Ræder Bing vant rettssak mot tidligere klient

Tidligere denne måneden møtte Ræder Bing en tidligere klient i retten, som følge av at advokatfirmaet hadde tatt ut søksmål for utestående betaling av fakturaer på 144.122 kroner, pluss forsinkelsesrenter.

Klienten hadde i fjor klaget advokaten inn for Disiplinærnemnden, men vant ikke frem. Advokaten ble frifunnet både for brudd på god advokatskikk og i spørsmålet om salæret var for høyt. Nemnden fant at salæret i sin helhet var «rimelig og nødvendig».

Advokatfirmaet hadde bistått saksøkte i en sak om frivillig retting, også kjent som skatteamnesti. Klienten hadde allerede fått innvilget amnesti for årene 2013–2016, men ønsket hjelp til å gjennomgå og eventuelt rette opp forholdene for inntektsårene 2017–2022.

Omtvistet klausul

Oppdragsbekreftelse ble sendt ut fra ansvarlig advokat i april i fjor, og signert av privatpersonen få dager senere.

Av bekreftelsen fremgikk det at det ville bli fakturert etter medgått tid. Timeprisen var 4600 kroner for partner og 4000 kroner for senioradvokat. Faktureringen skulle skje månedlig. I tillegg skulle det innbetales et forskudd til klientkonto på 50.000 kroner som sikkerhet. 

Under punktet om honorar fremgikk dessuten følgende omtvistede klausul: 

«Dersom fremtidige fakturaer kan overstige NOK 50.000 skal klienten varsles 4-6 uker i forveien.».

Fakturerte for 230.000 kroner

Under oppdraget fakturerte Ræder Bing for totalt 229.438 kroner, inkludert merverdiavgift. Fire fakturaer ble sendt løpende til privatpersonen i løpet av sommeren 2024. 

Før saken kom opp for retten hadde privatpersonen betalt inn totalt 85.000 kroner, hvorav 50.000 kroner utgjorde det avtalte forskuddet.

Ræder Bing krevde derfor betaling av restbeløpet. 

Privatpersonen bestred de to sluttfakturaene under henvisning til at den ovenfornevnte klausulen måtte forstås slik at retten til fakturering utover 50.000 kroner var betinget av notifisering, noe som angivelig ikke var gitt.

- Ikke produsert noe av verdi

Subsidiært anførte privatpersonen at salæret uansett var vesentlig for høyt: 

«[Det er] allerede betalt 85.000 kroner noe som må anses som rimelig salær for arbeidet ut fra oppdragets forventede omfang. Salærkravet er for høyt. Det vises til oppdragsavtalen for øvrig, og prinsippet om forholdsmessighet og rimelighet. Det kan se ut som det er gjort dobbeltarbeid forestått av flere advokater, og dette var verken faglig eller kapasitetsmessig nødvendig. Selv om advokattjenester er en innsatsforpliktelse så må det være relevant i en totalvurdering at Ræder Bing ikke ser ut til å ha produsert noe av konkret verdi for [saksøkte]. Det fremstår som at det har vært mye tidsbruk på lite av substans.».

Atter subsidiært ble det anført at oppdragsavtalen måtte revideres etter avtalelovens § 36, fordi det var urimelig å kreve så høyt salær for det arbeidet som reelt sett var foretatt. 

Oslo tingrett var ikke enig i privatpersonens anførsler. 

LES OGSÅ:

Advokatnemnden trekker anke mot Ræder Bing-partner 

Retten mente at det ikke var avtalt et krav om godkjenning ved samlet salær over 50.000 kroner, men at det kun gjaldt en varslingsplikt, kommer det frem av dommen (25-010340TVI-TOSL/01):

«Det fremgår av ordlyden i oppdragsbekreftelsen at [saksøkte] skulle «varsles» i forveien ved «fakturaer» som oversteg 50 000 kroner. Ordlyden tilsier med styrke at det ikke gjaldt noe krav om godkjenning. I tillegg vektlegger retten at det var høye fakturaer [privatpersonen] skulle varsles om, og ikke salæret som sådan. Oppdragsbekreftelsen ordlyd kan derfor ikke tolkes som at 50.000 var taket for det samlede salæret. Timeprisene fremgår tydelig av den signerte oppdragsbekreftelsen, samt at det ble fakturert etter medgått tid.». 

- Usannsynlig med makssalær på 50.000 kroner

Videre fant retten det uansett sannsynliggjort at advokaten varslet privatpersonen i henhold til oppdragsbekreftelsen. Retten la i så måte avgjørende vekt på opplysningene i advokatens forklaring om at privatpersonen ble varslet i et møte sommeren 2024, samt i etterfølgende e-post av samme dag. 

Retten skriver videre:

«Inngåelsen av en avtale om makssalær på 50.000 fremstår videre usannsynlig i en uoversiktlig skattesak som ofte vil utvikle seg underveis. Det har formodningen mot seg at partene skal ha avtalt en forståelse på tvers av ordlyden, og retten kan heller ikke se at en slik forståelse er sannsynliggjort av [saksøkte].»

Av e-posten Ræder Bing-advokaten sendte, fremgikk at «det må påregnes en faktura i august og september som kan overstige beløpet avhengig av sakens fremdrift». Det var ikke sannsynliggjort at privatpersonen ikke mottok eller ble kjent med denne e-posten.

Ikke grunnlag for reduksjon

Tingretten kunne heller ikke se at det var grunnlag for reduksjon av salæret. Også anførslene om nedsettelse av salæret etter avtaleloven 36 ble avvist. 

«I alle tilfeller er rettens oppfatning at behovet for spesialkompetanse, gjentatte anmodninger om fristutsettelse til Skatteetaten, mengden dokumentasjon og den nokså uoversiktlige måten denne etter hvert ble oversendt på, ikke danner grunnlag for noen reduksjon av det totale salæret. (...) Retten kan heller ikke se at det er sannsynliggjort at advokatfirmaet har utført dobbeltarbeid.»

Retten konkluderte dermed med at privatpersonen hadde betalingsplikt for de utestående fakturaene.

Ræder Bing krevde sakskostnader med 61.050 kroner for totalt 20,5 times arbeid for partner og advokatfullmektig. Kostnadene ble funnet rimelige og nødvendige, og advokatfirmaet fikk disse dekket, jf. tvisteloven § 20-5.

- Min klient har allerede opplyst at dommen kommer til å ankes, forteller privatpersonens prosessfullmektig, Ole Gramstad Jensen.