I forrige uke kom Advokattilsynets styre med nye retningslinjer for kravet til to års praksis ved søknad om advokatbevilling, samt godkjennelse av annen juridisk praksis enn stillinger som nevnt i advokatloven § 4 første ledd bokstav b.
Advokatloven § 4 FØRSTE LEDD BOKSTAV B
Advokatloven § 4 første ledd bokstav b stiller krav om at den som søker om
advokatbevilling i minst to år har vært i virksomhet som advokatfullmektig, som
dommer eller dommerfullmektig, i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av
rettssaker inngår som en vesentlig del, eller i annen godkjent juridisk stilling.
Kravet om to års praksis forutsetter at søkeren har vært fulltidsansatt i stillingene som
påberopes. Dersom søkeren har hatt redusert arbeidstid, må praksistiden forlenges
tilsvarende. Det gjøres fradrag for sammenhengende permisjon eller sykemelding ut
over fire uker pr. år.
Sakens omfang
Hva gjelder prosedyrekravet, fremgår det av advokatforskriften § 2 andre ledd at advokatfullmektigen skal ha ført minst tre saker som gir «tilfredsstillende prosedyreerfaring».
Advokattilsynet legger til grunn at vilkåret stiller krav til sakenes omfang, og at det bør foretas en konkret vurdering med utgangspunkt i forhandlingenes varighet og hvilke oppgaver som er utført av advokatfullmektigen.
For den ene sivile saken, som skal være en hovedforhandling eller rettsmøte til sluttbehandling (småkravprosess), er det angitt at saken skal være av «minst en halv dags varighet».
Advokattilsynet legger til grunn at forhandlingen må ha vart i minst tre timer for at vilkåret skal være oppfylt. For at de to øvrige sakene skal kunne godkjennes, tar Advokattilsynet utgangspunkt i en varighet på minst to timer, fremgår det av retningslinjene.
Tilsynet skriver videre at dersom saker har vært delt med en advokat eller annen fullmektig, vil det kunne bli «forholdsmessig høyere krav til forhandlingenes varighet, avhengig av hvordan arbeidsoppgavene har vært fordelt.».
Dersom en sak er prosedert med muntlige forhandlinger for flere instanser, vil forhandling i hver instans bli vurdert for seg. Dette innebærer at gjennomføring av hovedforhandling i tingretten med påfølgende ankeforhandling i lagmannsretten i samme sak, vil kunne telle som to saker, ifølge tilsynet.
En rettsmekling i tingretten som ikke fører frem, og går over til hovedforhandling, vil bare kunne telle som én sak. Rettsmekling i lagmannsretten, etter hovedforhandling i tingretten, vil kunne telle som to saker.
Hvile sakstyper godkjennes?
Av forskriften fremgår det uttrykkelig at følgende prosedyreerfaring kan godkjennes: Hovedforhandling eller et rettsmøte til sluttbehandling i sivil sak, hovedforhandling i straffesak, rettsmekling, sak med forhandlingsmøte for Barneverns- og helsenemnda, samt sak med muntlig høring for Konkurranseklagenemnda.
Videre er det bestemt i forskriften at Advokattilsynet kan godkjenne andre type saker. Ved denne vurderingen legger Advokattilsynet, ifølge retningslinjene, vekt på om muntlige forhandlinger har vært gjennomført i «hovedforhandlings former». Saker uten muntlige forhandlinger godkjennes ikke, ifølge tilsynet.
Dette er eksempler på type saker som kan godkjennes etter en konkret vurdering: Saker om midlertidig forføyning, saker om arrest, voldgiftssaker, jordskiftesaker, saker i Arbeidsretten, saker i Klagenemnda for industrielle rettigheter.
Følgende type saker vil normalt ikke bli godkjent av Advokattilsynet: Saker i forliksrådene, saksforberedende møter, saker om konkursåpning, fengslingsmøte og rettsmøte om besøksforbud.
Videre legger Tilsynet til grunn at oppdrag som bistandsadvokat i en straffesak ofte vil gi fullmektigen «begrenset med prosedyreerfaring». Men slike saker kan godkjennes etter en «konkret vurdering av sakens omfang og hvilke oppgaver som er utført av fullmektigen.».
Annen juridisk praksis
Advokatforskriften § 4 gir utfyllende regler om hvilke «andre juridiske stillinger» som kan godkjennes, fullt ut eller delvis. Det fremgår her at «[p]raksis i minst to år som rettsfullmektig i Trygderetten, juridisk utreder i domstolene eller sysselmester eller assisterende sysselmester på Svalbard, kan godkjennes fullt ut som oppfyllelse av praksiskravet. Tilsvarende gjelder praksis i annen særlig relevant stilling.».
I tråd med uttalelser i lovproposisjonen og høringsnotat til forskriften legger Advokattilsynet til grunn at siste punktum er en «snever unntaksbestemmelse». Tilsynet skriver at egen juridisk rådgivningsvirksomhet som jurist eller rettshjelper (etter tidligere ordning), ikke vil bli godkjent etter denne bestemmelsen.
Praksis som advokatfullmektig i utlandet, vil heller ikke bli godkjent fullt ut, fremgår det.
Juridiske stillinger som kan godkjennes delvis
Av advokatforskriften § 4 andre ledd fremgår det videre at «[p]raksis i andre juridiske stillinger kan godkjennes som delvis oppfyllelse av praksiskravet med inntil ett år.».
Hva gjelder andre ledd, skriver Tilsynet at de vil Advokattilsynet vil «foreta en konkret vurdering av om stillingen har hatt et tilstrekkelig juridisk innhold.».
Dersom stillingen «i det vesentlige» har bestått i juridisk arbeid, vil en søker «normalt» kunne påregne å få godkjent halvparten av tiden vedkommende har stått i stillingen, med inntil ett år, ifølge Tilsynet. Sammenlignet med hovedregelen i praksis etter tidligere regelverk, innebærer dette en oppmykning, ettersom det da kun unntaksvis ble godskrevet mer tid enn seks måneder.
Videre innebærer bestemmelsen om delvis oppfyllelse av praksiskravet at søkeren i tillegg må ha minst ett års praksis i stilling som kan godkjennes fullt ut, for å få advokatbevilling. Når annen juridisk praksis kombineres med praksis som advokatfullmektig, er det en forutsetning at kravet til prosedyreerfaring er oppfylt.
Dersom egen næringsvirksomhet med yting av rettslig bistand påberopes etter § 4 andre ledd, må det foretas en konkret vurdering av virksomhetens omfang, ifølge Tilsynet. Tilsvarende gjelder for de som påberoper seg praksis som rettshjelpere etter tidligere regelverk.
Praksis som advokatfullmektig i utlandet kan godkjennes etter § 4 andre ledd etter en konkret vurdering, fremgår det av retningslinjene.