Berit Reiss-Andersen blir spesialrådgiver i Norges Røde Kors

Den 11. juli fyller Berit Reiss-Andersen sytti år. Ved årsskiftet var hennes periode som leder av Nobelkomiteen over, og rett før sommeren ble hun takket av som leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. 

Og snart pakker hun sammen sakene sine i Advokatfirmaet Andenæs, der hun har arbeidet de siste årene sammen med sin gode venninne Ellen Holager Andenæs, og et knippe andre advokater.

- Jeg har tenkt på det lenge. Jeg har vært helt sikker på at jeg ikke ville drive advokatkontor til jeg stuper. Så, etter å ha tenkt på flere muligheter, tok jeg kontakt med Røde Kors og spurte om de var interessert i å ansette et menneske som snart fylte sytti. 

- De spurte de meg, hva kan du? Så sa jeg, jeg er som en potet, kan dere lage en potetjobb til meg? De gjorde de, så nå skal jeg begynne der i en åtti prosents stilling som spesialrådgiver, forteller Reiss-Andersen.

Ut av Høyesterett for siste gang

Advokatbladet møter henne til frokost i et bakeri rett ved Oslo tinghus. Hun kommer noen minutter for sent fordi hun har gjort yoga.

- Beklager, men jeg kan ikke hoppe over øvelsene mine. De siste par årene har jeg tatt yoga-øvelser i et kvarter hver morgen, uansett. Jeg er blitt så utrolig mye mykere, det er så deilig. Du burde prøve!

Det er en tid for alt, og nylig hadde hun sin siste sak i Høyesterett.

- Da jeg var ferdig med saken, tok jeg ordet, først og fremst for å takke for meg. Jeg har prosedert der i tretti år. Dommerne ble litt perplekse da jeg tok ordet og snakket om meg selv. Men de smilte vennlig, og dommer Indreberg kvitterte med en hyggelig takk tilbake. Det var ganske overveldende å skulle avslutte noe som har vært så viktig for meg.

Noen dager senere var hun i Høyesterett på en mottagelse i forbindelse med at dommer Kristin Normann gikk av for aldersgrensen.

- Da jeg gikk ut av høyesterettsbygningen etterpå, tenkte jeg at nå, nå har jeg vært her for siste gang. Jeg har vært fast forsvarer der, jeg har sittet i kontaktutvalget for advokatene, og i flere andre utvalg, men nå, sa jeg til meg selv, nå har jeg ikke mer her å gjøre. Det var rart. Jeg blir rørt når jeg snakker om det.

Fast forsvarer siden 1997

Men ikke bare det: 5. juli har hun sin siste forsvarervakt i tingretten. Hun er en av de advokatene som er oppnevnt uten tidsbegrensning, slik alle ble før januar 2006.

- Jeg tror jeg ble fast forsvarer i 1997, sier hun.

- Hver sak gjelder et menneske man tar ansvar for , men som advokat har man også en større oppgave. Den er å beskytte, bevare og utvikle systemet vi har. Advokatens oppgave er også å utfordre, det er viktig. Vi skal være uavhengige av alle, også vår egen klient, når det kniper, selv om det er klienten som er oppdragsgiver. Hvis vi ikke gir et godt, uavhengig råd, blir vi bare som en papegøye som sier det klienten vil høre. Da blir klienten underinformert.

Siden hun begynte som politiadvokat i 1983 har hun alltid hatt et overordnet syn på advokatrollen.

- Mange sier at juss er et langt og tørt studium, og det er det jo, jeg skal ikke motsi det. Men jeg har alltid følt at studiet ga meg en innsikt i hvordan samfunnet henger sammen. Jeg har alltid hatt denne litt politiske innfallsvinkelen.

Å være advokat er litt større enn bare en jobb, syns hun.

- Vi er en av byggesteinene i rettsstaten, og dette gir oss et særlig ansvar. De siste ti årene har verden utviklet seg i en mer udemokratisk retning. Det er særlig to angrepspunkter; journalistene og rettsstaten og alle dens funksjoner; altså uavhengige advokater, domstoler og påtalemyndighet. Det er disse to, journalistene og rettsstatens utøvere - som balanserer mot den politiske makten - som er de første angrepspunktene for enhver aspirerende diktator. 

Sentralt lovutvalg

Elden-advokat Bernt Heiberg har nå overtatt som leder i lovutvalget for strafferett og straffeprosess.

- Utvalget dekker de rettsområdene som kanskje i størst grad reiser rettssikkerhetsspørsmål. Strafferetten regulerer maktbruken i samfunnet, og forsvarerens oppgave er å hindre misbruk av makt. Og så er vi vel ett av lovutvalgene som produserer flest høringssvar. I min periode har det ikke kommet et veldig stort rush av nye lover, men min forgjenger Halvard Helle, som ledet utvalget gjennom hele koronaperioden, hadde veldig mye å gjøre. Da gikk hele lovutvalget på høygir. 

Men nå altså, etter sommerferien, venter nye utfordringer. I Røde Kors skal hun blant annet arbeide med humanitærretten og menneskerettigheter.

- Jeg skal arbeide både langsiktig og konkret. Det er en del traktatarbeid som opptar Røde Kors, jeg skal bistå juridisk, og ikke minst med kommunikasjon. Jobben utformes når jeg har begynt, og jeg må bevise at jeg er nyttig for dem, sier hun.

Hun har lenge hatt lyst til å jobbe med noe som kombinerte hennes erfaringer.

- Ikke bare rendyrket juss, men politisk relaterte spørsmål, kommunikasjon og strategisk utvikling, samt betydningen av dialog, mellommenneskelig forståelse, og verdien av å være nøytral for å nå frem til alle mennesker, og ikke minst å sivilisere krig. Røde Kors' verdier er ikke så veldig ulike Nobel-verdier, så jeg føler meg på hjemmebane, sier Reiss-Andersen.

Etikk og høyteknologiske våpen

Men hun har masse å lære før hun tar fått på den nye jobben, medgir hun.

- Jeg har fått en lang leseliste som jeg skal pløye meg igjennom i løpet av sommeren. 

Et av dokumentene som står oppført der, har den tunge tittelen ICRC position on autonomous weapons system.

ICRC står for International Committee of the Red Cross.

- Det handler om såkalte killerroboter og sånne ting, altså våpen som ikke er underlagt full menneskelig kontroll. FNs generalsekretær og ICRC mener at det er behov for nye, rettslige argumenter knyttet til disse spørsmålene. 

Etiske utfordringer knyttet til høyteknologiske våpen er altså et av spørsmålene hun skal konsentrere seg om i sommer.

Et annet er behovet for en manual om hvordan man skal opptre i væpnede konflikter til havs.

- Det er mange problemstillinger knyttet til vern av sivile i krig og konflikt. I internasjonal skipsfart er veldig mange fartøyer utsatt for angrep, er de som angriper, sivile eller stridende? Hvilket handlingsrom har et sivilt handelsskip overfor folk som angriper fartøyet? Det er denne type problemstillinger.

- Det er veldig spennende og aktuelle spørsmål å sette seg inn i. Jeg synes at Røde Kors burde få eldreprisen for å ansette meg. De driver i alle fall ikke med aldersdiskriminering.

Brenner for det internasjonale advokatfellesskapet

Hun har ingen planer om å gi fra seg advokatbevillingen med det første, og skal fortsette i sitt verv i den internasjonale advokatforeningen IBA, og i styrevervet for European Lawyers in Lesvos (ELIL).

- Jeg sitter i IBAs såkalte Bar Issues Commission, som omhandler spørsmål som angår advokatforeninger, og ble nylig valgt til First Vice Chair i denne kommisjonen for en toårsperiode. Jeg reiser til Mexico i høst for å delta på den internasjonale IBA-konferansen. 

- Det er en fantastisk gjeng med mennesker jeg arbeider sammen med. Jeg føler veldig sterkt for å fortsette å ha den utsiktsposten til det som rører seg internasjonalt.

Hun har vært aktiv i IBA i en årrekke.

- Det gir jo for det første et globalt perspektiv på advokatprofesjonen, men også et globalt perspektiv på rettsstatsutfordringene. Mye av det jeg holder på med i IBA kan også være relevant for Røde Kors-arbeidet, også på grunn av kontaktflaten til alle verdensdeler. En velordnet rettsstat er grunnleggende for å beskytte mennesker, og for demokratiet. IBA har dessuten egne faggrupper på nesten alle områder, så nå skal jeg begynne å se litt nærmere på humanitærretten.

- Bør norske advokater i større grad engasjere seg i IBA?

- Ja, i aller høyeste grad. De fleste advokater i Norge har dessverre bare erfaring med den markedsplassen som skapes i tilknytning til IBA-kongressen. Jeg skulle ønske at de i større grad deltok på arrangementer og diskusjoner som belyser rettssikkerhetsspørsmål og spørsmål knyttet til menneskerettigheter, og utallige fagfelt. En litt bredere horisont er ikke skadelig.

Propper i erstatningssystemet for uberettiget forfølgning

Så over til de faste spørsmålene. På hvilket område bør rettstilstanden endres fortest mulig?

- Statens Sivilrettsforvaltning må endre saksbehandlingsreglene! Det tar vinter og vår å få utbetalt erstatning, fordi politiet skal uttale seg om kravet før de behandler saken. Politiet lar saken ligge både ett og to år før de sender den videre. Som i all saksbehandling burde politiet kun få en frist for å uttale seg, og klarer de ikke det innen fristen, skal kravet avgjøres uansett. 

- Slik dette fungerer i dag, så undergraves rettighetene til den som mener å ha et krav mot staten.

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg i din karriere?

- Det er mange saker jeg aldri glemmer. Det som gjør at du aldri glemmer dem, er til syvende og sist den menneskelige faktoren. Som forsvarer ser man mange tragedier, selvfølgelig, men også en fantastisk storhet og mot.

En tragedie satte spor

- En sak jeg har lyst til å trekke frem, fordi den har mange elementer, er Transocean-saken. Den var en så stor tragedie for en rettskaffen, anonym revisor i Stavanger. At han ble tiltalt i Transocean-saken var den største tragedien som kunne ramme ham. For meg handler saken om hvor farlig det er å forhåndsdømme, og å drive en etterforskning som skal bekrefte en teori, snarere enn å være uavhengig og objektiv. Selv om oljenæringen stod mot staten i saken, så var det likevel en David mot Goliat-sak. Det endte bra til slutt, og Økokrim trakk sin ankesak.  

-Saken pågikk i vel ni måneder. Lenge nok til at to forsvarere fødte barn rett etter den var ferdig, herunder min fullmektig, Siri Ross Wessel. Vi var et helt utrolig bra lag.

- Har du jobbet noe pro bono i år?

- Jeg jobber pro bono hele tiden, når rettshjelpssatsen ikke strekker til og klienten trenger deg. Vi som arbeider som forsvarere, driver Robin Hood-virksomhet. Jeg har også klienter som betaler godt, men som forsvarer jobber man alltid noe pro bono. Du knepper jo ikke igjen munnen og sier at dette kan jeg ikke svare på, fordi tiden du som advokat får betalt for er ute, eller slenger på røret hvis klienten ringer deg fra fengselet og ber om råd.

Identifiseres med klienten

- Hva er den største misforståelsen om advokatbransjen?

- At advokaten personlig mener det samme som klienten mener. Jeg tror folk har vanskelig for å se forskjell på det å forsvare en klient og det å identifisere seg med klienten. Enkelt ganger kan det være advokater som bidrar til den misforståelsen.

Men kan jeg svare to ting? Advokatenes viktigste jobb er å gi rettsråd for at klienten skal gjøre det som er lovlig. Advokater jobber ikke for at klienter skal kunne sno seg unna rettsregler, det er en stor misforståelse.

Hva er det viktigste å kunne i din jobb?

- Å tenke.

- Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

- Hva skulle det være? Jeg synes du spør og graver om alt.

- Hva er din guilty pleasure?

-Tidligere har jeg svart at min guilty pleasure er rømmegrøt, men jeg har mange! Jeg er veldig glad i «pleasures».

Til barndommens drømmefjell

- Hvor går årets sommerferie?

- Det eneste jeg har planlagt i sommer, og noe jeg gleder meg veldig til, er at jeg skal på fjelltur, på Saltfjellet. Der var jeg mange ganger med min far og mine søsken som barn, da vi bodde i Fauske. Nå skal søsteren min og jeg ta turen dit. Jeg har ikke vært der på nærmere seksti år, men jeg har et minne om et sted med reinflokker. 

- Vi skal gå i fjellet, og vi skal spise møsbrømlefse. Da kan du snakke om «guilty pleasure». Det er en stor lefse stekt på takke, og så smøres en krem kokt på geitost og melk utover lefsa, og så har man på smeltet smør og rømme, bretter den som en konvolutt, og river den i biter som dyppes i sæterrømme. Det er sykt godt, og har sikkert førti tusen kalorier eller noe sånt. Jeg har gjort litt research, og funnet ut at de har den på menyen på jernbanestasjonen i Fauske. Så dit skal vi!

- I slutten av august er jeg invitert til å holde foredrag på Gulatinget i Gulen kommune, der de skal markere landslovsjubileet. Jeg skal snakke om hvordan Magnus Lagabøtes landslov ble grunnlaget for rettsstaten i Norge. Det er en bitteliten kommune, men skal ha en stor festival over en helg, og det kommer masse mennesker dit som skal snakke om det som skjedde for 750 år siden. Det blir spennende.