Advokat frifunnet for krav på
135 millioner kroner

Dette fremkommer i en avgjørelse fra Oslo tingrett avsagt 21. desember 2018 - sak 18-029915TVI-OTIR/02.

Bakgrunnen for saken var at advokatfirma A ved advokat B bistod en bank i forbindelse med finansiering av et helikopter for et helikopterselskap. Transaksjonen bestod av en avansert kjøps- og leasingstruktur, der banken skulle eie helikopteret og helikopterselskapet skulle lease.

Dersom helikopterselskapet ikke ønsket å kjøpe helikopteret etter utløpet av avtalen, skulle helikopteret tilbakeleveres til banken. Banken tegnet i denne forbindelse en restverdiforsikring hos forsikringsselskap C med 20,3 millioner amerikanske dollar.

Begjære konkursbeskyttelse

Av flere grunner klarte ikke helikopterselskapet å oppfylle leasingavtalen. Selskapet begjærte konkursbeskyttelse ved en domstol i USA, og tilbakeleverte helikopteret. Banken fremmet krav under restverdiforsikringen. Forsikringsselskapet C gjorde gjeldende at det ikke forelå dekning under forsikringen grunnet et insolvensunntak. Banken solgte deretter helikopteret i markedet med betydelig tap.

Banken fremmet deretter erstatningskrav mot advokatfirma A, advokat B og deres forsikringsselskaper med USD 15.780.300 med tillegg av salgskostnader (ca. 135 millioner kroner etter dagens kurs). Banken gjorde gjeldende at det forelå uaktsomhet som følge av at risikoen ved insolvensunntaket i restverdiforsikringen ikke var identifisert og påpekt overfor banken. Kravet ble avslått, og banken tok ut stevning.

Strengt ansvar

Tingretten legger til grunn at det foreligger et strengt profesjonsansvar. Retten uttaler at advokater normalt vil være forpliktet til å gi råd som er nødvendige for at formålet med oppdraget kan nås. Videre må advokaten påpeke relevante risikoer. Ved aktsomhetsvurderingen vil det også ha betydning hvilken innsikt klienten selv har, og om advokaten har gitt råd som er tilpasset klientens kompetanse.

Spørsmål om ansvar vil videre måtte ta utgangspunkt i det oppdrag som advokaten har påtatt seg. Advokat B anførte at oppdraget var begrenset, og at kvalitetssikring av den aktuelle klausul lå utenfor det avtalte oppdrag. Oppdragsbekreftelse var ikke sendt. Retten fant det ikke sannsynliggjort at oppdraget var begrenset som anført, og at advokaten måtte ha risikoen for oppdragets omfang.

Advokaten anførte videre at insolvensunntaket i restverdiforsikringen ble drøftet muntlig med banken, og at banken ble forespurt om de ønsket å forhandle med forsikringsselskapet på dette punktet. Banken forklarte for retten at de ikke husket slike drøftelser. Ifølge retten har advokaten bevisbyrden for at den aktuelle risiko ble synliggjort for klienten. Det var ikke fremlagt verken notater eller e-poster som viste at den aktuelle risikoen var diskutert. Det var da ikke sannsynliggjort at risikoen var drøftet med banken.

Ifølge retten var det ikke tilstrekkelig at advokaten sendte de løpende avtaledokumentene til banken, og således forvente at banken ville ta opp eventuelle spørsmål de hadde.

Advokaten opptrådte uaktsomt

Advokaten var klar over at en god restverdigaranti var vesentlig for banken i transaksjonen. Ifølge retten hadde advokaten følgelig en sterk oppfordring til å gjøre banken tydelig oppmerksom på den aktuelle risiko, og uttrykkelig forsikre seg om at banken var innforstått med denne. Når dette ikke var utført, hadde advokaten opptrådt uaktsomt.

Advokaten ble likevel frifunnet for kravet. Retten fant det mest sannsynlig at banken uansett ville ha gjennomført avtalen på samme vilkår, selv om advokaten hadde orientert banken om risikoen ved insolvensunntaket. Det forelå da ingen årsakssammenheng mellom advokatens uaktsomhet og det oppståtte tap.

Advokatfirma A, advokat B og forsikringsselskapene ble frifunnet. Banken ble dømt til å betale sakskostnader med samlet 2.865.800 kroner. Dommen er påanket.