Saken gikk for Borgarting lagmannsrett tidligere i år.Foto: Thea N. Dahl
Advokatansvar i hevingstvist: Dømt til å betale 3,8 millioner kroner til klient
I en eiendomstvist om heving unnlot en advokat å påberope «bruksunntaket» i avhendingslova, noe som ville hindret motpartens hevingskrav. Advokaten hadde da ifølge lagmannsretten opptrådt uaktsomt.
ToralfWågheimSpaltist, forfatter og advokat ved Riisa & Co
Dette kommer
frem i dom fra Borgarting lagmannsrett som ble avsagt 15. mars 2023
(LB-2022-163502).
Bakgrunnen for saken var at selskap A hadde inngått avtale
med grunneier B om utvikling av en eiendom som skulle fradeles i flere enheter.
Eiendommene skulle videre bebygges og overskjøtes til A.
Annonse
Under byggingen
oppstod det en tvist mellom partene.
Advokat C ble engasjert til å bistå
selskap A. Grunneier B fremsatte krav om heving av avtalen. Selskap A anførte
at vilkårene for heving ikke var oppfylt.
Tvisten resulterte i flere
rettsavgjørelser. I dom fra Hålogaland lagmannsrett 22. mai 2017 vant B frem
med at hevingen av avtalen var rettmessig. Anke til Høyesterett ble nektet
fremmet.
Separate krav for de enkelte eiendommer
Selskap A fremmet deretter krav om
erstatning mot advokat C, hvor det ble anført at advokaten hadde opptrådt uaktsomt
ved sin bistand i hevingssaken.
Det ble anført at advokaten
skulle ha påberopt avhendingslova § 5-3 fjerde ledd, som avskjærer heving når
kjøperen har «overteke bruken av eigedomen». Krav ble fremsatt separat for de
enkelte eiendommer.
Oslo tingrett konkluderte i dom
av 18. mai 2018 med at anførselen ikke ville ha ført frem, og frifant advokaten.
Dommen ble anket, og partene inngikk senere rettsforlik.
Oslo tingrett avsa dom
i den andre saken den 14. september 2022, hvor advokaten ifølge retten hadde
opptrådt uaktsomt. Saken ble anket til lagmannsretten.
- Spillerom for feil
Lagmannsretten tok utgangspunkt i
at advokat C har et strengt profesjonsansvar, men at det likevel er et
spillerom for feil før det er tale om erstatningsbetingende uaktsomhet.
Hovedspørsmålet i tvisten var om advokaten burde ha anført at grunneier B var avskåret
fra å heve med henvisning til «bruksunntaket» i avhendingslova § 5-3 fjerde
ledd.
Etter en gjennomgang av avtalen
og de faktiske forhold, kom lagmannsretten til at vilkårene i avhendingslova §
5-3 fjerde ledd for å imøtegå heving var oppfylt.
Dommen i Hålogaland
lagmannsrett ville etter rettens oppfatning fått motsatt utfall dersom
bestemmelsen i avhendingslova § 5-3 fjerde ledd hadde blitt påberopt.
- Kategorisk hinder
Spørsmålet for lagmannsretten ble
deretter om advokatens unnlatelse var erstatningsbetingende uaktsom.
Retten tar
utgangspunkt i at det er et visst rom for en advokat å trå feil, uten at det
fører til ansvar. Det må likevel forventes at advokaten gjør en «saklig
undersøkelse» av hvilke forhold som kan påberopes for å ivareta klientens
interesser.
Lagmannsretten finner videre å
legge vekt på at «den aktuelle bestemmelsen ville representere et kategorisk
hinder for motpartens krav, og ikke bare et grunnlag som inviterte til en
sammensatt skjønnsmessig vurdering. Ut fra dette var det ikke tilstrekkelig at
C generelt imøtegikk hevingskravet med henvisning til at det ikke forelå
vesentlig kontraktsbrudd, som er et annet vurderingstema».
Lagmannsretten pekte videre på at
avhendingslovas bestemmelser om heving er helt sentrale ved overdragelse av
fast eiendom og at advokater må ha disse for øye, også der det dreier seg om
sammensatte avtaler.
Sakens parter
Advokatens forsikringsselskap var representert av advokat Nils Henrik Varmann Jørgensen i Bull.
Eiendomsselskapet var representert av advokat Joar Heide i Ræder.
Dommere i saken var lagdommer Pål Morten Andreassen, lagdommer Øistein Aamodt og ekstraordinær lagdommer Hans-Petter Jahre.
Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at
advokat C opptrådte uaktsomt ved unnlatelsen av å påberope avhendingslova § 5-3
fjerde ledd mot hevingskravet.
Økonomisk tap
Selskap A skulle deretter stilles
erstatningsrettslig i samme stilling som om selskapet hadde fått medhold i
hevingstvisten.
Lagmannsretten tilkjente deretter erstatning for en rekke
erstatningsposter, herunder utgifter til juridisk bistand, bortfall av
leieinntekter, ekstra kostnader til ferdigstillelse, finansieringskostnader og
tap for tilbakekjøp av eiendommen på tvangssalg.
Advokatens forsikringsselskap ble dømt til å betale en samlet erstatning på 3.830.000 kroner.
Selskap A ble videre tilkjent
sakskostnader for tingrett og lagmannsrett med 479.635 kroner.
Retten kuttet for øvrig salæret til eiendomsselskapets prosessfullmektig med 63.000 kroner.
Anket til Høyesterett
Dommen
er anket. Saken ble oversendt til ankeutvalget 24. mai for vurdering om anken
fremmes til behandling av Høyesterett.