Kr 0 i erstatning etter egen medvirkning

Dette fremkommer i en dom fra Oslo tingrett avsagt 7. juni 2018 (sak 18-027604TVI-OTIR/06).

Bakgrunnen for denne nyeste saken var at A som kjøper inngikk kontrakt med et selskap eid av B om kjøp av 24 tomter. Kjøpesummen var 4,8 millioner kroner. En bank delfinansierte kjøpet med et lån på 2,4 millioner kroner.

Advokaten bekreftet

Advokat C var engasjert som oppgjørsmegler. Advokat C bekreftet overfor banken på uriktig vis at den andre halvparten av kjøpesummen var oppgjort ved bruk av egenkapital. A inngikk låneavtale med banken, og lånebeløpet ble overført til advokat C. Pengene ble deretter utbetalt til B.

Lånet var imidlertid del av et arrangement hvor A og noen andre personer utad ble benyttet til å fremstå som kjøpere av tomtene, slik at det ble gitt banklån. B var selv ikke i posisjon til å få noe lån for å utvikle eiendommene. Han skulle derfor motta lånebeløpene for å utvikle eiendommene, og skulle betjene den løpende gjelden. A ble lovet at lånet skulle innfris senest innen ett år, og at han skulle få en provisjon på cirka 0,6 prosent av lånebeløpet pr. måned.

Men B disponerte imidlertid pengene til flere ulike formål. Banklånet ble misligholdt. Tomtene visste seg å være av liten verdi.

Ved Borgarting lagmannsretts dom av 27. april 2017 ble B og advokat C dømt til fengsel for medvirkning til grove bedragerier mot to banker (sak LB-2016-19686). I dommen påpekes det at advokat C tidligere er straffet for grovt underslag av klientmidler. Han ble i bedrageri-saken dømt til fengsel i tre år og seks måneder.

A tok, etter lagmannsrettens dom, så ut søksmål mot forsikringsselskapet til advokat C med krav om erstatning. Det ble anført at det var advokatens uaktsomme handling som hadde medført at banken ga lånet til A og at tapet oppstod. Selskapet påstod seg frifunnet.

- Forstod betydelig mer

Tingretten mener at A selv må bære det økonomiske ansvaret for at han inngikk låneavtalen med banken. Retten mente det var overvekt av sannsynlighet for at A forsto betydelig mer av realitetene ved lånearrangementet enn det han selv ga uttrykk for i saken.

Retten uttaler at det er liten tvil om at A ikke ville ha fått lån dersom advokat C hadde opptrådt aktsomt. Likevel legges til grunn at A mest sannsynlig forsto at banken ga ham lånet på uriktige premisser. Det var kritikkverdig at A ikke foretok grundigere undersøkelser og at han ikke ga informasjon til banken om at lånet skulle betjenes av noen andre enn ham selv.

Videre burde A ha orientert banken om at han ikke skulle betale mellomlegget mellom kjøpesummen og lånebeløpet. Dette ville med stor sannsynlighet avverget innvilgelsen og utbetalingen av lånet. Etter en samlet vurdering kom retten, herunder under henvisning til prevensjonshensyn, at det var riktig at A ikke ble gitt noe erstatning i saken. Forsikringsselskapet ble således frifunnet.

A ble dømt til å betale forsikringsselskapets sakskostnader med 176.000 kroner. Dommen er anket til lagmannsretten.