Gradsforskriften: Kan deling i fag og profesjon være løsningen?

Regjeringen har foreslått å endre gradsforskriften som regulerer hvilke studiesteder som kan tilby mastergrad i rettsvitenskap.

Frontene står tilsynelatende langt fra hverandre hva gjelder om åpning for nye studiesteder er en god løsning eller ikke, men er det egentlig så vanskelig som partene skal ha det til?

Lars Sørgard og Kristoffer Sivertsen skriver i sine artikler at åpning vil resultere i nytenkning og styrking av fagmiljøet, forskningsmiljøet og juristmangfoldet.

LES OGSÅ:

- Rettsvitenskap blir mer attraktivt med flere studiesteder og nye fagdisipliner

På den andre siden står dagens forskningsmiljøer som allerede sliter med rekruttering, overganger til privat sektor ved ferdigstilt doktorgrad, og stadige kamper om forskningsmidler, samt jusstudentene som ikke ønsker en utvanning av graden deres.

Men: Er det ikke her mulig å få i pose og sekk?

- Trenger juridisk kompetanse, ikke nødvendigvis advokater

Argumentet for åpning av gradsmonopolet virker å være synspunkter om at offentlige organer trenger flere personer med juridisk bakgrunn, men trenger disse å være advokater?

Er ikke det vi primært trenger flere personer med juridisk kompetanse, klare for å bosette seg i distriktene, og som kan bidra med sin kompetanse i de mange kommunene som i dag står med begrenset juridisk kompetanse?

På dagens jusstudier er det et høyt karakterpress, og hard kamp om å bli forretningsadvokat i storbyene. Dette vet vi også fører til at mange jusstudenter sliter psykisk. Er da den riktige løsningen eksempelvis å åpne for en forretningsjuridisk master på BI, som kvalifiserer til advokatbevilling, med enda flere som skal konkurrere om de samme stillingene?

Foreslår todeling, fjernstudier og privatistordninger

Etter mitt syn bør man åpne for en todeling av jusstudiet slik man kjenner fra psykologi; Et fagløp og en profesjonsutdanning. Der det kun er de som har gått et profesjonsstudium som får en beskyttet tittel, og som kvalifiserer til å bli advokat eller dommer. Fagløpene gir spesialisert mastergrad i rettsvitenskap. Hvilke steder som skal tilby hva blir opp til Nokut å bestemme.

LES OGSÅ:

– Å åpne monopolet i gradsforskriften handler om å være solidariske og unne andre suksess

Man bør også ha en etterutdanningsmulighet beregnet for dem som har gått spesialisert mastergrad, som kan kvalifisere til advokatbevilling eller dommer– eksempelvis en LLM.

Jeg tror at dette ville løst de fleste utfordringene som vi står ovenfor;

Det er øker forutberegneligheten for jusstudentene. Det kan åpne for spesialiserte forskningsmiljøer innen mer nisjepregede rettsområder, som er fysisk nærmere tilstøtende fagområdene man forsker på. Det er god desentraliseringspolitikk.

Og ikke minst; det sikrer offentlige organer og firmaer som kun tilbyr juridisk rådgivning, nødvendig personell og kompetanse.

Jeg mener også man bør legge bedre til rette for fjernstudier og privatistordninger for å sikre god utdanning for dem som ikke kan eller vil flytte til storbyene, eller har behov for å ta studium på deltid.

Mitt innspill her går også over i vurderingen om hvem som kan gi rettsråd i den nye advokatloven. Dette er en annen het-potet, som jeg mener bør være med i debatten når man vurderer gradsforskriften.