– Skandaløst lave salærer

Advokataksjonen får støtte i Sverige og Danmark, der salærsatsen er vesentlig høyere enn i Norge. Også noen sorenskrivere går offentlig ut og støtter aksjonen.

Generalsekretær Anne Ramberg i Sveriges Advokatsamfund synes det er svært enkelt å stille seg bak de norske advokatenes krav.

– I Sverige har ikke advokater noen plikt til å påta seg forsvareroppdrag eller andre oppdrag. Mer problematisk er det om advokaten ikke vil medvirke i fengslingsmøter i saker der advokaten allerede har et oppdrag. I Sverige ville det ikke være i tråd med god advokatskikk å utebli fra fengslingsforlengelser på den måten som er planlagt i Norge, sier hun.

Henrik Rothe, dansk jurist og rettspresident i Sø- og Handelsretten i København og tidligere formann for CEEBA, har kastet seg inn i den norske debatten.

På Merete Smiths Facebookside skriver han:

[caption id="attachment_5595" align="alignleft" width="150"] Henrik Rothe. Foto: Sø- og handelsretten.[/caption]

«Det følger efter min menig af selve advokathvervet at man ikke kan strejke og tage retssystemet og den enkelte borger som gidsler for økonomiske krav - uanset hvor velbegrundede de måtte være. At en Advokatforening kan støtte noget sådant forstår jeg ikke- og det var næppe sket i en jurisdiktion, hvor der er et Advokatsamfund hvis opgaver er fastlagt ved lov.»

Merete Smith svarer at «den stadige svekkelse av ordningen med fri rettshjelp går ut over borgernes rettssikkerhet, og at det er viktig å ha en Advokatforening som tør å ta til motmæle når det er riktig».

Anne Ramberg synes ikke det er uproblematisk at mennesker havner i en klemme fordi de risikerer å bli fengslet uten forsvarer.

– Men når dette er sagt, er dette ikke Advokatforeningens eller enkeltadvokaters ansvar. Det er statens. Et ansvar som den norske stat åpenbart ikke har tatt. Norske advokaters salærer er skandaløst lave. Å streike er det ytterste våpenet. I likhet med andre samfunnsbærende yrker som leger, politi og sykepleiere må en arbeidskamp være likebyrdig, og ikke unødig skade den enkelte.

– Jeg synes ikke, som Henrik Rothe, at det er Advokatforeningen som tar rettssystemet og enkeltpersoner som gisler. Det er staten som har tatt advokatene som gisler og som har misbrukt deres lojalitet mot rettssystemet. Her deler jeg fullt ut Merete Smiths oppfatning, sier Ramberg.

[caption id="attachment_5593" align="alignright" width="225"] Troben Jensen. Foto: Advokatsamfundet[/caption]

Også Torben Jensen, generalsekretær i Danmarks Advokatsamfund, støtter Smith og den norske aksjonen.

– Jeg er helt enig med Merete Smith i at en Advokatforening, eller som i Danmark, et Advokatsamfund, skal rope opp hvis borgernes rettssikkerhet krenkes. Det er vi forpliktet til å gjøre, husk at vi virker til gavn for rettssamfunnet, hvor vi er en viktig stemme i debatten, sier Torben Jensen.

Lave salærer er et stort rettssikkerhetsproblem, mener han.

- Det er et kjempestort rettsikkerhetsmessig problem hvis salærene til forsvarsadvokatene blir for lave. Det kan føre til en situasjon hvor færre og færre advokater vil beskjefige seg med strafferett og straffesaker, og dermed vil det i realiteten også uthule de siktedes og tiltaltes rett til et effektivt forsvar.

- I et rettssamfunn har staten en forpliktelse til å sikre at personer som utsettes for straffeforfølgning garanteres et ordentlig forsvar, og her svikter statsmakten, hvis salærsatsene reelt uthules, sier Jensen.

Anne Ramberg forteller at i Sverige har salærsatsen siden 1999 blitt beregnet ut fra en modell som beregnes i tråd med en indeks som vekter lønnsutviklingen hos dommere og statsadvokater, husleiekostnader, og andre kostnadsindekser.

- Det er en rent matematisk utregning som gjøres av Domstolsverket og deretter fastsettes av regjeringen. Sveriges Advokatsamfund har i alle år forsøkt å påvirke både modellen og størrelsen på timekostnadsnormen, men uten tilfredsstillende resultat, sier Ramberg.

- Men til tross for vår misnøye, må vi nok erkjenne at regjeringen, uavhengig av politisk farge, pleier å lytte til - og la seg påvirke - av Sveriges advokatsamfunds argumenter i den rettspolitiske debatten. Advokater har en nokså fremskutt posisjon i det svenske samfunnet, og nyter stor respekt. Men jeg kan ikke svare på hvorfor norske advokater er så lite verdsatt, sier Ramberg.

[caption id="attachment_5592" align="alignright" width="269"] Anne Marie Aarrestad. Foto: Privat[/caption]

Sorenskriverene Anne Marie Aarrestad i Jæren tingrett og Helge Bjørnestad i Stavanger støtter advokatenes aksjon.

Anne Marie Aarrestad i Jæren tingrett har tatt opp på eget initiativ at hun er bekymret for barnesaker:

– Jeg støtter generelt advokatenes arbeid for å bedre lønningene, og jeg har tatt opp med Advokatforeningen at vi merker at det ofte er advokatfullmektiger som brukes i barnelovsakene. Vi er opptatt av å kurse dommerne som behandler disse sakene og høyne kompetansen på alle involverte. Da er det et tankekors at advokater ikke ser seg råd til å ta disse sakene selv, men setter en fullmektig på den, sier Aarrestad.

Hun mener Advokatforeningen har dokumentert negativ lønnsutvikling på en måte som gjør at det går an å forstå hvorfor advokatene aksjonerer.

Kollega Helge Bjørnestad i Stavanger legger heller ikke skjul på at han støtter advokatene fullt ut:

– Ut fra et rettssikkerhetsperspektiv er jeg opptatt av at alle benefiserte saker og stillingene som fast forsvarer og fast bistandsadvokat, er interessante for flinke, erfarne og entusiastiske advokater. Skal man også nå de erfarne, og ikke bare nyutklekkede advokater, må man ha en anstendig godtgjørelse, sier Bjørnestad.

Han er bekymret for at sakene skal bli lite interessante for advokatene, slik at de som har størst behov for god rettshjelp, ikke får den beste.

– Det ligger en dugnadsånd i at mange tar en god del av disse sakene. Det synes jeg ikke noe om: De bør være godtgjort, sier sorenskriver Helge Bjørnestad.