- Lovverket er altfor byråkratisk og tidkrevende

Rundt i vårt langstrakte land finner vi en rekke stiftelser. Felles for disse organisasjonsformene er at de stiller formuesverdier til disposisjon for bestemte formål, det være av ideell, kulturell, humanitær eller økonomisk art. De om lag 6700 stiftelsene i Norge forvalter store verdier, og i 2020 satt norske stiftelser på over 164 milliarder kroner.

Selv om det i lengre tid har vært stor debatt rundt hvorvidt eierstrukturen brukes som et middel for oppnå skatteunndragelse og personlig berikelse, er det stadig flere som ser det meningsfulle i å kunne støtte viktige samfunnsformål gjennom organisasjonsformen. Men for at verdiene innad i stiftelsene skal forvaltes på en betryggende måte, og for at stiftelsenes formål skal kunne realiseres, er det alfa og omega at det juridiske er på plass.

PwC-partner Gunn Merete Paulsen er ekspert på stiftelsesrett og har jobbet innenfor rettsområdet i en årrekke. Hun satt i referansegruppen i forslaget til ny stiftelseslov, sitter i lovutvalget for det nært beslektede rettsområdet selskapsrett, og er tidligere direktør i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

- Stiftelsesrett er en del av den alminnelige selskapsretten. Samtidig er det klart at det gjør seg gjeldende noen særlige forhold innenfor stiftelsesretten. Til daglig jobber jeg med en rekke spennende problemstillinger. Det går blant annet på omdanning av stiftelser, etablering av nye stiftelser og vurderinger av hva som må endres internt i ulike stiftelser. Generelt har vi tett dialog med de ulike aktørene, noe jeg liker veldig godt, sier hun.

Frem og tilbake, att og frem

Siden 2011 har PwC og Lotteri- og stiftelsestilsynet spilt ping-pong om 48-åringens tjenester.

Åtte år i direktorat som seniorrådgiver og senere avdelingsdirektør ble etterfulgt av et treårig opphold i PwC som advokat. Deretter vendte hun tilbake til direktoratet. Denne gangen som direktør. Etter to år i stillingen gikk turen igjen tilbake til PwC i 2020, hvor hun stiftet partnerskap.

- Det har vært litt frem og tilbake. Under min første periode i PwC sluttet jeg ikke fordi jeg ikke trivdes, men fordi jeg fikk en spennende situasjonsbetinget mulighet som direktør i Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det tilbudet kunne jeg ikke takke nei til. Når PwC etter noen år tok kontakt igjen, var det heller ikke vanskelig å takke ja, forteller hun.

Vekslingen mellom arbeid i privat og offentlig sektor tror Paulsen har gjort henne til en bedre advokat.

- For min egen del har det vært veldig nyttig å få erfare både privat og offentlig sektor. Jeg blir særlig motivert av samfunnsoppdraget i den offentlige sektor, samtidig som jeg setter veldig pris på tempoet i den private sektor, sier hun.

- Som leder i en etat som lotteri- og stiftelsestilsynet har jeg dessuten erfart hvordan man skal forholde seg til de ulike politiske styringslinjene, noe jeg tror er svært nyttig: Det å kunne lese et politisk landskap og forså forholdet mellom politikk og administrasjon er noe jeg har med meg i mange situasjoner som advokat, fortsetter hun.

- Livet er fullt av tilfeldigheter

Tiden i Lotteri-og stiftelsestilsynet, rettere sagt det første jobbtilbudet herfra, var selve årsaken til at jeg Paulsen endte opp med å spesialisere seg innenfor stiftelsesrett.

- Livet er fullt av tilfeldigheter, og det er vel min utvikling et godt eksempel på. Både tilbudet fra Lotteri- og stiftelsestilsynet og min senere karrierevei har vært litt vilkårlig. Samtidig skal jeg ikke legge skjul på at jeg alltid har likt å jobbe i skjæringspunktet mellom juss og økonomi, da disse fagene ligger hjerte mitt nærmest. Det ser du også i det selskapet jeg er i nå, sier hun.

Jobber i Førde

Et par timers kjøretur unna fødebygden til Paulsen, Davik, ligger Advokatfirmaet PwC sitt Førde-kontor. Det er her har Paulsen har sitt daglige virke. Selv om byen kun rommer i overkant av 10 000 mennesker, ser ikke partneren nødvendigvis på det som noe negativt.

- Jeg tenker at arbeidsoppgavene til en advokat i stor grad er mange av de samme, enten man er her eller der. Det samme vil jeg si om karrieremulighetene.

- Men det som er fint med å jobbe et lite sted som Førde er den unike tilknytningen man får til det lokale næringslivet; jeg tror vi får muligheten til å komme mye tettere på klientene. Jeg opplever å være sparringspartner gjennom en hel prosess, fremfor å komme inn et sted i prosessen å skulle «gjøre en jobb», sier hun.

-Når det er sagt, jobber jeg i et stort internasjonalt selskap. PwC er verdens største nettverk av revisorer, advokater og rådgivere, og da er det klart at lokalisering kommer litt i bakgrunnen, reflekterer Paulsen.

For 20 år siden jobbet Paulsens som dommerfullmektig i Nordfjord tingrett. I denne perioden kjente hun i større grad på problemstillingene som kan oppstå i små lokalsamfunn.

- Som dommerfullmektig i Nordfjordeid kjente jeg nok oftere på noen av de ulempene som kan følge med å jobbe i et lite samfunn. De jeg hadde å gjøre med på jobb møtte jeg ofte på i mange ulike sammenhenger, og disse ble en del av hverdagen. Det er ikke alltid man ønsker det, men det kan også være helt greit. Det er nok mindre av dette i de større byene, preget av større miljøer, forteller hun.

Flyttet hjemmefra som 15-åring

I Bremanger kommune i Vestland fylke, på sørsiden av Nordfjord, ligger tettbebyggelsen Davik. Her er partneren født og oppvokst. Vokse opp gjorde hun fort. Allerede som 15-åring fløy stiftelsesrettadvokaten, som opprinnelig drømte om å bli jagerflypilot, ut av redet.

- Da jeg som 15-åring flyttet ut for å begynne på videregående skole følte jeg meg veldig voksen. I ung alder måtte jeg ta ansvar og følge opp eget arbeid. Det er ikke noe tvil om at tidlig læring på slike områder bidro til tidlig selvstendighet.

- Viktigere for min personlige og faglige utvikling tror jeg likevel var bagasjen jeg hadde med meg hjemmefra. Det vil si samfunnsengasjementet og det å være levende opptatt av samfunnsspørsmål. Dette har nok preget meg og karrieren mest, forteller advokaten og lokalpolitikeren.

- Hva gjør du for å klare å yte maksimalt i hverdagen?

- Jeg tenker at det handler om å finne en god balanse mellom arbeid og fritid. For å kunne levere bra på jobb må du finne en bærekraftig måte å jobbe på, og det er også veldig viktig å trives på jobb. Det gjør jeg.

- Ellers synes jeg det er viktig å drive med litt forskjellig. Ved siden av advokatvirksomheten engasjerer jeg meg politisk, og jeg er gruppeleder og medlem av Sunnfjord kommunestyre og formannskapet. Det å bruke tid på å være med å utvikle lokalsamfunnet er motiverende og energigivende. Jeg er ingen god fotball- eller håndballtrener, men jeg har en kompetanse som gjør at jeg kan bidra på andre arenaer. Det er på denne måten bygger vi samfunn.

- Hvordan har stiftelsesretten utviklet seg de seneste årene, og hvordan tror du fagfeltet vil utvikle seg fremover?

- Fagfeltet har dessverre stått litt i ro de siste årene. I 2016 leverte Stiftelseslovutvalget forslag til ny stiftelseslov, men det er dessverre skjedd veldig lite etter det. Vi sitter nå og venter på en etterlengtet lovrevisjon på området.

- Nærings- og fiskeridepartementet har også stykkevis sendt ut noen bestemmelser på høring, men akkurat nå er det litt for mange løse baller i luften. Når den nye loven en gang kommer vil det imidlertid være veldig spennende å se innholdet i denne. Det ser jeg frem til.

Byråkratisk lovverk

- Lovverket er altså ikke tilpasset samfunnets behov?

- Jeg tenker at systemet og regelverket rundt endring av stiftelser, generelle vedtektsendringer, samt sammenslåing og avvikling av stiftelser er alt for tungvint og rigid sånn som det er nå. Lovverket er for byråkratisk og tidkrevende, og det er et skrikende behov for mer fleksibilitet og forenkling.

- Hvilken lovbestemmelse må endres fortest mulig på fagfeltet?

- Det er flere bestemmelser som bør være gjenstand for endring. Særlig bestemmelsene om omdanning av stiftelser, altså endringer av den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen eller dens vedtekter, bør endres. Sånn som regelverket er utformet i dag er dette for tungvint, og stiftelsene får alt for lite fleksibilitet til å utvikle seg. Det bør skje noe kjapt med hele stiftelsesloven kapittel seks.

- Et godt eksempel på den upraktiske lovgivningen er barnehager som er organisert som stiftelser. Disse har ofte veldig detaljerte beskrivelser av åpningstider, priser, med videre i sine vedtektene vedtekter. Dersom en slik barnehage for eksempel ønsker å endre åpningstidene med en halvtime kreves det søknad om vedtektsendring, og denne må sendes til Stiftelsestilsynet.

- Etter min mening er det helt nødvendig at omdanningsreglene i mye større grad skiller mellom vedtektsbestemmelser som av naturlige årsaker bør kunne endres enkelt, og andre vedtektsbestemmelser som rokker ved selve grunnlaget for stiftelsen; her skal det være strenge regler.

- Kan du fortelle om en sak du har jobbet med som du synes var spesielt interessant?

- Opp gjennom karrieren har jeg hatt veldig mange interessante og spennende saker, og jeg synes det er vanskelig å trekke ut én spesiell. Men de sakene jeg husker best, og de som har vært morsomst å jobbe med, er der jeg har vært med på å etablere stiftelser som skal tjene et godt formål og bidra til at viktige samfunnsbehov får midler gjort tilgjengelig for seg.

- I disse sakene har jeg vært med helt fra startskuddet, og disse sakstypene er prakteksamplene på at stiftelsesformer kan fungere godt. Å jobbe med «riktige» stiftelsesformer er veldig fint og engasjerende.

- Sammenslåing av stiftelser er også et område det har vært interessant å jobbe med. Her har vi fått en rettslig utvikling som har gjort at det nå er blitt mye enklere å sammenslå ulike stiftelser. Regelverket er riktignok det samme, men praktiseringen har blitt annerledes.

- Ofte opplever små stiftelser at kapitalen deres primært brukes til adminsitrative oppgaver, og det blir lite igjen til å realisere selve formålet. Det å få slått en del av disse sammen slik at formålene kan etterleves, er viktig.

- Tjener advokater på ditt felt godt nok?

- Stiftelsesadvokater tjener helt fint sammenlignet med andre advokater. Jeg tenker at det ikke er noe spesielt med lønnsnivået på dette området. Prisingen av advokattjenester er riktig, og bestemmes ut i fra etterspørselen i markedet etter nødvendig kompetanse.

- Hvordan kan en student gå frem for å spesialisere seg innenfor stiftelsesrett?

- Det beste tipset mitt er nok å ta spesialisering innenfor selskapsretten. Da vil stiftelsesretten være en del av fordypningen. Dersom det er mulig, tror jeg også at det kan være veldig lurt å prøve å få en praktikant-stilling hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det vil være en veldig god utdanning som vil gi god innsikt.

Tilleggsutdanning som 46-åring

- For et par år siden var du selv student, og tok en tilleggsutdannelse innenfor innovasjon og omstillingsledelse. Hvorfor det?

På et generelt plan synes jeg det er veldig givende å lære nye ting, og dette var rett og slett et ønske om nettopp å lære noe nytt. Jeg er nysgjerrig av person og synes det er interessant å få input fra folk som har god greie på det de driver med. Det var også selvutviklede å ta tilleggsutdanningen ved NHH. Når du slutter å tenke at du kan utvikle deg, har du på mange måter tapt.

- Hvem er ditt faglige forbilde?

- Her i PwC jobber det utrolig mange flinke advokater som jeg lærer veldig mye av. Dessuten er det veldig mye læring i å jobbe med andre kollegaer innenfor kompetansemiljøet, som for eksempel økonomer, konsulenter og revisorer. Den faglige miksen i PwC er veldig fin.

- Men hvis jeg skal peke ut én person som faglig forbilde, så må det være Gudmund Knudsen i BAHR. Han var blant annet leder av utvalget som la frem NOU 2016: 21 Forslag til ny stiftelseslov, og han har også skrevet flere bøker innen selskaps- og stiftelsesretten. I tillegg til å være en veldig flink fagperson på både selskapsrett og stiftelsesrett, er han er fin diskusjonspartner og en svært god advokat. Han er en å se opp til.