– Resultatene uteblir når mangfoldsfokuset i bransjen mangler oppriktighet

I mai 2021 ble advokatfullmektig Uzma Bhatti i Grette intervjuet i Advokatbladet i forbindelse med hennes etterlysning av konkrete tiltak for å få flere med minoritetsbakgrunn til å gjøre karriere i advokatbransjen. Ett år har gått, og bransjen står fremdeles i stor grad fast i fjorårets status quo, mener hun.

– Mitt inntrykk er at enkelte engasjerer seg i debatten fordi de føler seg politisk og moralsk forpliktet til å delta. Mangfold i advokatbransjen er en slik debatt. Dette gjelder alle minoriteter – også kvinner, skeive og personer med funksjonsvariasjoner, for å nevne noen. Mennesker må få lov til å være hvem de vil uten at dette skal gi dem en følelse av utenforskap.

Uzma Bhatti (42)

• Opprinnelig fra: Strømmen
• Fagområde: Entrepriserett, Offentlige Anskaffelser, Avtalerett
• Antall timer på jobb i uken: Varierer veldig, vanskelig å si noe konkret!
• Antall saker i retten siste år: To rettsmeklinger og en hovedforhandling
• Champagne eller øl? Champagne

– Jeg tror nok de fleste er enige i hvordan virkeligheten bør være, men de færreste tar ordentlig tak i problemet. Målrettede tiltak uteblir. I stedet for å handle, velger man i stedet å pusse på et glansbilde som fremstår korrekt fra utsiden. Det er feil ende å begynne i dersom det er oppriktighet bak intensjonen om å endre realiteten, sier Bhatti.

Hun har siden 2018 vært gjesteforeleser i avtale- og anskaffelsesrett ved Høyskolen Kristiania, og kom til Grette fra stillingen som leder for juridisk enhet i Infranord Norge, som bygger og vedlikeholder jernbaner. Hun har også lang erfaring som juridisk fagansvarlig i Statnett, og som rådgiver i det som tidligere het Fornyings- administrasjon og kirkedepartementet.

Ut mot intetsigende retningslinjer

De som er opptatt av sine begrensede rammer må forstå hvilken påkjenning slike holdninger påfører de som ikke passer inn i disse rammene, understreker hun.

Nå etterlyser Bhatti konkrete handlingsplaner for å bedre mangfoldstatistikken i advokatfirmaene.

– Hvorfor er mangelen på mangfold i advokatbransjen fremdeles en realitet når så mange hevder at de ønsker en endring? Ledelsen i selskapene må ta et større ansvar, og forstå hvilken posisjon de sitter i når det gjelder det holdningsskapende arbeidet internt i bedriften.

Ledelsen kan utarbeide policy og interne retningslinjer så mye de vil, men hvis dette ikke følges opp i praksis vil ingen reelle endringer skje, understreker Bhatti.

– Det er egentlig ikke så mye som skal til for å iverksette tiltak med god effekt, så lenge man sørger for at endringene blir synlige i den faktiske arbeidshverdagen. Til sammenligning: Det hjelper selvsagt ikke at firmaet heiser Pride-flagget og endrer symbolet på profilbildene sine én måned i året, hvis man ikke slår ned på diskriminering og ukultur de resterende elleve månedene. Det er bidraget i hverdagen som gjelder for den enkelte som rammes, og hvert eneste bidrag – stort eller lite – betyr noe, forklarer hun.

– Bør konfrontere skepsis og fordommer

Bhatti mener intervjuprosessen i forbindelse med nyansettelser er en gylden mulighet for firmaet til å skape endringer og utvide horisonten.

– I slike prosesser bør man sørge for å tilrettelegge for mer åpne holdninger til hvem man innkaller til intervju. Det er ikke dermed sagt at intervjuprosessen må resultere i at man ansetter en person med minoritetsbakgrunn, men jeg tror mange arbeidsgivere er uvitende og har en iboende skepsis til det som er nytt og annerledes som de har godt av å få konfrontert.

Fordommer og skepsis vil ofte bli ufarliggjort når man faktisk møtes ansikt til ansikt og får mulighet til å utfordre sine egne holdninger, påpeker hun.

– Det finnes så mange dyktige kandidater med minoritetsbakgrunn som aldri får mulighet til å vise hva de er gode for. Det er nok få arbeidsgivere som tenker over den kampen som en stor del av de med minoritetsbakgrunn har lagt bak seg for å komme dit de er i dag. De har ikke tilstrekkelig kunnskap til å sette seg inn i hva som faktisk kreves for å klare det.

– Jobber dobbelt så hardt for tillit

Mange arbeidsgivere vil nok dra nytte av en perspektivendring når det gjelder potensialet som kan ligge i det å ansette en person med en annen bakgrunn, mener Bhatti.

– Når en person med minoritetsbakgrunn først blir vist den tilliten som de i utgangspunktet fortjener, men som de av erfaring ikke har kunnet ta for gitt, så tror jeg de aller fleste vil imponere. Det er ikke unaturlig at man vil jobbe dobbelt så hardt og sørge for å prestere ekstra godt når man vet at man starter i motbakke som følge av de forutinntatte holdningene som eksisterer blant så mange arbeidsgivere, forteller hun.

Hun har tro på at den yngre generasjonen, som har vokst opp i et mer internasjonalt miljø, vil påta seg et større ansvar i arbeidet for økt mangfold i bransjen.

– Likevel er det synd at hele generasjoner nærmest må fases ut for at minoritetene skal få den plassen de fortjener. Selv om jeg er forventningsfull til utviklingen, er jeg samtidig redd for at vi vil fortsette den samme diskusjonen også neste år.

– For meg er det viktig at de unge jusstudentene med minoritetsbakgrunn ser at det er noen som fastholder fokus på problemstillingen på deres vegne, og forsøker å bane vei for at det kanskje skal bli noe enklere for de som kommer etter. Man må ikke gi opp! Vi vil møte flere nederlag, men det viktigste er at man ikke lar noen andre definere hvem man er og hvor man vil, understreker Bhatti.

Bhatti har siden 2018 vært gjesteforeleser i avtale- og anskaffelsesrett ved Høyskolen Kristiania, og kom til Grette fra stillingen som leder for juridisk enhet i Infranord Norge, som bygger og vedlikeholder jernbaner. Hun har også lang erfaring som juridisk fagansvarlig i Statnett, og som rådgiver i det som tidligere het Fornyings- administrasjon og kirkedepartementet.

Opplevde svak veiledning på jusstudiet

– Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
– Jeg skulle nok gjerne tatt litt mer bevisste og målrettede karrierevalg under studietiden, kanskje. For å ta de riktige valgene må man være klar over hvilke valg man faktisk har, mulighetene som ligger i hvert av disse valgene, og hva slags veiledning man behøver for å komme dit. Denne veiledningen var svak og noe utilgjengelig på jussen under min studietid.

– Jeg har likevel tatt beslutninger som har vært riktig for meg og det angrer jeg ikke på. Jeg mener for øvrig at svake og dårlige beslutninger også er en del av læringsprosessen i livet. Det er ingen som seiler gjennom livet uten å trå feil. Det viktigste da er å lære av feilen og se fremover. Det meste ordner seg, og nederlag er ikke varig.

– Hva brenner du for, rent faglig?
– Det å kunne forelese for mine studenter ved Høyskolen Kristiania, og i tillegg levere gode resultater for mine klienter i enkeltsaker. Det er ikke mye som er mer tilfredsstillende enn en klient som ser hvilken innsats som legges ned for et best mulig resultat for saken. Det er drivkraft og verd arbeidet.

– Ditt beste tips til en ung jusstudent som ønsker å bli advokat?
– Jobb målrettet og fokuser på dine egne mål. Ikke la deg bli distrahert eller påvirket av andres valg, men la deg inspirere. Jeg anbefaler også å søke relevant arbeidserfaring tidlig. Det er en fordel å kunne bruke jussen i praksis under studietiden slik at du kan tilby noe mer enn vitnemålet i intervjuprosesser. Vitnemålet alene definerer ikke hvor god advokat du vil bli.

Fremdeles preget av vonde barnevernssaker

– På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?
– Rettsikkerheten til barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Det er altfor dårlig kartlegging av enkeltindividets behov og tilrettelagt handlingsplan. Det er gjentagende alvorlige brudd i saker hvor mangelfull handlingsplan og rapportering gir alvorlige konsekvenser for barn som allerede er i en særlig sårbar situasjon.

Bhattis favoritter

• Advokat-kjendis: Den amerikanske menneskerettighetsadvokaten Steven R. Donziger som har kjempet en kamp for urbefolkningen og bønder i Ecuador mot Chevron i Lago Agiro – oljefeltsaken som har forårsaket store helse- og miljøskader på befolkningen. Han har påtatt seg stor personlig risiko ved å stå i denne kampen mot Chevron. Donziger har som en følge av en mektig og korrupt motstander blitt fratatt advokatbevillingen, blitt satt i husarrest og i tillegg sonet en kortere fengselsstraff. Jeg har stor respekt for medmennesker som har mot til å stå opp mot urett alene
• Bok: The Race To The Top - (Structural Racism And How to Fight It) skrevet av den britisk-pakistanske aktoren Nazir Afzal
• TV-serie: Gomorrah (Italiensk mafiaserie)
• Podcast: Casefile True Crime
• Artist: Lola Jane
• Sommerlåt: Smooth av Carlos Santana

– Hvem er ditt faglige forbilde?
– Advokat, politiker og tidligere førsteamanuensis Ole Steen Olsen. Han var foreleser i erstatningsrett og min veileder under studietiden. Det var alltid fullt hus på forelesningen hans og mye latter. Han har en fascinerende formidlingsevne og fikk en unik kontakt med studentene i salen. Han vant undervisningsprisen så mange ganger at det til slutt ble en rutine – men velfortjent!

– Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?
– Mine første saker om rettferdsvederlag i Bufdir for adoptivbarn, barnehjems- og fosterhjemsbarn som ble utsatt for grove fysiske, seksuelle samt psykiske overgrep av omsorgspersoner. Disse sakene kan fremdeles prege meg når jeg tenker tilbake på ondskapen barn som allerede er i en sårbar situasjon kan bli utsatt for av voksne. Det var en krevende realitet å forholde seg til rett fra skolebenken.

Ville alltid bli advokat

– Hvis du skulle valgt et annet yrke enn advokat, hva ville du blitt?
– Jeg ønsket å bli advokat siden barndommen og har valgt riktig profesjon for meg. Hadde derfor ikke valgt noe annerledes i dag.

– Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
– Ledere som fremdeles holder seg passive og unngår å iverksette målrettet tiltak for mangfold og inkludering i advokatbransjen. Skjult diskriminering som bevisst holdes i gråsonen er ufint.

– Hva får deg til å le?
– Jeg finner humor i det meste og det er viktig for meg. Mine to barn på ni og syv år er hovedfaktoren for mye latter i hverdagen! De har så mye personlighet begge to. Vi tuller og ler mye sammen.

– Hvor går årets sommerferie?
– Planen var at vi skulle tilbake til Dubai, men grunnet usikkerhet avventer vi. Det blir derfor familieferie til Danmark og Cala Mesquida, Spania. Jeg gleder meg til å lese bøker, trene, være ute på sjøen i båt og bare være tilstede sammen med familien.