Are Stenvik går inn i sine siste uker med hovedkvarter på Tjuvholmen.Foto: Jonas Fosaas
Klar for Høyesterett: – Det er utvilsomt drømmejobben
Til høsten er det duket for et nytt kapittel for Are Stenvik, som trer inn i rollen som dommer i Høyesterett. I dette sommerintervjuet forteller han om forventningene til embetet, barndomsdrømmen om å bli bonde, Il Tempo Gigante-saken og lokal sommerpils i Østfold.
Tidligere i år ble Are Stenvik (57) innstilt til stillingen som dommer i
Høyesterett for tredje gang. Denne gangen tronet han øverst på listen, og ble utnevnt til
embetet sammen med Thom Arne Hellerslia.
– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på jobben i
Høyesterett, sier Stenvik.
Annonse
Til høsten vil han bytte ut den elegante blådressen og et av
landets mest moderne og transparente advokatkontor på Tjuvholmen, med den
prestisjetunge sorte og burgunderrøde dommerkappen i det ærverdige Høyesteretts
hus.
Han er klar for et nytt eventyr. Det har han vært lenge.
– Det er noe jeg har hatt i bakhodet i mange år. Min
erfaring fra tiden som voldgiftsdommer er at rollen som den objektive,
lyttende, åpne og resonnerende dommeren er minst like spennende som den
argumenterende advokaten, sier han.
Tror embetet vil passe ham godt
Overgangen medfører et brudd med BAHR, Stenviks følgesvenn
siden han gikk ut av jusstudiet. Karrieren startet med fire og et halvt år som
fullmektig og advokat i firmaet, før han jobbet som stipendiat,
førsteamanuensis og professor ved Universitetet i Oslo fra 1996 til 2010.
Are Stenvik
Alder: 57
Opprinnelig fra: Kolbotn
Fagområde: Immaterialrett
Antall timer på jobb i uken:
Veldig varierende
Antall saker i retten siste år: Syv
I 2011 var det duket for retur til BAHR, hvor han har vært
partner siden.
– Det er en tid for alt. Å kunne innta rollen som dommer i
Høyesterett, hvor man jobber med de helt prinsipielle sakene, vil være
interessant, utfordrende og passe min faglige legning. Jeg tror min brede
juridiske kompetanse og varierte bakgrunn vil komme godt til nytte, sier han.
Selv om han vil savne flere deler av advokatrollen, mener
han tiden er inne for å bevege seg over til den andre siden av bordet.
– Det er en form for spenning knyttet til rettssaker som
advokat, både hvordan sakene utvikler seg, men også den spenningen man opplever når
man venter på resultatet. Denne følelsen vil jeg ikke oppleve på samme måte i
rollen som dommer. Samtidig vil jeg heller ikke oppleve oppturene og nedturene
man også kan erfare som advokat, dersom man vinner eller taper en sak.
Bratt læringskurve
Den nybakte høyesterettsdommeren regnes som en av landets
ledende advokater innen immaterialrett. Syv ganger har navnet hans stått øverst
på Finansavisens liste over Norges beste advokat innenfor fagfeltet
immaterialrett og media. Han var også tidligere leder av Advokatforeningens
lovutvalg for immaterial- og markedsføringsrett.
Reisen med opphavsrett, patenter, varemerker og design
startet på 1990-tallet da Stenvik entret arbeidslivet som fullmektig i BAHR.
– Jeg hadde veldig lite forkunnskaper, og hadde ikke begynt
å interessere meg for immaterialrett på den tiden. Jeg husker fremdeles min
første sak på begynnelsen av 90-tallet, da jeg skulle sette meg inn i patentet
og finne ut hva saken dreide seg om. Jeg forstod virkelig ingen ting, og måtte ta
privattimer hos en kjemiprofessor på Blindern for å få hjelp. Gradvis forstod
jeg mer og mer, forteller Stenvik.
Siden har han både jobbet med, og undervist i,
immaterialrett.
– Det som er spesielt med patent, som jeg har jobbet
spesielt mye med, er at man får den fascinerende interaksjonen mellom juss og
avansert teknologi. Innen opphavsretten har man en tilsvarende interaksjon, men
med kunstfaglig kompetanse fremfor teknologi. Det er svært spennende å jobbe så
bredt med jussen.
Bondedrømmen
Å bli dommer i Norges øverste domstol, var ingen
barndomsdrøm for Stenvik. Han hadde helt andre drømmer. Tilfeldighetenes sti
tok han dit han er i dag.
– Da jeg var mindre, ville jeg bli bonde. Det virket veldig
tiltalende for meg å kunne ha en så variert arbeidshverdag.
Det viste seg likevel å bli vanskelig for Stenvik å oppfylle
bondedrømmen.
– Jeg kommer ikke fra gård og har bare jobbet som gårdsgutt,
så det var ikke lett for meg å bli bonde. Det var langt utenfor min rekkevidde
å kjøpe en gård, så da måtte jeg se etter noe annet.
Heller ikke da Stenvik bestemte seg for en mer akademisk
retning, var juss det opplagte valget.
– Jeg søkte også økonomi på BI, men kom ikke inn. På det
tidspunktet var jusstudiet åpent, så da ble det juss.
Teft for snekring
Til tross for en jobb hvor det er hjernen som står for
mesteparten av kroppens arbeid, er han glad i å holde seg fysisk aktiv. Han har
verken ti tommeltotter eller særlig ro til å slappe av på fritiden.
– Jeg snekrer mye, og kunne fort også endt opp som snekker.
Det største prosjektet jeg har hatt må nok ha vært mitt første hus, som jeg
bygget store deler av selv. Jeg erkjenner at jeg er en amatør, men jeg klarer å
få til ganske mye.
Også på treningsfronten er han ivrig. Det er langrenn som opptar
mesteparten av tiden.
Stenviks Favoritter
Bok: «Ut og stjæle hester» av Per
Petterson.
TV-serie: For tiden den britiske
krimserien «Happy Valley».
Podkast: Urix
Sommerlåt: Bysommer av Lillebjørn
Nilsen
Sommerdrikk: Det smaker veldig godt med et glass øl i varmen
etter en innsats med fysisk arbeid. Jeg foretrekker den lokale pilsen fra
Mysen, «Slakteren».
– For meg handler det om tilfredsstillelsen ved å få
teknikken til å fungere, og følelsen av å bruke omtrent hele kroppen. Selvfølgelig
er det også flotte naturopplevelser å erfare, men mye av gleden er knyttet til
selve skigåingen.
– Utfordrende å forklare kompliserte fenomener
– På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest
mulig?
– Loven om arbeidstakeroppfinnelser er i alle fall moden for en
revisjon. Både arbeidslivet og den teknologiske virkeligheten har endret seg
mye i løpet av de mer enn femti årene loven har vært i kraft.
– Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?
– Den største utfordringen er antakelig å forklare
kompliserte, tekniske fenomener på en enkel og forståelig måte for juridiske
dommere.
– Det kan være alt fra komplisert organisk kjemi og kjemiske
reaksjoner til teknisk utstyr på havbunnen. Først må man jobbe mye for å
forstå det selv, før man gyver løs på oppgaven med å formidle det på en forståelig
måte for en dommer som møter på disse tekniske detaljene for første gang i sitt
liv. Det er en krevende øvelse.
– Jussen har sine begrensninger
– Hvem er ditt faglige forbilde?
– På akademisk side tenker jeg på min veileder Birger
Stuevold Lassen. Fra advokatyrket, vil jeg trekke frem min gode kollega og
læremester Gunnar Sørli, som har lært meg alt jeg kan om å være advokat.
– Begge er eminente på sine fagområder. Jeg har alltid søkt
de mulighetene jeg har hatt til å jobbe sammen med folk som jeg oppfatter som
flinkere enn meg selv, nettopp for å kunne lære av dem. Lassen og Sørli er to
personer jeg har hatt glede av å jobbe med, og som har lært meg veldig mye.
– Hva skulle du ønske du visste om advokatyrket da du var
student?
– Som fersk jurist trodde jeg jussen hadde større betydning
på mange måter, også for utfallet av saker. Etter hvert har jeg lært at jussen
har sine begrensninger, og at det er mye annet som påvirker utfallet av en sak
– alt fra bevis og bevisvurdering til de psykologiske aspektene. Det er
momenter som i realiteten har stor betydning. Dette var det ingen som fortalte
meg da jeg var student.
Drømmen om Høyesterett
– Har du tatt et valg i din karriere som du har angret på?
– Nei.
– Hva er drømmejobben for deg?
– Det er den jobben jeg har fått nå – dommer i Høyesterett.
Embetet medfører en kombinasjon av en fantastisk interessant saksmengde, en
spennende arbeidsform og trivelige kolleger. Det vil bli lærerikt og spennende.
Utvilsomt drømmejobben.
– Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt
i din karriere?
– Den første saken jeg tenker på er saken om opphavsretten
til Il Tempo Gigante fra Flåklypa Grand Prix.
– For det første var det en sak som var veldig viktig for
klienten, fordi den hadde å gjøre med opphavsrettighetene etter Kjell Aukrust,
som var hele fundamentet for stiftelsens virksomhet. Videre gjaldt saken veldig
interessante juridiske spørsmål om vernet for bearbeidelser av åndsverk.
– Vi vant saken i tingretten, før vi tapte i lagmannsretten.
Det gjorde det enda mer tilfredsstillende da vi lyktes i å snu resultatet i
Høyesterett, som opphevet lagmannsrettens dom. Senere vant vi omkampen i
lagmannsretten. Det var en veldig spennende tvist.
Sommeridyll i Indre Østfold
– Hvem i Norge fortjener en ufrivillig dukkert?
– Stakkarene som er overopphetet i sommervarmen. Ellers kan
de som vil, gjerne hoppe i sjøen for min del.
– Hva er din guilty pleasure?
– Min største lidenskap er å gå på ski, rett og slett. Men
jeg blir ikke særlig skyldbetynget av å snakke om det. Britiske krimserier er
vel kanskje det nærmeste jeg kommer en guilty pleasure.
– Hvor går årets sommerferie?
– Det blir på hytta vår i nærheten av Mysen i Indre Østfold,
med et lite avbrekk i Sverige for min datters bryllup. Jeg tar gjerne en tur på
hytta på Sjusjøen også, men mesteparten av tiden blir tilbrakt i Østfold.
Tvisten dreide seg om hvem som hadde opphavsretten til bilen
Il Tempo Gigante: Aukruststiftelsen, som forvalter arven etter Kjell Aukrust,
eller Caprino Filmcenter, som forvalter arven etter Ivo Caprino.
Det nærmere spørsmålet var hvorvidt berg- og dalbanen «Il
Tempo Extra Gigante» i Hunderfossen Eventyrpark, som ble utviklet i samarbeid
med Aukruststiftelsen, utgjorde en krenkelse av opphavsretten til bilen «Il
Tempo Gigante» fra filmen Flåklypa Grand Prix – den mest sette norske filmen
gjennom tidene.
Bjarne Sandemose, som jobbet i Caprino Filmcenter AS, hadde
konstruert filmbilen basert på en tegning av forfatteren av Flåklypa-bøkene,
Kjell Aukrust. Det var enighet om at Sandemose hadde tilført elementer som var
beskyttet av opphavsretten som bearbeidelse etter åndsverkloven. Imidlertid var
partene uenige om hva denne bearbeidelsen konkret omfattet.
I første runde i lagmannsretten fikk Caprino Filmcenter AS
medhold i sitt krav om opphavsrettskrenkelse. Men Høyesterett opphevet senere
lagmannsrettens dom, som følge av at den opphavsrettslige bearbeidelsen i
filmbilen var det kunsthåndverksmessige uttrykket med høy grad av finish som
Sandemose ga bilen, og at disse trekkene ikke var etterlignet i Hunderfossens
berg- og dalbane.
Høyesterett kom også til at Caprino Filmcenter ikke kunne
nekte Aukruststiftelsen og Hunderfossen å bruke navnet Il Tempo Extra Gigante.