Statsrådens skygge

Etter en vinter preget av brannslokkingsarbeid og politisk motvind, ser Vidar Brein- Karlsen (34) frem til å ta fatt på arbeidet med ny advokatlov. Privat sørger statssekretæren selv for vind i seilene.

- Blir vi ferdig til kl 16, tror du? Eller, altså... vi må nesten det, for jeg må hente i barnehagen.

Vidar Brein- Karlsen tapper pekefingeren mot det sølvgrå urverket som hviler rundt håndleddet. Ulastelig antrukket i grå dress, hvit skjorte og slips som matcher partifargen til Fremskrittspartiet, skjenker han kaffe i hvite krus. Dette har blitt en av de dagene, forteller han, der en telefonsamtale har veltet hele den godt planlagte familielogistikken. Etter at han høsten 2013 takket ja til jobben som statssekretær i Justis – og beredskapsdepartementet, og kona, Cecilie Brein-Karlsen, fikk den samme stillingen i Helse – og omsorgsdepartement, har akkurat det skjedd ganske ofte.

Denne tirsdagen trumfer konas helsekonferanse ett av hans møter.

Senere i ettermiddag skal Vidar til Marienlyst for å debattere norske soningsplasser i Nederland i Dagsnytt 18. Da trår reserveløsningen, konas søster, til. De er heldige, forteller han, som har en slik reddende engel.

- Det er faktisk er en stor fordel med at kona og jeg har samme jobb. Det gjør at vi har forståelse for den andres hverdag. I de fleste tilfellene gir det seg selv hvem som må vike, sier Vidar.

Hver søndag setter ekteparet seg ned, går gjennom kalenderen for den påfølgende uken, og legger tidskabal. Tre år gamle Tomine er begges øverste sjef og topper prioriteringslisten. Lenge var Vidar og kona redd for at de ikke ville være i stand til å takle rollen som statssekretærer og tilstedeværende småbarnsforeldre.

– Vi var litt bekymret, det var vi, derfor ga vi oss selv en prøvetid frem til jul i fjor. Det har fungert over all forventning, smiler han.

Å sjonglere papparolle med en travel jobb som en av justisministerens viktigste støttespillere, har vært ekstra tøft de siste månedene. De har tidvis blåst både storm og orkan i kastene rundt Anders Anundsen. Statsråden har som kjent måtte tåle krass kritikk for håndteringen av asylbarnsaken. Selv opplevde Vidar sjefen som fjellstø i den turbulente perioden.

– Han er en ekstremt profesjonell person. Han har klart å være sjefen her på en imponerende måte og holdt fokus på de sakene som har vært viktig å avklare. Men asylbarnsaken satte jo et press i forhold til alt det andre vi skulle gjøre. Man har tross alt bare et visst antall timer i døgnet, derfor var det en utfordrende periode.

[caption id="attachment_5554" align="alignright" width="272"] Jeg måtte justere litt på det frodige språket nordlendinger er så kjent for. Det gjør seg ikke så godt i debatter.[/caption]

En av disse andre sakene som opptar han om dagen, er arbeidet med ny advokatlov. Utvalgets innstilling er sendt på høring, statssekretæren er spent på veien videre. Med en fortid som advokatfullmektig kan han sette seg inn advokatstandens innvendinger, forteller han. Først og fremst gjør bakgrunnen fra jussen ham overbevist om at et samlende regelverk er positivt.

– Jeg var jo advokatfullmektig i en veldig kort periode, men det jeg ble mest slått av, var at det er fryktelig mange forskjellige lover å forholde seg til. Lover som du ikke har vært innom på jusstudiet. Det tror jeg blir bedre ved en eventuell gjennomføring av denne loven.

At flere forslag, deriblant forslaget om å skape et nytt, lavmælt advokatsamfunn, har møtt kraftig motbør, overrasker ham ikke.

– Jeg er faktisk mer overrasket over at det ikke har blitt mer støy rundt noen av de andre forslagene, særlig dette med advokatmonopolet. Jeg trodde advokatene i større grad ville «beskytte reviret sitt». Jeg ser samtidig en fornuftig begrunnelse fra utvalget på hvorfor man vil gjøre litt om på det, sier han og lar fingrene gli over todagersskjegget.

Han forventer derimot kraftig debatt om reglene for taushetsplikten.

– Der har vi mange aktører som skal høres i denne høringsrunden. De vil ha kraftige innvendinger som vil måtte brytes mot Advokatforeningens standpunkter. Kanskje klarer vi å bilegge noen av de kraftigste motsynspunktene i forslaget til Stortinget, vi får se. Jeg er opptatt av å ha en tett dialog med Advokatforeningen.

Spent er han også på om innspillene fra advokatstanden vil bli samordnet i Advokatforeningen, eller om også andre - ulike advokatkontorer - vil komme med innspill i høringsrunden.

– Det er jo et stort spenn mellom de største forretningsadvokatfirmaene og de minste som holder på for seg selv. Det er ulike hensyn, mener han.

Han vegrer seg likevel for å snakke om departementet mål for den videre prosessen, men ønsker at departementet skal få levert noe på loven så tidlig som mulig etter at høringsfristen har gått ut. Han veier ordene enda mer når han får spørsmål om den planlagte salærsats-aksjonen.

– Jeg er jo ikke noe glad for at vi har kommet i en slik situasjon, men vi får bare erkjenne at dette er advokatenes oppfatning, og at de er mer utålmodige nå enn de har vært tidligere. Vi jobber med å se hvordan vi kan komme ut av den situasjonen som har oppstått, og jeg håper at vi kan fortsette å ha en god dialog med Advokatforeningen, uavhengig av hvordan denne saken håndteres. Det tror jeg på.

[caption id="attachment_5555" align="alignright" width="212"] - Han er fjellstø og profesjonell, sier Vidar Brein-Karlsen om sjefen, justisiminister Anders Anundsen.[/caption]

Et kraftig puff fra tvillingbroren var det som skulle til for å få ham inn på jusstudiet.

– Jeg var litt tiltaksløs på den tiden. Jeg hadde snakket litt om juss, og at jeg kunne tenke meg å bli advokat. Tvillingbroren min hjalp meg med å få fylt ut de rette skjemaene, og det var avgjørende for at jeg gikk i den retningen.

Interessen for politikk forsterket seg gjennom studieårene.

– Jeg så mye på TV-debatter og fikk tidlig sansen for Siv Jensen. Jeg så at hun og Per Sandberg vant debattene stort sett hver gang, sier Vidar, uten tegn til å trekke på smilebåndet.

At han kunne kombinere fag og politikk i en og samme jobb, gikk likevel først opp for ham da han en høstdag tilfeldigvis fikk øye på Siv Jensen på Karl Johan.

– Jeg la egentlig mest merke til ham som gikk ved siden av henne, og tenkte: Det går an å jobbe med politikk, uten å være den som står foran kamera.

Da han en drøy uke senere kom over stillingsannonsen der Fremskrittspartiet søkte justispolitisk rådgiver på Stortinget, fikk han hjertebank.

– Da kjente jeg at det begynte å krible i hele kroppen, det hørtes så spennende ut. Så søkte jeg, og fikk jobben. Det har vært en drøm å kunne bruke jussen på en mer praktisk rettet måte, å ha den som et fundament og som en basis for hvordan man analyserer problemstillinger.

Særlig er han stolt over arbeidet med den nye politireformen og moderniseringen av kriminalomsorgen.

– At vi nå får på plass en avtale med Nederland om 242 soningsplasser, det har vært stort for meg personlig. Det er både utradisjonelt og samtidig ekstremt effektfullt det vi nå får til. Jeg vet at blant annet Advokatforeningen er kritiske, men her er det snakk om å skape den kapasiteten som vi vet trengs, sier han.

Det var som nyansatt rådgiver i Fremskrittspartiet han først møtte Cecilie Brein-Karlsen, som han i dag er gift med. Hun var tatt inn som ett av flere trainee-talenter i partiet den sommeren.

– Jeg var jo livredd for å gjøre noe galt og for å gå over streken, så jeg våget ikke gjøre noe den gangen, ler han. Cecilie dro etter hvert til Brussel for å studere i et halvt år, men da hun kom tilbake tok det ikke lang tid før det ble de to.

– Så har det gått slag i slag, oppsummere han. For drøyt tre år siden fikk de lille Tomine. Fra datteren hentes i barnehagen klokken 16 og til hun legger seg klokken 20, legges saksdokumenter og politisk retorikk til side i heimen.

Han har slått seg til ro på St. Hanshaugen, forteller han, strategisk plassert mellom arbeidsplassen i Nydalen og sentrum av Oslo. Det er syv minutter med bil hver vei, ifølge Vidar. Han har målt.

– Vi bor i et borettslag med stor bakgård, plen, lekeplass og omtrent seksti unger under ti år, skryter han.

Han kan savne den storslåtte naturen på hjemstedet og har satt større pris på røttene sine etter at han flyttet sørover. Denne sommeren håper han likevel å få et gjensyn med hjemstedet, det er tre år siden sist.

Han håper å kunne dra frem seilbrettet i løpet av sommeren også. Lidenskapen for vindsurfing startet i studietiden. Følelsen av å være i ett med naturen, kjenne fartsøkningen når vinden griper tak i seilet, saltvannet som pisker ansiktet, da har han det godt.

Foreløpig planlegges familielivet i fire års sykluser. Må statsråden gå, må han gå. Han har ikke slått fra seg tanken om å returnere til en jobb som advokatfullmektig en gang i fremtiden.

– Nå lever vi litt i en sånn midlertidig tilværelse, før vi vet ordet av det er det kanskje ikke jobb til oss lenger. Vi har likevel lært oss å leve med at livet er uforutsigbart. Vi har faktisk lært oss å trives med det.

Vidar Brein-Karlsen (34)

[caption id="attachment_5556" align="alignright" width="213"] Han ville bli fotballproff. Helt frem til gymnastiden så han kun for seg en fremtid på den grønne gressmatta, men måtte innse at viljen var noe større enn balltalentet.[/caption]

Bosted: St. Hanshaugen i Oslo

Opprinnelsessted: Stamsund i Lofoten

Hvilke aviser eller nettaviser leser du daglig? Aftenposten, Dagens Nærings, VG nett, Dagbladet nett, nrk.no og tv2.no. Det er de faste.

Har du et favorittnettsted? Twitter har blitt det. Jeg er egentlig en som nærmest drømmer meg tilbake til skrivemaskinen, men jeg synes twitter er litt kuult.

Favoritt-tidsskrift? Må jeg si Advokatbladet kanskje? Jeg har egentlig ingen favoritter her, men det jeg kan si er at Trygve Hegnars ledere har vært en favoritt i alle år.

Hvilken bok leste du sist? Jeg liker egentlig veldig godt å lese bøker, men det er mest i ferier for jeg leser så mye annet til daglig. Den forrige jeg leste var i jula, den siste boken til Jens Lapidus.

Hvilken app bruker du mest? Twitter.

Lager du matpakke? Ja. Til datteren min, ikke til meg selv. Da går det gjerne i en brødskive med prim eller leverpostei. Og en smoothie.