Havbruk er Norges nest største eksportnæring, men havbruksrett er ikke et eget fag på jussen

Havbruksnæringen er i dag landets nest største eksportnæring, en næring som har gjort Norge til en pioner innen bærekraftig akvakultur. I 2020 ble det solgt om lag 1,5 milliarder tonn fisk til en verdi av 69 milliarder kroner.

Gerd Aaland Fagerli har arbeidet i bransjen siden hun startet som rådgiver i Fiskeridirektoratet i 2002.

- Som advokat på feltet merker jeg veldig godt hvordan næringen har endret seg siden jeg begynte med dette. Utviklingen har vært veldig fascinerende å følge, og jeg tenker den er gjennomgående positiv. Næringen har blitt mye mer profesjonalisert, mye større, med mange flere arbeidsplasser og mye mer kompetanse. Det er positivt, sier hun.

Fra familie til børs

Parallelt med den rivende utviklingen har Fagerli sett et betydelig skifte i hvem som sitter på oppdrettstillatelsene.

- Vi ser at tillatelsene blir samlet på stadig færre aktører. Tidligere var det veldig mange, og nesten utelukkende, familiedrevne firmaer som hadde disse tillatelsene. I dag er det de store børsnoterte selskapene som står for mesteparten av produksjonskapasiteten. Dette er en viktig del av profesjonaliseringen, og endringen er på mange måter til det bedre.

- Andelen næringsvirksomheter, kompetansen og antallet arbeidsplasser som følger med disse store firmaene, er viktig. Men viktigheten av lokalt eierskap må samtidig ikke undervurderes, sier hun.

Grunnrenteskatt på førti prosent

Den 28. september presenterte regjeringen en rekke skattegrep rettet mot oppdrettsnæringen. Forslaget om en grunnrenteskatt med effektiv sats på førti prosent på oppdrett har satt fyr på samfunnsdebatten. Fiskeoppdretterne er i harnisk, og Sjømat Norge er blant dem som mener regjeringen «slakter» Norges viktigste fremtidsnæring.

Fagerli, som er leder av Advokatforeningens lovutvalg for fangst, fiskeri og havbruk, undrer seg over regjeringens konsekvenstenkning.

- Grunnrenten er det vi i lovutvalget skal jobbe med fremover. Det er høringsfrist internt til Advokatforeningen rett før jul, og vi vil i samarbeid med skattelovutvalget komme med en uttalelse.

- Når det er sagt, så er det ikke lovutvalgets rolle å mene noe om skattens berettigelse. Vi må se mer på konsekvensene, og diskutere hvorvidt disse er tilstrekkelig utredet. Men det er jo mye som tyder på det motsatte, sier hun.

Hun tror det fortsatt er mulig å påvirke innholdet i departementets forslag, selv om hun mener at det politiske bildet, og måten regjeringen har gått ut på, tilsier at grunnrenten kommer til å bli vedtatt.

- Samtidig er det veldig mange i opinionen som mener at denne skatten er berettiget, og vel så det. Det har vært veldig mye skriverier om hvor mye denne næringen har tjent, og den gjengse kollektive mening er nok at næringen kan skattlegges i større grad, sier hun.

Store verdier står på spill

I 2019 fikk Fagerli møterett for Høyesterett, samme året som det skjedde en liten eksplosjon i antallet kvinner som fikk møterett for landets øverste domstol.

- Blant de mange sakene du har hatt, kan du fortelle om en du synes var spesielt interessant?

- Ja. En sak jeg gjerne vil trekke frem er en sak som går tilbake til 2009, som jeg prosederte sammen med kollega Christian S. Mathiassen flere år senere. Her hadde Fiskeridirektoratet lyst ut matfisktillatelser for oppdrett av laks og ørret i Hordaland, og våre klienter Eide Fjordbruk AS og Fyllingsnes Fisk AS hadde søkt om tillatelser. Begge aktørene fikk avslag på sine søknader. Avslagene ble klaget på, uten at det medførte endring.

- På vegne av klientene reiste vi derfor sak mot staten. I tingretten tapte vi, men i lagmannsretten vant vi frem. Domstolen fastslo at det var feil av staten å avslå søknadene, og begge vedtakene ble kjent ugyldige. Staten forsøkte så å anke til Høyesterett, uten at anken slapp inn. I kjølvannet av lagmannsrettens avgjørelse fikk klientene våre tildelt fire nye konsesjoner.

- Denne saken var interessant av flere grunner. Jussen i det hele var svært interessant, og det var lærerikt arbeid. Samtidig sto det vanvittig store verdier på spill og det var mye spenning knyttet til avgjørelsene. Generelt sett er det heller ingen kurant sak å ta ut søksmål mot staten, spesielt ikke å vinne. Når saken da fikk et godt utfall etter en langvarig strid, ga det en god følelse.

- Norge ingen versting

- Hvordan tror du fagfeltet ditt vil utvikle seg fremover?

- Utviklingen til nå har jo vært rivende. Fremover tenker jeg at vi kommer til å se et særlig intensivert fokus på bærekraft. Men det betyr ikke at fokuset ikke har vært der tidligere.

- Dersom vi sammenligner oss med andre land med forutsetninger for oppdrett, mener jeg Norge har vært veldig flinke som nasjon til å tilrettelegge for bærekraft gjennom regulering og god lovgivning. Mange vil kanskje ta til orde for at næringen ikke er bærekraftig, men dersom man ser på tallene for sykdom og fiskedød her i landet sammenlignet med andre land, ser man at Norge på ingen måte er noen versting, sier hun.

- Men selv om næringen allerede er bærekraftig, er det altså mye som tyder på en enda mer omfattende regulering her. Denne trenden er jo for så vidt ikke særegen for havbruk: Vi ser et ønske om mer miljøvennlighet på veldig mange rettsområder, fortsetter hun.

Omfattende regulering

- Hva er de største faglige utfordringene på feltet ditt?

- Som havbruksadvokat er nok den største utfordringen å måtte ta stilling til de nye reguleringene som med stadighet kommer til. De seneste årene har det vært en rekke årlige høringer i forbindelse med vedtakelse av nye lover på området, og lovgiver har virkelig vært aktiv. Da er det viktig å være tilpasningsdyktig som advokat og følge godt med.

- Mengden med nye reguleringer må også ses i sammenheng med hvor omfattende og komplekse mange av de gjeldende bestemmelsene er. Samtidig må det tas hensyn til at det på dette rettsområdet er vanskelig å være lovgiver, der mange ulike hensyn skal veies opp mot hverandre. Det er mange ulike aktører med mange ulike interesser som skal høres, sier hun.

«Trønderlagprosjektet»

- Vil du si at lovverket på ditt felt tilpasset samfunnets behov?

- Både ja og nei. Vi har i dag et godt lovverk uten de store hullene, men det er klart at mange av bestemmelsene legger opp til svært langdrevende og omfattende prosesser. I dagens samfunn er det gjerne en fordel at ting går unna, og da kan et lovverk som legger opp til lang saksbehandlingstid og store, samt omfattende og vanskelige vurderinger være uheldig, sier hun.

- Da jeg jobbet i Fiskeridirektoratet var jeg med på et forvaltningsprosjekt kalt «Trønderlagprosjektet». Dette ble etablert for å få ned saksbehandlingstiden i forvaltningen, og både næringen og saksbehandlerne var veldig tilfreds med ordningen. Det ble oppnådd både redusert behandlingstid, samtidig som forvaltningsavgjørelsene var av den samme kvaliteten, fortsetter hun.

- Eksempelvis innebar prosjektet at lokalitetssøknader kun ble behandlet av Fiskedirektoratet, ettersom de fikk delegert myndighet til å behandle søknadene etter de ulike lovhjemlene. Dette resulterte i en mye raskere og effektiv saksgang. Jeg tenker det kunne ha vært veldig lurt å få «Trønderlagsprosjektet» tilbake på agendaen, eller et system som bygger på den samme tankegangen, forteller hun.

Drømmer om enklere lov

- Hvilken lovbestemmelse må endres fortest mulig?

- Jeg har en drøm om at akvakulturloven § 6 en dag vil endres. I dag regulerer den de generelle vilkårene for tildeling av akvakulturtillatelse. Øyeblikkelig kan bestemmelsen se veldig oversiktlig og grei ut, men skinnet bedrar.

- Selv om det fremgår at departementet etter søknad kan gi tillatelse til akvakultur, er det svært mange ulike organer som behandler en søknad før den blir innvilget eller avslått. En søknad om skal behandles av Mattilsynet, Kystverket, Statsforvalter, Fiskeridirektoratet og så videre. Søknaden skal også behandles av den kommunen hvor oppdrettslokaliteten ligger.

- Dette viser hvor omfattende akvakulturloven § 6 i realiteten er, og hvilke omfattende prosesser det legges opp til. Drømmen min er altså at bestemmelsen og dens innhold forenkles, slik at søknadsprosessene kan bli enklere og mer effektive.

Ønsker mer havbruk på studiene

- Hvordan kan en student gå frem for å spesialisere seg på ditt fagfelt?

- Her skulle jeg først og fremst gjerne sett at det var et eget fag på jusstudiet som het havbruksrett. Dette faget hadde ikke nødvendigvis trengt å være obligatorisk, men å ha havbruksrett som et alternativ valgfag tror jeg hadde vært veldig lurt.

- Videre så tenker jeg at det å skrive masteroppgave innenfor fagfeltet, er en god plan for spesialisering. På et generelt plan tenker jeg at det er viktig å like forvaltningsrett og kjenne godt til dette rettsområdet, ettersom det inngår veldig mye forvaltningsrett i havbruksrett.

- Tjener advokater på ditt felt godt nok?

- Ja, det vil jeg nok si. Nå kjenner ikke jeg til hva alle fiskeri- og havbruksadvokater har i årsinntekt, men jeg regner med at det er bra nok betalt. Vi ser også at mange av de store firmaene satser stort på havbruk, og forsterker teamene sine på disse områdene. Det er jo en indikasjon på at lønnsnivået er høyt.

- Hvem er ditt faglige forbilde?

- De advokatene jeg jobber sammen med i Advokatforeningens lovutvalg for fangst, fiskeri og havbruk er veldig dyktige mennesker, og de skal få lov til å være mine forbilder her. Alle sammen er inspirerende og kloke, og her er det veldig mye å lære. Sammen har vi også gode faglige diskusjoner som virker utviklende.