– Verden ser veldig annerledes ut på den andre siden

1. juni overtok Camilla Selman driften av landets nest største offentlige advokatkontor. I fjor hadde kommuneadvokaten i Oslo 192 rettssaker og 397 rådgivningssaker fordelt på rundt 30 ansatte advokater.

Selman er det man kan kalle en ekspert på arbeidsrett, forvaltningsrett og prosedyre. Hun fikk møterett i 2007, og har tilbragt rundt 14 år hos kommuneadvokaten både i Oslo og Bærum. Selv bedyrer hun at hun aldri har hatt noen plan for hva hun skal bli når hun blir stor – og det har hun for så vidt ikke ennå heller.

– Jeg har bare gjort ting jeg synes er morsomt. Jeg begynte å jobbe i skattelovavdelingen i Finansdepartementet. Skatt var gøy og det var en bra arbeidsplass, men jeg trivdes ikke så godt med arbeidsformen i departementet. Da jeg var i permisjon med mitt andre barn søkte jeg jobb som fullmektig hos kommuneadvokaten i Oslo fordi jeg ville prøve å jobbe nettopp som advokat. Her ble jeg i nesten 12 år rett og slett fordi det ikke var noen grunn til å slutte. Jeg likte meg så utrolig godt, forteller Selman til Advokatbladet.

– At jeg kom tilbake hit handler nok til syvende sist om at det er her jeg føler meg mest hjemme.

Utenom arbeidslivet på et offentlige advokatkontor, har hun også brukt rundt åtte år som partner i Hjort og senioradvokat i Wiersholm. Ifølge Selman ga det henne noen viktige perspektiver på advokatvirket.

– Når valgte du hvilken retning du ønsket å jobbe med, og hva drev deg?
– Jeg har ikke bestemt meg for min retning, men foreløpig synes jeg dette er gøy. Jeg liker variasjonen, og så er jeg glad i rettsaker, og bredden setter jeg pris på.

– Hvis du skulle skiftet spesialitet i jussen, hva ville du ha valgt da?
– Da hadde jeg hatt lyst til å prosedere saker som handler om produktetterlikninger. Eksempelvis var det en sak i Høyesterett for en del år siden om tripp trapp-stoler. Å kunne bruke rekvisitter for å vise likheter og forskjeller, og å gjøre noe annet i retten enn bare å snakke om juss, tror jeg hadde vært gøy.

– Hvordan har du (og kontoret ditt) blitt påvirket av korona-krisen?
– Vi har måttet jobbe hjemmefra, og det gjør mye med arbeidsmåten. Samtidig har det påvirket hvilke saker vi har. Mange rettssaker ble utsatt, spesielt i mars og april. Istedenfor å gå i retten jobbet vi med konsekvensene av virusutbruddet. Både saker som mange advokater har hatt, slik som hva viruset betyr for kontrakter og arbeidsforhold, men også saker om kommunens spesielle posisjon fordi den har kompetanse etter smittevernloven. Hva kan kommunen gjøre og hvilke tiltak kan kommunen innføre.

– Tror du vi vil se et ras av søksmål i kjølvannet av pandemien?
– Det er vanskelig å vite. Det er jo ofte sånn at når krybben er tom, bites hestene. Når det er dårlige tider, blir det gjerne flere rettssaker. Samtidig er det ofte sånn at en krise som rammer alle, gjør folk rausere og samholdet sterkere. Av den grunn kan man håpe det ikke blir så mange saker, men det vil jo tiden vise.

– Hvilken sak har du lært mest av i din karriere?
– Det er spesielt to saker jeg vil nevne, hvor jeg har sittet på motsatt side av det jeg vanligvis gjør. Det har vært veldig lærerikt. Jeg har hatt mange barnevernssaker for kommunen, men i Hjort hadde jeg en barnevernssak for foreldre. Det var veldig nyttig å se disse sakene fra den andre siden, og å jobbe opp mot barnevernet som representant for foreldrene. Det samme opplevde jeg når det gjaldt arbeidsrett. Jeg har stort sett representert arbeidsgivere, men en gang representerte jeg en lærer som var beskyldt for å utøve vold mot elever. Verden så veldig annerledes ut fra denne lærerens ståsted.

– Når man representerer kommunen, prøver man intellektuelt sett å forstå motparten, men det er noe annet når du faktisk opplever det, møter de fortvilte foreldrene eller den fortvilte arbeidstakeren. Det gir noen perspektiver. Det er alltid lurt å ta en snartur til den andre siden for å se hvordan det er der.

– Hva er det vanskeligste med å være advokat, synes du?
– At jobben er så morsom at den har en tendens til å spise opp hele livet ditt fordi den er artig, krevende og potensielt altoppslukende. Det kan være vanskelig å finne den rette balansen mellom det å være advokat og resten av livet.

– Og det beste da?
– At man lærer nye ting hele tiden, og at man møter veldig mange spennende og interessante mennesker.

– Hvilken paragraf står ditt hjerte nærmest?
– Det er andre ting som står meg nærmere enn paragrafer, men jeg velger offentleglova § 3 om at forvaltningens saksdokumenter i utgangspunktet er offentlig for alle. Det er viktig for demokratiet og for et velfungerende samfunn.

– I forslaget til ny advokatlov foreslås det å opprette et offentlig søkbart register over advokater som er felt i disiplinærsystemet. Synes du dette er en god idé?
– Jeg tenker at det er to viktige hensyn som står mot hverandre. For dem som trenger bistand er det viktig å få opplysninger som gjør at man kan velge advokat på riktig grunnlag. Samtidig er det åpenbart en stor belastning for advokatene det gjelder. Ikke bare det å bli felt, men også at det skal offentliggjøres. Om det er et godt eller dårlig forslag vil avhenge av hvordan ordningen potensielt utformes.

– Hvis vi legger fag til side; hva brenner du for utenom jussen?
– Jeg synes egentlig at det å brenne for noe er et sterkt uttrykk, og noe jeg ikke kan si at jeg gjør uten å ha startet et barnehjem i Afrika eller liknende. Og det har jeg ikke. Men – nå om sommeren bruker jeg særlig mye tid på hage. Jeg er veldig glad i hagen min, og jeg er spesielt glad i å dyrke ting som kan spises fordi jeg liker å lage mat. Derfor bruker jeg masse tid på å dyrke jordbær, agurker, squash, rabarbra og slike ting.

– Så glad i det at du kunne vært kokk?
– Ja, det synes jeg virker veldig morsomt.

– Hva er det første du skal gjøre når den normale hverdagen er tilbake?
– Da har jeg lyst til å lage en ordentlig fest for de ansatte hos kommuneadvokaten i Oslo, hvor det er lov til å klemme eller ta hverandre i hånda. Jeg liker ikke hjemmekontor særlig godt og savner den daglige kontakten.

– Hvem er ditt faglige forbilde og hvorfor?
– Jeg vil gjerne trekke frem en person som er veldig god på to ting jeg synes er viktig. På de juridiske spørsmålene hvor det finnes klare svar, mener jeg jurister må være tydelige på hva disse svarene er. Samtidig må vi klare å formidle juss på en forståelig måte til folk som ikke er jurister selv. På begge disse punktene, tydelighet og formidling, synes jeg at Anine Kierulf er veldig flink selv om jeg kanskje ikke kan kalle henne et faglig forbilde.

– Hvem fortjener en ufrivillig dukkert og hvorfor?
– Donald Trump. Det er det mange åpenbare grunner til - i tillegg til at det hadde vært veldig spennende å se hvordan håret hans oppfører seg i vann.

– Hvilken debatt har engasjert deg mest denne våren?
– Jeg har blitt engasjert i debatten som oppstod i kjølvannet av demonstrasjonene som var til støtte for George Floyd. Janne Haaland Matláry kritiserte politiet for å tolerere brudd på smittevernreglene. Da svarte en representant fra politiet, politiadvokat Kai Spurkland, og mente hun hevet pekefingeren i feil retning. Spurkland er min samboer, så denne debatten har både engasjert meg og preget privatlivet.

– Hvor går årets sommerferie?
– Ferieplanene måtte endres litt fordi vi egentlig skulle reise til hytta i Sverige. Vi er ikke interessert i å sitte i karantene, så vi har tenkt til å snylte på familie og venner. Det inkluderer en tur til Larkollen, en tur til Tvedestrand/Lyngør, en tur til Drangedal og kanskje til noen andre steder og.

– Hva er ditt beste tips til kolleger som skal på Norgesferie i år?
– Jeg er mer opptatt av folk enn av steder, så jeg tenker at man bør ta med seg noen trivelige mennesker man er glad i, dra et sted med fint vær og gjerne legge turen om Telemark.

LES ALLE SOMMER-INTERVJUENE HER!