Ansvar for vurdering av prosessrisiko

Dette fremkommer i en avgjørelse fra Finansklagenemnda (FinKN-2024-315).

Bakgrunnen for saken var at klient A hadde en eiendom han ønsket å selge. Klienten engasjerte advokat B for å avklare om eiendommen var odlingsjord etter odelsloven.

Dette var av interesse å få avklart siden det for eiendom som er odlingsjord vil medføre krav om boplikt etter konsesjonsloven.

Klienten ønsket å få dom for at eiendommen ikke var odlingsjord.

Advokat B utarbeidet oppdragsbekreftelse hvor det blant annet fremgikk at oppdraget omfattet «…å sende fram krav om skjønn etter odelslova § 6 for å få rettsleg avgjort om eigedomen er odlingsjord».

Advokatansvar

Denne spalten omtaler saker i domstolene og i klagenemnder mot advokater.

Spalten skrives av advokat Toralf Wågheim, advokat i Riisa & Co. i Bergen.

Han er også forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.

Det avgjørende for om eiendommen utgjorde odlingsjord, var om den hadde jordbruksareal på 500 dekar eller mer, jf. odelsloven § 2. Jordbruksareal utgjør blant annet produktiv skog. 

Advokaten engasjerte sakkyndig C for bistand. Den sakkyndige la til grunn at det produktive skogsarealet var cirka 482 dekar. Den sakkyndige mente det måtte gjøres fradrag for arealer som ikke kunne anses som «produktive».

- Bestred den sakkyndige vurderingen

De saksøkte bestred denne vurderingen, og anførte at det produktive skogarealet for eiendommen oversteg 500 dekar. 

De viste til egen sakkyndig, som støttet de saksøktes syn. Skjønnsretten kom til at hele eiendommen var å anse som produktivt skogareal etter vilkårene i loven, og at det ikke var grunnlag for å gjøre fradrag slik sakkyndig C hadde foretatt.

Klienten tapte dermed saken i skjønnsretten, og måtte dekke saksøktes sakskostnader.

A fremmet deretter krav om erstatning mot advokat B. Klienten anførte at det i lys av vilkårene i odelsloven og foreliggende bevis ikke var mulig å vinne saken. 

Klienten mente derfor at prosessen skulle ha vært frarådet av advokaten. Det ble også anført at det var uaktsomt av advokaten at han ikke deltok under behandlingen av selve skjønnet. 

Krav ble fremsatt på 456.967 kroner. Advokaten avviste å være ansvarlig.

Vurdering fra Finansklagenemnda 

Finansklagenemnda viste til at «advokater er underlagt et strengt profesjonsansvar, likevel slik at det er rom for en viss kritikkverdig atferd før det blir tale om erstatningsbetingende uaktsomhet».

Ved vurderingen av uaktsomhet, viste nemnda til at «det er allment kjent at det nødvendigvis foreligger en prosessrisiko ved rettslig prøving av krav for domstolene».

Videre ble det vist til at de sakkyndiges vurderinger stod sentralt i forhold til hvilket utfall saken fikk. 

Nemnda påpekte at klientens egen engasjerte sakkyndige hadde vurdert eiendommen slik at produktivt skogareal ikke oversteg 500 dekar. 

I lys av bevistilbudene hadde da ikke advokaten av den grunn noe oppfordring til å fraråde saken, ifølge nemnda: «… vi [kan] ikke se at det kan legges til grunn at sikrede burde ha frarådet … prøving av spørsmålet med dette som utgangspunkt».

Det var heller ikke uaktsomt av advokaten at han ikke deltok under selve behandlingen av skjønnet. Partene var uenig om hva som ble avtalt rundt advokatens deltakelse. I lys av de konkrete omstendigheter var det ikke utvist uaktsomhet. 

Advokatens forsikringsselskap fikk deretter medhold av nemnda. Avgjørelsen var enstemmig.