– Jeg forstår at slagplanen til Advokatforeningen ikke er å fronte at de vil ha mer penger. Men man kommer ikke utenom at måten de skal ha hjelp til utsatte grupper på, er ved å få ut mer penger selv. Jeg skjønner at en yrkesgruppe som tjener så godt, prøver å underkommunisere dette, sier Brein-Karlsen.
Om Advokatforeningen får gjennomslag for sine krav, vil først vises når statsbudsjettet legges frem i begynnelsen av oktober, understreker han.
– Men kravet om forhandlingsrett har justisministeren sagt veldig tydelig fra om at det ikke er aktuelt å etterkomme. Dette er fordi fri rettshjelp-sakene er en type tjenester vi kjøper, som advokatene står helt fritt til å påta seg, eller til å la være. De har ikke forpliktet seg til oss. De har valgmuligheter. Men de som går for denne type oppdrag, får en sikker inntekt i bunnen som de kan bygge advokatvirksomheten sin på, sier statssekretæren.
Han viser til at Advokatforeningen tidligere har brukt landbruksoppgjøret som et eksempel i kravet om forhandlingsrett overfor staten.
– Nå bruker de legene. Men legene står i en helt annen situasjon. De har forpliktelser overfor staten om å stille legetjenester til rådighet innenfor gitte områder. De kan ikke bare begynne med noe annet, da mister de avtalen med staten.
– Jeg kan ikke tro at Advokatforeningen egentlig mener at den vil forplikte en hel rekke advokater inn mot staten på den måten, og gjøre store inngrep i den uavhengigheten de er så opptatt av i alle andre sammenhenger, sier Brein-Karlsen.
[caption id="attachment_5622" align="alignleft" width="750"] - Dersom vi ikke får gjennomslag nå, bør kanskje neste skritt være å utebli fra hovedforhandlinger, sier Ellen Holager Andenæs. Her i samtale med Odd Einar Dørum.[/caption]
– Politikk er til syvende og sist å prioritere. Det er mulig å finne penger til å øke salærsatsen, sier Odd Einar Dørum (V), som var justisminister da advokatene aksjonerte i 1999.
Den gang truet så nær sagt alle faste forsvarere i Oslo med å si opp sine verv. Dørum sørget da for at advokatene fikk en økning i salæret, samt en avtale om årlige møter med Justisdepartementet om salærfastsettelsen.
Nå synes han at advokatene har «et rimelig mildt krav».
– Jeg støtter ikke aksjonsformen, fordi rettstaten må gå sin gang, og den krever forsvarsadvokater. Men jeg støtter salærkravet som er fremmet på åtti kroner, og siden det ikke har vært noe særlig bevegelse i salærsatsen på seksten år, synes jeg at advokatene er tålmodige mennesker. Å si at advokatene skyver de svake foran seg, er helt feil. Av og til må advokater få tale både med inne- og utestemme om å opprettholde rettsstaten og rettssikkerheten, sier Dørum.
Jenny Klinge (Sp) i Justiskomiteen på Stortinget sier at hennes parti «i lengre tid har vært bekymret for rettshjelpsordningen».
– Derfor foreslo vi i vårt alternative statsbudsjett for 2015 å øke satsene, i tråd med innspill fra Advokatforeningen. Det er helt grunnleggende at rettssikkerheten er like god for alle grupper i samfunnet. Nå er det en utvikling som går i retning av at de svakeste i samfunnet blir skadelidende.
En forhandlingsrett for advokater er «absolutt noe vi bør se nærmere på», sier Klinge.
Anders B. Werp (H), nestleder i Justiskomiteen, sier at han ikke har forståelse for en aksjonsform som kan gå utover rettssikkerheten til siktede. Han synes ikke det er urimelig at staten betaler sine egne advokater langt mer enn offentlig salærsats.
– Staten betaler markedspris for sine advokattjenester, og at markedsprisen avviker fra offentlig salærsats for fri rettshjelp, er ikke i seg selv urimelig, sier Werp.
Lene Vågslid (Ap) har forståelse for advokatenes aksjon, som har fått oppmerksomhet i Justiskomiteen.
– Jeg kan forstå advokatenes bekymring for at rettssikkerheten til de svakeste gruppene svekkes over tid, sier Vågslid.
Hun synes ikke det er forsvarlig at fengslinger blir gjennomført uten forsvarer til stede.
Arbeiderpartiet har ennå ikke tatt stilling til kravet fra Advokatforeningen om forhandlingsrett, forteller hun.
[caption id="attachment_2514" align="alignleft" width="189"] Jan Arild Ellingsen var en av tre FrP-ere som i 2008 krevde en økning i advokatenes salærer.[/caption]
For seks år siden synes Fremskrittspartiets representanter i Justiskomiteen at advokatsalæret var så lavt at det gikk på rettssikkerheten løs.
I en innstilling til Stortinget om Fri rettshjelps-ordningen, fremmet FrPs representanter forslag om å heve salærsatsen til 1000 kroner pr. time.
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at kvaliteten på rettshjelpstjenester er høy. Disse medlemmer frykter at kvaliteten svekkes dersom salærsatsen ikke blir høyere. Med dagens sats er det ikke attraktivt å ta fri rettshjelp-saker for dyktige advokater med stor klientportefølje fra før. Etter disse medlemmers oppfatning kan dette bidra til å skape et A- og B-lag innen advokatnæringen, noe som vil medføre at de som er avhengig av fri rettshjelp, ikke kan velge blant de beste advokatene», heter det i innstillingen.
Ifølge Statistisk sentralbyrås konsumprisindekskalkulator, tilsvarer ett tusen kroner i 2008 om lag 1112 kroner i dag.
FrP har endret oppfatning, forteller statssekretær Vidar Brein-Karlsen.
– Nå er satsen nesten på det nivået vi ba om å få utredet den gang. I tillegg har Advokatforeningen selv vist at inntektsnivået til de som hovedsakelig driver med denne typen saker er mellom 600.000 og en million kroner. Dette er langt høyere enn det de anslo på den tiden.
– Vi har ikke sett den utviklingen som Advokatforeningen den gang sa ville komme - at advokater sluttet å ta disse oppdragene. Oppdragene utføres fortsatt av advokater med solid kompetanse, sier Brein-Karlsen.
Abid Raja (V) mener at bistandsadvokatordningen er blitt for dyr.
– Det gir ikke mening at bistandsadvokatene sitter fem til ti uker i retten og har en veldig lite aktiv rolle, men fakturerer det samme som forsvarerne. Kanskje man bør se på andre løsninger, for eksempel at man gjorde ferdig straffesaken og så kjørte en separat sivilsak med bistandsadvokat. Det ville nok gitt en stor millionbesparelse som kunne ha vært brukt til å øke salærsatsen. Jeg tror de fleste advokatene som er her i dag, vil være enig i at ordningen slik den har utviklet seg, ikke er bærekraftig, sa Raja.
Fremskrittspartiet synes at advokatenes inntekter er gode nok, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen.
- Dersom vi ikke får gjennomslag nå, bør kanskje neste skritt være å utebli fra hovedforhandlinger, sier Ellen Holager Andenæs. Her i samtale med Odd Einar Dørum.
Jenny Klinge (Sp) mener justisminister Tor Mikkel Wara må svare på hva han vil gjøre for å øke tilgjengeligheten av rettsavgjørelser.
Jan Arild Ellingsen var en av tre FrP-ere som i 2008 krevde en økning i advokatenes salærer.
