdom - og de bør kun benyttes i de aller alvorligste sakene. Nå har man begynt å fengsle barn også i saker der jeg mener man bør finne alternativer. Jeg tror likevel ikke at løsningen er å bygge flere ungomdsfengsler. Man må hele tiden være bevisst på at barn ikke skal bak murene.

– Du tror ikke at flere ungdomsfengsler vil redusere behovet for bruk av vanlig fengsling for mindreårige?

– Bare i en liten periode, før listen blir lagt lavere for fengsling, og også disse blir fylt opp. Ulempen med for mange plasser i ungdomsfengsel er at fengsling av barn vil sitte løsere. Da vil man lett si «jaja det er ikke så farlig, de skal jo bare i et ungdomsfengsel». Det er ikke veien å gå, mener hun.

– Hvordan har forsvarere blitt påvirket av koronakrisen?
– Vi som forsvarere har merket det spesielt godt, i alle funksjoner; når klientene våre har blitt pågrepet og under avhør, vi har merket det i fengslingsmøter, at fengsler ble stengt, og etter hvert på fengselsbesøk når fengslene åpnet, og på kontakten med klienter generelt. Besøk i arresten etter pågripelse er en viktig del av vår jobb.

– Det var en periode der vi aldri kunne vite hva vi måtte iføre oss under besøk. Noen dager krevdes fullt verneutstyr, andre ganger munnbind og noen ganger ingen tiltak. Jeg tror dette er en nokså fjern hverdag for advokater som er i andre bransjer. Som andre har vi også merket det på arbeidsplassen, for det ble en bråstopp av nye, men også pågående, oppdrag i en periode som forårsaket bekymring.

– Måtte dere gjøre fengslingsmøter digitalt?
– Jeg har vært med på alle varianter! Jeg har vært med på fengslingsmøter hvor vi har møtt på videolink fra arresten iført verneutstyr, fra hjemmekontor med dårlig lyd, der klienten var på link fra fengsel og aktor, tolk og dommer satt på hver sitt hjemmekontor. Noen ble tatt over telefon fordi teknikken sviktet og andre ble skriftlig behandlet.

LES MER OM ADVOKATFORENINGENS NYE HOVEDSTYRE:

Trude Marie Wold fra Vesterålen blir ny nestleder i Advokatforeningen

– Hva er en sak du har lært mye av?
– Man lærer mye nytt i hver eneste sak, men den såkalte Vollen-saken, hvor en 15 år gammel jente ble dømt for å ha drept miljøterapeuten, satt seg. Dette var den første saken som endte med forvaring av en mindreårig i Norge. I den saken lærte man noe nytt nesten hver dag.

– Hvilken paragraf står hjertet nærmest?
– Straffelovens § 33 om begrenset bruk av fengselsstraff for unge lovbrytere. Jeg er som sagt opptatt av at unge lovbrytere ikke skal ende opp i fengsel, men det har dessverre skjedd en utvikling de siste årene, der flere mindreårige har blitt fengslet.

– Ungdomsfengsler ser i pressen ut som et enormt pengesluk. Kan du forklare hvorfor?
– Ungdomsenhetene er spesiallaget for at det er barn som skal være der. Det består av femti prosent fengselsbetjenter, og femti prosent miljøterapeuter. Det er lagt opp for skole, og for å være mer som et hjem enn fengsel, med en håndplukket stab. Det er helt klart verdt pengene. Når samfunnet velger å fengsle barn, har man også et ansvar for å ivareta dem som barn.

– Fag til side, hva brenner du for utenom jussen?
– Det er sånne spørsmål som viser at man jobber altfor mye! Akkurat nå prøver jeg å redde pinnedyrene til sønnen min. Det er de eneste kjæledyrene han får lov til å ha.

– Hvordan redder man et pinnedyr?
– Det må jo være et av de vesenene det er lettest å holde i live, men jeg syntes de ser litt slappe ut! Jeg er litt redd for at de ikke får nok vann, så jeg driver og vanner i buret. De er ikke så små en gang, de er ganske store og ekle.

– Hva er det første du skal gjøre når den normale hverdagen er tilbake?
– Ta en langhelg i utlandet, en storby kanskje. Det er så mange steder i verden, så jeg vet ikke hvor en gang. Men det har jeg nok god tid til å tenke på.

– Faglig forbilde? Sist gang sa du Tor Erling staff...
– Kommer ikke unna ham! Men jeg vil også fremheve Halvard Helle. Han er en briljant jurist på de fleste områder, og i tillegg har han en variert bakgrunn, blant annet som journalist. Han er en svært god taktiker og har alltid et svar, uansett hva spørsmålet gjelder.

– Stjel en advokat fra et konkurrerende firma?
– Da vil jeg ha Halvard tilbake!

– Hvem burde få seg en ufrivillig dukkert?
– Jeg er ikke tilhenger av slike straffemetoder, men tar gjerne en frivillig dukkert selv.

– Er det en sak i nyhetsbildet som har engasjert deg?
– Litt kjedelig å si Covid-19, men jeg sier det likevel. Debatten rundt strafferettspleien opplevde jeg som til dels preget av panikk, der ønsket om effektivitet kunne ført til at viktige rettsprinsipper ble kastet over bord.

– Har man gjort nok for å hindre det?
– Der syntes jeg advokatstanden har vært flinke, stått på og lyktes i å hindre at en del rettssikkerhetsprinsipper ble satt til side, men samtidig kommet med konstruktive innspill.

– Har du måttet endre ferieplanene?
– Jeg tilbringer hver sommerferie på hytta på Hvaler, så sommerferien blir akkurat som planlagt.

– Har du noen tips til kolleger som skal feriere i Norge?
– Hold hodet kaldt! Ellers er jeg veldig glad i Finnmark. Jeg bodde der da jeg var liten, og det er en landsdel som bør fremheves mer. Dette er en god tid for å kjøre opp dit.

LES FLERE SOMMER-INTERVJUER HER!