Advokatfirma frifunnet for ansvar i nabotvist

Dette fremkommer i en dom fra Sogn og Fjordane tingrett avsagt 17. november 2023 (22-030165TVI-TSOF/TFOR).

Bakgrunnen for saken var at klienten høsten 2016 skulle selge sin boligeiendom. Gjennom eiendomsmegleren ble det tatt kontakt med advokatfirma A for bistand i dels privatrettslige og dels offentligrettslige forhold som burde avklares før et salg.

Klienten ønsket herunder å koble seg på naboens vann- og avløpsnett, som var tilkoblet det offentlige anlegget. Kommunen hadde pålagt at klientens eiendom også fikk offentlig påkobling. Klienten mente at naboen var rettslig forpliktet til å gi slik påkobling etter en inngått avtale mellom naboen og klientens rettsforgjenger.

Naboen mente at rettsforgjengeren ikke hadde betalt for retten til påkobling i henhold til avtalen, og at han var uforpliktet til påkobling.

Mente advokatfirmaet ivaretok motpartens interesser

Advokat B og advokatfullmektig C bistod klienten i saken. Det ble tatt ut midlertidig forføyning for å sikre påkobling. Dagen før rettsmøtet fant klienten kvittering for at det var betalt for påkoblingen. Under rettsmøte inngikk partene rettsforlik om påkobling. Naboen oppfylte ikke rettsforliket og det måtte begjæres tvangsfullbyrdelse.

Advokatfirmaet bistod videre med spørsmål om veirettigheter. Oppdraget ble avsluttet høsten 2017 og det ble fakturert totalt 424.756,36 kroner for bistanden.

Klienten fremmet i 2020 krav om erstatning / tilbakebetaling av salær i sin helhet gjennom forliksklage. Saken ble innstilt 9. februar 2021. Den 24. februar 2022 tok klienten ut stevning.

Klienten anførte at oppdraget ikke var utført tilfredsstillende. Dette med bakgrunn blant annet i at broren til naboens ekskone var partner i advokatfirmaet A. Klienten mente at advokatfirmaet derfor i større grad ivaretok motpartens interesser i stedet for klientens. Klienten mente videre at forliket i forføyningssaken ikke skulle vært inngått, og at klienten hadde vært bedre stilt med en rettslig avgjørelse.

Det ble videre anført at saken ble håndtert uforsvarlig av en uerfaren advokatfullmektig, og at en mer erfaren advokat skulle bistått i saken. Advokatfirma A avviste kravet og krevde seg frifunnet og tilkjent sakskostnader.

LES OGSÅ: 

Brukte «følelseskort» i samtale med klienten - må kutte salæret med 21.000 kroner

Foreldelse av rådgiveransvar

Tingretten vurderte først om kravet fra klienten var foreldet. Partene var uenig om foreldelse var regulert av foreldelsesloven § 3 (mislighold i kontrakt) eller § 9 (erstatning utenfor kontrakt). 

Retten uttalte at saken gjelder et rådgivningstilfelle, hvor kravet på erstatning / tilbakebetaling har sin bakgrunn i avtaleforholdet mellom advokatfirmaet og klienten. Kravet sprang således ut av kontrakt, og foreldelse ble da regulert av § 3.

Retten la videre til grunn at fristen først ble avbrutt gjennom stevningen 24. februar 2022, og ikke av forliksklagen. Saken ble innstilt i forliksrådet 9. februar 2021, og virkningen av fristavbruddet etter tvisteloven § 18-3 var på ett år fra innstillingen. 

Det kunne således se ut som om klienten hadde forholdt seg til tidspunktet for forkynning av forliksrådets innstillingsbeslutning, og ikke datoen for selve innstillingen som var det korrekte for beregningen av fristen.

Retten la videre til grunn at friststart etter § 3 senest var i november 2017 ved oppdragets avslutning. Foreldelse inntrådte da i november 2020, og kravet var foreldet. Det var heller ikke grunnlag for tilleggsfrist etter § 10.

Retten bemerket for øvrig at «Erstatningskravet fra saksøkeren fremstår i dette tilfellet i tillegg som grunnløst».

Advokatfirmaet ble frifunnet og tilkjent sakskostnader med 345.000 kroner.