Høyesterett frifant advokat for medvirkning

Advokaten representerte klienten i en tvist om bosted og samværsrettigheter.

Romsdal tingrett avsa den 13. januar 2018 en kjennelse med midlertidig avgjørelse om at barna skulle bo fast hos mor, men ha samvær med barnas far, altså advokatens klient, tre timer hver onsdag og fem timer på lørdager.

Samværet med far skulle foregå under tilsyn av barneverntjenesten.

Lørdagen etter at kjennelsen ble avsagt, skulle far ha samvær med tilsyn. Men i stedet for å levere barna tilbake til mor, tok far kontakt med sin advokat, og spurte om kjennelsen var rettskraftig. Advokaten svarte benektende på dette, da kjennelsen var anket.

Klienten fikk så låne advokatenes hytte, og overnattet der med de tre barna.

Tvangskraftig

Advokaten sendte lørdag ettermiddag en melding til mor der han skrev at barna ble hos faren til neste dag, og at en tidligere inngått avtale om samvær gjaldt. «Det foreligger ingen rettskraftige avgjørelser», skrev advokaten.

Moren politianmeldte barnefaren, og han ble siktet for omsorgsunndragelse. Saken ble henlagt etter bevisets stilling. Aktor opplyste at det ikke kunne utelukkes at faren befant seg i en såkalt «unnskyldelig rettsvillfarelse».

Ni måneder etter hytteturen ble advokaten ilagt et forelegg for medvirkning til omsorgsunndragelse.

I forelegget vises det til at advokaten var kjent med at barnelova § 65 bestemmer at en foreløpig avgjørelse er tvangskraftig, selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig.

Advokaten nektet å vedta forelegget, og måtte derfor møte i Romsdal tingrett i juli i fjor, der han ble frifunnet. To meddommere frifant ham, mens fagdommeren stemte for domfellelse.

Påtalemyndigheten anket, og i februar i år ble advokaten dømt for medvirkning av Frostating lagmannsrett. Advokaten ble idømt en bot på femten tusen kroner.

- Endte på hytta til fremmed mann

Advokaten anket til Høyesterett, både over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen og straffutmålingen. Høyesteretts ankeutvalg tillot bare den delen av anken som gjaldt rettsanvendelsen knyttet til alvorlighetskriteriet i straffeloven fremmet.

Høyesterett viser til at Frostating kom til at omsorgsunndragelsen var alvorlig, og siterer fra dommen:

«Ved den vurderingen har lagmannsretten vektlagt at unndragelsen varte i noe over ett døgn. Barna var i en sårbar situasjon hvor de hadde levd med en dyp foreldrekonflikt over tid. Måten B holdt dem tilbake fra sin mor på, må ha skapt en ytterligere utrygg situasjon for dem. De var forespeilet et samvær i skibakken på fire timer. I stedet kjørte de rundt i mange timer og endte på hytta til en mann de aldri hadde møtt før. De var uten mat og utstyr for overnatting. Ds forklaring i tilrettelagt avhør 28.februar 2018 om egen redsel under det aktuelle samværet underbygger lagmannsrettens synspunkt.»

Men bevisbedømmelsen kan ikke forstås slik at barna på noe tidspunkt led noen form for fysisk overlast, skriver Høyesterett.

- Tilbakeholdenhet med straff

Ifølge førstvoterende, høyesterettsdommer Espen Bergh, er saken et grensetilfelle.

«Ved den samlede vurderingen er jeg under tvil kommet til at lovens vilkår ikke er oppfylt. Det avgjørende blir etter mitt syn at unndragelsen ble gjennomført av barnas egen far, som hadde samværsrett,og at den skjedde gjennom et begrenset tidsrom. Jeg viser igjen til understrekningen i lovforarbeidene av at varigheten av unndragelsen skaSl tillegges stor vekt.

Slik jeg ser det, er det her handlinger som er begått i tilknytning til en foreldrekonflikt, der forarbeidenes utgangspunkt om tilbakeholdenhet med å anvende straff, må gjelde. Som påpekt må denne vurderingen knyttes til selve omsorgsunndragelsen, slik at det ikke får betydning at denne konkrete saken gjelder straff overfor en medvirker. »

Det er særlig uheldig og kritikkverdig at advokaten i sin rolle som advokat i en foreldretvist medvirket til omsorgsunndragelse, mener Høyesterett.

Men: «Slik omstendighetene er her, har dette likevel ikke betydning ved avgjørelsen av om lovens vilkår –alvorlig omsorgsunndragelse –er oppfylt».

Høyesterett konkluderer med at advokaten ikke har begått noen handling som rammes av straffebestemmelsene, og at avgjørelsen gir veiledning for anvendelsen av alvorlighets-vilkåret i straffeloven § 26.

Avgjørelsen er enstemmig. Dommere i saken foruten Bergh var Bergljot Webster, Aage Thor Falkanger, Henrik Bull og Erik Thyness.

Les hele dommen her.