- Vanlige borgere skal ikke måtte gi opp grunnleggende rettigheter, selv om idretten tidvis mener å inneha en særstilling

En regnfull septemberkveld møter vi idrettsadvokaten på en kafé i smørøyet av Asker. Dressen sitter fortsatt på etter en lang arbeidsdag hos advokatfirmaet StrayVyrje. Hadde det ikke vært for paraplyen hadde tjenestedrakten vært gjennomvåt. Munnen til den høyreiste partneren er trukket ut i et forsiktig smil, og vi setter oss ned på ett av langbordene.

Som advokat i saker som har involvert noen av landets aller største idrettspersonligheter, som Ole Gunnar Solskjær, Kjetil Rekdal og Egil «Drillo» Olsen, er han vant til store nyhetsoppslag og betydelig mediepågang. Men selv har han ingen stor interesse av å stå i rampelyset.

- Jeg trives klart best med å være utenfor media. Medieinteressen rundt mange av sakstypene og klientene mine er relativt stor, men det betyr ikke at jeg trenger å stikke hodet frem. Når det står på som verst kan pågangen på klientene være ekstrem, og min oppgave er da å finne gode løsninger slik at vi sammen kan ri av disse stormene, sier Erik Flågan.

Student og landslagstrener

Idrettsadvokat har han vært hele sin advokatkarriere. For tretti år siden begynte han, nærmest ved en tilfeldighet, på jusstudiet. Samtidig jobbet han som trener for herrelandslaget i alpint; en stilling han blant annet hadde under de olympiske vinterleker på Lillehammer.

- Jeg var allerede jusstudent da jeg begynte å jobbe i Skiforbundet. Som tidligere aktiv alpinist har interessen for alpint alltid vært stor, og da jeg fikk muligheten til å være med på skilaget, grep jeg den. Opprinnelig var det ikke i mine tanker å jobbe som trener, men dette var en veldig fin periode, dog med mange reisedøgn, forteller han.

Tiden i skiforbundet og erfaringene Flågan gjorde seg der, drar han fortsatt nytte av den dag i dag.

- I løpet av den perioden jeg jobbet som trener oppnådde vi gode resultater og jeg fikk en unik innsikt i hva toppidrett er og hva som kreves for å prestere på det høyeste nivået. Som praktiserende idrettsadvokat tror jeg forståelse for den verdenen utøverne lever i kommer svært godt med. Jeg har levd tett på, og jeg vet hva toppidrett handler om, sier Flågan.

Fra UiO til Schjødt

Året etter endt studieløp ved UiO begynte Flågan hos Schjødt. Advokatfirmaet hadde behov for kompetanse innenfor idrettsrett, og bæringen fikk sjansen.

- Allerede på den tiden var det gode ressurser og bra satsning i Schjødt. Her jobbet jeg først som fullmektig, og senere advokat. Det var et fagmiljø med veldig mange flinke hoder og flere av kollegaene herfra har jeg fortsatt å samarbeide med i ettertid. I Schjødt jobbet jeg døgnet rundt fordi det var artig, sier han.

Etter sju år i Schjødt gikk ferden videre til Moltke Advokatfirma. Her var han i nærmere 14 år før han i 2019 tiltrådte som partner i StrayVyrje.

- Vi er i dag fem advokater med spesialistkompetanse innenfor arbeidsrett, sport og immaterielle rettigheter. Sakstypene våre er ofte krevende, og det er derfor en fordel med litt erfaring. Dersom vi ser at et oppdrag kan gå på bekostning av vår yrkesmessige integritet, eller dersom oppdraget ligger utenfor vår kompetanse, påtar vi oss ikke saken, sier han.

Respekt for eget arbeid

Selv bistår Flågan både private og næringsdrivende. Alt fra idrettsforbund, idrettsutøvere, sponsorer og agenter står på klientlisten, og han yter bistand blant annet i forbindelse med spilleroverganger, sponsoravtaler, doping og e-sport.

- Innenfor idretten oppstår juridiske problemstillinger på mange ulike områder. Til vanlig jobber jeg mye med kontrakts- og avtalerett, med idretten som bakteppe. Dessuten har personlighetsrettigheter - Right of Publicity - blitt stadig viktigere også i Norge, og jeg er derfor ofte innom spørsmål om kommersiell utnyttelse av navn og bilde, samt immaterialrett. Arbeidsrettslige spørsmål går også igjen, forteller han.

- Men jeg er nøye med at man skal ha integritet i det man driver med, og passer derfor på å respektere eget fagfelt, forteller han.

Når klienten derimot har et problem som ligger innenfor Flågan sin spesialkompetanse, er han ikke redd for å stille seg i bresjen. 53-åringen er en av dem som har ført flest saker for Court of Arbitration for Sports (CAS), og prosederte blant annet Erik Tysses ankesak i Idrettens voldgiftsrett i Sveits.

Utenfor kontoret og domstolenes vegger gir han ut juridiske publikasjoner, og har i den senere tid medforfattet et kapittel i siste utgaven av boken «Idrett og juss». Dessuten står han for Norges bidrag til boken «Sports Image Rights in Europe».

- Du har mye på gang. Hva gjør du for å klare å yte maksimalt i hverdagen?

- For min egen del er jeg opptatt av å være i mye aktivitet, og jeg tror dette er viktig for å kunne være på alerten. På vinteren trener jeg på ski, og i sommermånedene driver jeg mye med jogging. Siste innslag av aktivitet har vært en fast time med padel i uka sammen med tidligere kollegaer, Jon Kristian Sjåtil i Schjødt og Jarle Edler i Bing Hodneland.

Bistått Premier-league-spillere

- Kan du fortelle om en sak du har jobbet med som du synes var spesielt interessant?

- Oi, det er vanskelig å trekke frem en spesiell sak da jeg gjennom hele karrieren har hatt mange spennende saker. Men jeg kan nevne at jeg tidlig på 2000-tallet hadde jeg en sak for en rekke fotballspillere. Disse hadde sitt daglige virke i Premier League, herunder store klubber som Manchester United, Chelsea, Tottenham, Leeds og Wimbledon.

- Det var her behov for avklaringer rundt rettighetsavståelse forbundet med landslagsspill. Det hele kulminerte i tvist med Norges Fotballforbund og Norge var en kort periode uten landslag. Saken fant sin løsning, og regelverket ble endret påfølgende med tydeligere rammer for eierskap og utnyttelse av eksempelvis navn og bilde, fortsetter han.

- For øvrig har jeg bistått en del spillere som har vært i Premier League og andre store fotball-ligaer. Jeg har hjulpet klubber som har solgt spillere dit, og jeg har hjulpet spillere ut. Felles for de største klubbene er at de er velutviklede organisasjoner som driver enorme internasjonale operasjoner. I slike saker er internasjonalt samarbeid viktig; du kan ikke stå opp om morgenen og være spesialist i eksempelvis engelsk rett, forteller han.

- Ellers vil jeg si at dopingsakene for Fritz Aanes og Erik Tysse, som begge ble ført i CAS, var interessante. I den senere tid har en del fotballtrener-saker fått mye oppmerksomhet. Eirik Horneland fra Haugesund til Rosenborg, Kjetil Rekdal ut av Start og Henrik Pedersen ut av Strømsgodset var alle spennende saker. Viktigere oppnådde vi gode løsninger som alle parter kunne akseptere, selv om det blåste litt underveis.

- Du har også vært på besøk hos Jørn Andersen da han var landslagstrener i Nord-Korea. Dette hadde vel en spesiell ramme?

- Absolutt. Jeg ble invitert av det nord-koreanske fotballforbundet for å bistå i samtaler med Jørn. Dette var for så vidt et alminnelig advokatoppdrag hvor jeg bisto en arbeidstaker i dialog med arbeidsgiver, men det er klart at det hele var litt annerledes. På den tiden var det mye turbulens og oppmerksomhet rundt regimet, og særlig tidligere atomprøvesprengninger og den da pågående oppskytningen av missiler gjorde besøket i landet til Kim Jong-un litt spesielt. Jeg fikk med meg en guide og var der i en knapp uke mens samtalene pågikk.

- Hvordan har fagfeltet utviklet seg de seneste årene, og hvordan tror du det vil utvikle seg fremover?

- Idrettsjussen er mangfoldig og det har foregått en betydelig utvikling på en rekke områder. De ulike foreningenes egne regelsett er i løpende utvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Her har endringer og presiseringer fremtvunget seg. Dette ser man for eksempel i regelverk rundt Den internasjonale olympiske komité, andre internasjonale særforbund og her hjemme rundt Norges idrettsforbund.

- Dessuten har den kommersielle verdien av idrettsrettigheter blitt betydelig større med årene, og utfordringer forekommer hyppig her. Dette ser vi eksempelvis ved det mye omdiskuterte forsøket på en ny superliga i fotball.

- Doping-ansvaret flyttet over på idrettsutøveren

Også innenfor dopingregelverket har vi sett utvikling, ifølge Flågan.

- Der har man, som følge av foreningenes behov for virkemidler i kampen mot doping, sett fremveksten av et tilnærmet objektivt ansvar for utøvere med de rettssikkerhetsmessige utfordringene dopingregelverket gir. Før kunne en idrettsutøver skylde på legen eller støtteapparatet, men det går ikke lenger. Ansvaret er utelukket flyttet over på idrettsutøveren. Positiv prøve er tilnærmet lik ansvar. Men kampen mot doping har ikke stanset!

- I grenselandet mellom idrettens interne regler og nasjonal og internasjonal lovgivning har det også vært spenninger. Profesjonaliseringen har fremtvunget endringer her.

- Et eksempel er Bosman-dommen, der det ble fastslått at profesjonelle fotballspillere innenfor EU-området er i sin fulle rett til å signere for en ny klubb når kontrakten utløper, uten at den tidligere klubben kan kreve kompensasjon. Vanlige borgere skal ikke måtte gi opp grunnleggende rettigheter, selv om idretten tidvis mener å inneha en særstilling. Jeg mener det er påregnelig at det i spenningsfeltet mellom ordinære lover og foreningsinterne regler vil oppstå en rekke problemstillinger også i fremtiden.

- Utviklingen av e-sport, både nasjonalt og internasjonalt, utvider også fagfeltet. Dette er en utvikling det har vært veldig spennende og interessant å følge og ta del i, sier Flågan, som innenfor e-sport blant annet bistår «Nyhrox» (Emil Bergquist Pedersen) som i 2019 vant VM i Fortnite.

Ønsker endring

- Som idrettsadvokat, hvilken lovbestemmelse mener du må endres fortest mulig?

- Jeg tror det kunne være interessant med en gjennomgang av idrettens rett til, og utstrakte bruk av, tidsbegrensede arbeidsavtaler. Permitteringsreglene kan det også være aktuelt å se nærmere på. Senest under pandemien så man at det oppsto diskusjoner her: Flere arbeidstakere – fotballspillere - hadde tidsbestemte uoppsigelige avtaler, og spørsmålet var om disse hadde rett til å si opp etter å ha vært permittert. På den ene siden ble det argumentert for fotballens behov for kontraktsstabilitet, og på den annen preseptoriske arbeidstakerrettigheter.

- Ellers ønsker jeg velkommen nye regler fra FIFA for agenter. Det vil nok tjene både sporten og utøverne med økt regulering her.

- Hva er de største faglige utfordringene idrettsadvokater står overfor?

- Ettersom idrett er en stor bransje som favner veldig mange rettsområder, er jeg tilbøyelig til å si at behovet for en god faglig bredde og særlig spisskompetanse på nasjonal og internasjonal foreningsrett utgjør de faglige utfordringer. De foreningsinterne reglene har enkelte reguleringer som avviker fra hva norske advokater er vant med, hvilket betyr at man bør gjøre gode avklaringer før man eventuelt gir råd på området.

- Tjener dere idrettsadvokater godt nok?

- Hva som er godt nok er relativt, men jeg vil tro at aktører på dette området, som advokater flest, har muligheten til å tjene en god årslønn.

- Hvem er ditt faglige forbilde?

- Det er, som alltid, vanskelig å trekke frem én spesiell. Til daglig jobber jeg mye med Magnus Stray Vyrje og Arve Due Lund, som begge er dyktige og erfarne advokater. Her er det noe å lære hele tiden. Ellers har dommer Roger W. Krauel satt sine spor, etter at jeg fikk muligheten til å jobbe som clerk for han seks måneder i Superior Court of California etter studier i USA. Dette er en dommer og mann med sterkt faglig fokus, høy kompetanse og etisk integritet.

- I Schjødt fikk jeg dessuten muligheten til å jobbe med nærmest alle partnere som var der på den tiden. Her var det utrolig mange flinke advokater å gå i «læra» hos, eksempelvis, og dessverre avdøde, Dagfinn Klemetsen. Erling Christiansen og Peter Nitter lærte meg også mye; egentlig alle partnerne i firmaet opplevde jeg som svært dyktige, og de var alle forbilder på sine fagområder.

- Nevnes skal også Jens Otto Moltke-Hansen. Dette er en advokat jeg hadde et solid forankret og godt faglig samarbeid med i over ti år. Det var alltid høy etikk i arbeidet hans.

- Hvordan kan en student gå frem for å spesialisere seg på ditt fagfelt?

- Så vidt jeg vet finnes det ikke et rent akademisk tilbud for idrettsjuss i Norge. Bakgrunn fra, eller interesser for, idrett kan derfor være en fordel. Selv hadde jeg nettopp det, og jeg tok også en master i USA rettet mot «Sports & Entertainment». Kunnskapen jeg tilegnet meg der har vært veldig verdifull.

- Generelt er internasjonal kompetanse og nettverk er en stor fordel på dette fagområdet. Min kollega Ronny van der Meij spesialiserte seg i idrettsjuss ved å ta en master i «International Sports Law» i Madrid.

- Jeg kan også nevne at StrayVyrje årlig veileder et lag med studenter i en internasjonal prosedyrekonkurranse, kalt «The Sports Arbitration Moot» (SAM). I fjor deltok 57 lag fra hele verden og finalen gikk i FIFA-hovedkvarteret i Zurich. Dette er en fin mulighet til å få både prosedyretrening og et innblikk i idrettsjussen for studenter, sier han.