- Vi må passe oss for ikke å tenke i flokk

For et halvt år siden fikk Marte Røv (43) ny rolle og nye ansvarsområder i Equinor. Fra å jobbe som teamleder i Equinor Legal med prosjekt- og kontraktsjuss, har hun siden januar ledet teamet som jobber med bærekraft, menneskerettigheter, personvern og sikkerhet.

- Vi jobber med de rettslige utfordringene og problemstillingene som Equinor som internasjonalt selskap eksponeres for. Det er absolutt mange spennende oppgaver, sier Røv.

- Vi veileder selskapet både om det internasjonale og landspesifikke regulatoriske rammeverket som treffer Equinors forretningsaktiviteter, og vi bidrar til å gjøre selskapet klart for det rettslige landskapet som vi ser kommer fremover.

Equinor har 22.000 ansatte i tretti land, og om lag 2700 av dem jobber i det som er Bergens største kontorbygg på Sandsli. Selv har Røv jobbet i selskapet siden 2011, og synes hun har en fantastisk spennende jobb som advokat i en energibransje som står overfor store omstillinger.

Berører mange rettsområder

Hvordan Equinor i energiomstillingen må ta hensyn til lokale samfunn, til klima, til natur, biodiversitet og til menneskerettigheter er blant sakene som Røv og kollegaene bryner seg på.

- Vi bistår med rådgivning både på det overordnede nivået, som gjelder hele selskapets virksomhet og dets prinsipielle og strategiske valg, og i konkrete prosjekter, som utbygginger på norsk sokkel, vindkraftutbygging i USA og solenergi i Brasil.

Advokatene i Equinor jobber mye sammen på tvers av avdelingskontorer og landegrenser, forteller hun.

- Alle prosjekter berører mange rettsområder, og vi samarbeider tett med kolleger med ulike spesialiteter for å gi helhetlig rådgiving til selskapet.

Å skulle bytte ut internadvokat-jobben med en jobb i et advokatfirma, står fjernere og fjernere for henne.

- Jeg liker veldig godt å jobbe for én klient, og den kombinasjonen av juss, strategi og forretningsutvikling som in-house-rollen gir mulighet for.

- Må ha uavhengighet på radaren

Hun tror alle vil kunne dra nytte av erfaring som in-house-advokat, også dem som planlegger å gjøre karriere i advokatbransjen. Selv satt hun i Advokatforeningens internadvokatutvalg i åtte år.

- Jeg synes utvalget er viktig, og at det synliggjør internadvokatenes rolle. Det er også et viktig forum for diskusjon og respons når det kommer opp saker som kan få betydning for rollens eksistens og handlingsrom. I forberedelsen til advokatloven ble det en diskusjon om rollen, som kom opp igjen i lovforslaget fra skatterådgiver-utvalget.

Mens advokatloven vil styrke internadvokatenes stilling og uavhengighet når den trer i kraft, foreslo skatterådgiver-utvalget å frata internadvokatene deres sterke taushetsplikt. Forslaget vekket debatt da det kom, men ble ikke realisert.

- Jeg er helt overbevist om at internadvokater er et gode både for samfunnet og næringslivet. Det er fullt mulig å være uavhengig, slik rollen krever. Men det er veldig viktig at internadvokater har dette på radaren hele tiden, og er bevisst både på retten og plikten til uavhengighet fra klienten, og organiserer seg på en slik måte at man faktisk er uavhengig, sier Røv.

Felles forum for erfaringsdeling

In-house-advokater har også andre felles utfordringer som internadvokatutvalget møter, mener Røv.

- Det har verdi å snakke om utfordringer som uavhengighet, internadvokatens forhold til linjen eller forretningen, legal risk management og prioritering av sakstyper, oppdragsmengde, og så videre.

Advokatene kan også dele erfaringer og ta lærdom av hverandre.

- Hvis et selskap for eksempel opplever et nett-angrep, er det fint å ha et forum for å drøfte hvordan det ble håndtert, og erfaringer man har gjort seg om hvilke preventive og reparative tiltak som fungerte eller ikke fungerte. Det er også bra med kurs og foredrag rettet mot in-house-advokater.

Vil beholde etikk-hub'er

Marte Røv satt også tolv år i Advokatforeningens disiplinærutvalg i Vestland krets. Utvalgene sluttet å ta inn nye saker ved nyttår, i påvente av at advokatloven og nytt disiplinærsystem trer i kraft.

- Jeg behandlet min siste disiplinærsak i mai, det var litt vemodig. Jeg håper det ikke blir mindre fokus på advokatetikken rundt om i landet nå som utvalgene er lagt ned. Jeg mener at de lokale utvalgene har fungert som gode hub'er for etiske problemstillinger, og mange i utvalgene har holdt foredrag lokalt om advokatetikk.

- Dette fokuset håper jeg blir videreført på lokalt og regionalt plan også fremover.

- Så over til de faste spørsmålene! På hvilket rettsområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

- Siden jeg er plassert i energibransjen, er jeg mer opptatt av å få på plass en rettstilstand, enn å endre en. Å etablere forutsigbare regulatoriske rammebetingelser - som legger til rette for storskala utbygging av fornybar energi, både i Norge og andre land - er helt prekært.

Å bli enige om nasjonale og internasjonale reguleringer innen klima, miljø og menneskerettigheter som gir likere spilleregler på tvers av landegrenser, er like viktig, mener hun.

- Dette vil dra hele næringslivet i riktig retning. Men å få innført dette så fort som vi trenger, og samtidig ivareta de mange kryssende hensynene i energi-omstillingen, er en formidabel oppgave.

Frykter store kompromisser

- Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?

- Innen bærekraft og energiomstilling er jo den største utfordringen som sagt å innføre reguleringer som treffer riktig og er effektiv. I og med alt som dreier seg om energi er høyst politisk både på nasjonalt og internasjonalt nivå, er det krevende på alle måter å på plass regulering som er slagkraftig nok og som ikke er for gjennomhullet av store kompromisser.

- Det er også utfordrende å forsøke å forutse fremtidig lovgiving og regulering og å klare å starte jobben tidlig nok med å gjøre klienten, i mitt tilfelle Equinor, i stand til å møte de nye kravene og forventningene når de engang kommer, enten det er hard law eller soft law. I lys av den raske rettslige utviklingen er det også utfordrende å vurdere om valgene og grepene man tar i dag vil stå seg om bare noen få år. Det er spørsmål vi stiller oss hele tiden.

Ser opp til Bernt og Blom

- Hvem er ditt faglige forbilde?

- Det er så mange store jurister å velge mellom. For meg har professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved UiB ofte utmerket seg med sine skarpe, juridiske analyser og sin villighet til systemkritikk. Han fremstår for meg som en uredd jurist med en menneskevennlig tilnærming til jussen.

- Men på det personlige planet er Beate Blom, lagdommer i Gulating, et forbilde. Jeg var dommerfullmektig i hennes avdeling i Bergen tingrett for lenge siden, og har senere også møtt henne i ulike sammenhenger. Kombinasjonen av hennes tilnærming til faget, dommerrollen og til menneskene som berøres av sakene, er inspirerende. Hun er en veldig god rollemodell.

- Hva skulle du ønske du visste om advokatyrket da du var student?

- Det var aldri i tankene mine at jeg skulle bli advokat, i alle fall ikke forretningsadvokat. Sånn sett var det en overraskelse at det er så givende og gøy som det er, og det blir bare bedre og bedre for hvert år som går. Fra jeg var veldig ung var min plan å bruke jussen til å jobbe ideelt, men det har foreløpig bare gitt seg utslag i noe frivillig arbeid i perioder av livet.

Har du tatt et valg i din karriere som du har angret på?

- Nei, jeg har hatt det helt strålende alle steder jeg har vært, og likt det jeg har jobbet med. Men det kan jo dukke opp eksistensiell anger på tampen av livet, hvis jeg begynner å tenke på mine idealistiske planer om å jobbe ideelt for mennesker og hjelpeorganisasjoner. Det var jo en tilfeldighet at jeg begynte å jobbe som advokatfullmektig. Vi får se om angeren kommer!

- Gjør ikke emosjonelt inntrykk

- Hva er drømmejobben for deg?

- Å jobbe i krysningspunktet mellom juss og strategi, og med saker som har betydning for samfunnet, slik jeg egentlig gjør nå. Det er en fantastisk posisjon. Men jeg synes også at dommergjerningen virker veldig givende.

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?

- Siden jeg jobber med forretningsjuss, så føler jeg at jeg blir forskånet fra saker som virkelig egner seg til å gjøre inntrykk på et dypere nivå. Jeg jobber jo med veldig spennende saker, men ikke saker som sitter sterkt igjen på et emosjonelt nivå. Men da jeg var dommerfullmektig, var det mange saker som gjorde sterkt inntrykk, særlig saker som balanserer samfunnets behov for orden og system, opp mot enkeltmennesker i utsatte posisjoner.

- Gjenopptakelsessaken knyttet til Baneheia og NAV-saken er også kraftige påminnelser om hvilket ansvar juriststanden har, og hva som kan skje når vi tenker i flokk. Det må vi alltid huske på, og alltid beholde vår kritiske sans og tenke selvstendig selv når dyktige fagfeller har kommet frem til sine standpunkter.

- Hvem i Norge fortjener en ufrivillig dukkert?

- Jeg vil ikke skyve noen som helst ut i vannet, jeg er generelt redd for drukning. Men i mitt stille sinn finnes det jo noen kandidater som kunne tatt seg en frivillig dukkert for å kjøle seg ned.

Glad i sjokoladesmak

- Hva er din guilty pleasure?

- Jeg føler veldig lite på skyld og skam generelt, så det synes jeg er et litt vanskelig spørsmål, ettersom jeg er en person som holder lite skjult. Men to banale ting; jeg blir oppriktig glad av å høre på DDE, og så inntar jeg like mye Oboy og Nugatti som en femåring. Det siste synes jeg jo er litt lite voksent.

- Hvor går årets sommerferie?

- Vi reiser til Sør-Spania med storfamilien, det blir alle svigerkategorier og veldig mange barn, det blir sikkert både moro og intenst. Vi har leid et stort hus i en landsby i nærheten av Malaga, litt fordi vi i fjor var hele sommeren på Vestlandet, og da hadde vi bare én soldag i løpet av min ferie. Da inngikk jeg en pakt med meg selv om å reise sørover i år. Resten av ferien blir på hytta rett utenfor Bergen, der blir det fisking, felling av trær, plantestell og småarbeid nær naturen. Det er helt fantastisk fint der når det er fint vær, men veldig ofte er det jo tretten grader og regn.

- Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

- «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?» Min generasjon er blitt snytt for det spørsmålet, synes jeg. Det føles som et spørsmål som fremdeles burde være der.

- Og hvor var du, da?

- Jeg antar hos min dagmamma.