Advokat saksøkt etter å ha vunnet sak

Dette fremkommer i en dom fra Hordaland tingrett 10. juli 2024 (22-007799TVI-THOD/TVIS).

Bakgrunnen for saken var at selskap A hadde inngått avtale med selskap B om levering av konsulenttjenester. Tjenestene ble utført av C, som var både styreleder, daglig leder og eneaksjonær i selskap A. Avtalen ble senere avsluttet.

Det kom til tvist mellom A og B om betaling av vederlag for den avsluttende perioden på avtalen. Advokat D ble engasjert for å inndrive fakturakravet mot B. 

I tillegg ble advokaten engasjert for øvrig rådgivning. 

C, altså daglig leder i selskap A, overtok etter hvert kravet mot selskap B, og det ble tatt rettslige skritt mot selskap B med krav om betaling av utestående faktura. 

Advokatansvar

Denne spalten omtaler saker i domstolene og i klagenemnder mot advokater.

Spalten skrives av advokat Toralf Wågheim, advokat i Riisa & Co. i Bergen.

Han er også forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.

Den daglige lederen vant frem med kravet i tingretten, men retten ga han medhold på et annet rettsgrunnlag enn det som ble påberopt av advokaten.

Tingretten la til grunn at fakturakravet i realiteten var et lønnskrav i arbeidsforhold, selv om dette ikke var påstått av partene. Den daglige lederen ble videre tilkjent sakskostnader.

Motkrav mot advokaten på 4,2 millioner kroner

Advokaten sendte faktura til daglig leder for sin samlede bistand, men han betalte ikke salæret utover de tilkjente sakskostnadene. Den daglige lederen anførte at advokaten hadde vært uaktsom i sin bistand, og fremmet erstatningskrav som motkrav mot advokaten med 4,2 millioner kroner.  

Han gjorde gjeldende at advokaten skulle ha påstått at han var innleid som arbeidstaker fra selskap A til B i strid med preseptoriske regler i arbeidsmiljøloven, og mente nå at han derfor reelt sett var arbeidstaker i selskap B, og at saken skulle vært anlagt som en oppsigelsessak med krav om erstatning for urettmessig oppsigelse. 

Han mente også at advokaten hadde gitt uaktsom rådgivning i forbindelse med en konkurranseklausul som var inntatt i avtalen mellom A og B. 

Daglig leder anførte å være påført et tap fordi han hadde respektert en konkurranseklausul etter råd fra advokaten, som etter hans sin oppfatning ikke var gyldig avtalt. 

Tvisten ble brakt inn for tingretten.

- Forelå ingen oppsigelse

Tingretten la til grunn at det foreligger et strengt profesjonsansvar, og at det må vurderes om advokaten har misligholdt de kravene som klienten med rimelighet kan stille til oppdragsutførelsen. 

Retten viste til at oppdraget bestod i å inndrive kravet på vederlag som forelå etter avtalen mellom selskapene A og B. Heller ikke daglig leder mente at det forelå noe ansettelsesforhold hos selskap B før tingretten på eget initiativ la dette til grunn i sin dom.

Retten uttalte at advokaten likevel hadde en oppfordring til å vurdere den daglige lederens rolle og rettsposisjon, herunder et mulig personlig krav fra ham mot selskap B,  noe advokaten ikke hadde gjort.

Retten fant det likevel ikke nødvendig å ta stilling til om en slik manglende vurdering var uaktsom, da daglig leder etter rettens oppfatning ikke hadde kommet bedre ut av en dom med et slikt påstandsgrunnlag. 

Retten pekte på at daglig leder var enig med B om å avslutte konsulentavtalen på et tidspunkt før advokaten ble engasjert. Det ville da uansett ikke foreligget noe krav om erstatning for usaklig oppsigelse, siden det ikke forelå noen oppsigelse, men et arbeidsforhold som var avsluttet ved enighet mellom partene.

Retten fant det heller ikke sannsynliggjort at advokaten hadde gitt uaktsom rådgivning vedrørende konkurranseklausulen, og uansett hadde ikke daglig leder sannsynliggjort å ha lidt noe tap som følge av rådgivningen.

Advokaten ble deretter frifunnet i erstatningskravet, og fikk medhold i det vesentlige av salærkravet på 68.801 kroner. 

Daglig leder ble dømt til å betale sakskostnader på 355.000 kroner.

Dommen er anket til lagmannsretten, og er ikke rettskraftig.