Advokatfullmektig vant frem i Gulating lagmannsrett: Har krav på bevilling selv om autorisasjon manglet for én av 27 prinsipaler

Advokatbevillingsnemndens vedtak om å nekte advokatfullmektig Nina Sørensen bevilling på grunn av manglende autorisasjon, bygger på feil lovtolkning, mener Gulating lagmannsrett i en fersk dom (22-043133ASD-GULA).

Lagmannsretten opprettholder dommen fra Hordaland tingrett, der Advokatbevillingsnemndens vedtak ble kjent ugyldig.

Sørensen fikk den 15. april 2021 avslag på sin søknad om advokatbevilling til tross for at hun hadde vært fullmektig i PWC i over to år, og i løpet av perioden hadde gjennomført fire sivile rettssaker - to hovedforhandlinger og to rettsmeklinger.

Uheldigvis hadde firmaet glemt å autorisere henne for en nyansatt partner, noe som først ble oppdaget da hun søkte om bevilling. Partneren hadde vært hennes prinsipal i to av rettssakene.

Tilsynsrådet avslo søknaden, til tross for at det, ifølge dommen, var «ubestridt at det var PWC og Sørensen sin mening at hun skulle autoriseres som advokatfullmektig også for advokat XX. Utelatelsen av ham på listen over advokater hun skulle autoriseres for, skyldes en forglemmelse på PWC sin hånd som Sørensen ikke kan klandres for».

- Lite konstruktivt

- Jeg er fornøyd med resultatet i både tingretten og lagmannsretten. Jeg har opplevd avslaget og rettsprosessen som en lite konstruktiv måte å innlede kontakt med nye medlemmer av advokatstanden på, sier Nina Sørensen til Advokatbladet.

Hun reagerer på at Tilsynsrådet reagerer mot den enkelte fullmektig, fremfor mot advokatfirmaet som har begått feilen.

- Jeg opplever at Tilsynsrådet og bevillingsnemda fastholdt en kjepphest uten forankring i gjeldende rett, og som heller ikke fremstår egnet til å oppfylle formålet som er anført til støtte for den. I stedet for å reagere mot prinsipalen eller advokatfirmaene som har begått formalfeilen i disse tilfellene, har man valgt å nekte advokatbevilling til de tilfeldige fullmektigene som i god tro er blitt rammet av feilen, sier Sørensen.

- Ikke rettskildemessig dekning

I likhet med dommerne i Gulating (se lenger ned på siden), reagerer hun på at dette har skjedd i strid med påpekninger fra faglig hold underveis.

- Tidligere lagdommer Anders Bøhn, i en lovkommentar til domstolloven, vurderte praksisen som uholdbar og urimelig allerede i 2018, sier Sørensen.

Advokat Toralf Wågheim, partner i Advokatfirmaet Riisa i Bergen, har særlig kompetanse på advokatansvar.

- Etter min mening har Gulating lagmannsrett korrekt kommet til at Tilsynsrådet har tolket loven feil. Slik jeg ser det, foreligger ikke rettskildemessig dekning for å kreve at all prosedyreerfaring fra en advokatfullmektig må ha skjedd under autorisering for den advokat vedkommende opptrådte for i selve rettssaken, sier Wågheim.

Han viser til at advokatforskriften stiller vilkår om å «godtgjøre prosedyreerfaring», og stiller ikke krav om at fullmektigen også skal være autorisert under ansvarlig advokat på selve saken.

134 tilfeller i løpet av fem år

I rettssaken opplyste Tilsynsrådet at det i perioden 2017-2021 er avdekket 134 rettssaker hvor advokatfullmektigen ikke har vært autorisert for den advokaten som vedkommende opptrådte for i saken.

- Jeg forstår dommen slik at de aktuelle advokatfullmektigene da har fått avslag på sine søknader om advokatbevilling, og følgelig på et uriktig grunnlag, sett hen til lagmannsrettens dom. Disse advokatfullmektigene har i tilfelle måttet gjennomføre nye rettssaker for å få advokatbevilling. Denne forsinkelsen kan ha ført til økonomisk tap for den enkelte, som det etter min mening kan være grunnlag for å kreve erstattet av Tilsynsrådet, sier Wågheim.

For 69 av de aktuelle advokatfullmektigene ble søknad om bevilling innvilget, da de kunne dokumentere andre saker der autorisasjonen var på plass, kommer det frem av dommen.

Men 67 fullmektiger, deriblant Sørensen, fikk beskjed om at de manglet saker.

Frykter forskjellsbehandling

Spørsmålet som lagmannsretten tok stilling til, var om Advokatbevillingsnemnden la til grunn en riktig forståelse av prosedyrekravet i advokatforskriften § 8-1, jf. domstolloven § 220 annet ledd siste punktum, da den opprettholdt Tilsynsrådets avslag.

Advokatbevillingsnemnden viste i retten til at prosedyrekravet er «et formalkrav for advokatbevilling, og det kan ikke gjøres unntak fra dette kravet basert på en vurdering av om Nina Sørensen har fått tilstrekkelig faktisk prosedyreerfaring.»

Vilkåret er forstått på samme måte i langvarig forvaltningspraksis og kontroll-, ressurs- og likebehandlingshensyn tilsier at regelverket praktiseres objektivt og at det ikke åpnes for unntak i enkelttilfeller», fremholdt nemnden.

Og videre:

«Bevillingsmyndighetene må forholde seg til mange (og dels uheldige) måter å organisere fullmektigforhold på, men regelverket må likevel praktiseres på samme måte. Det vil være tungvint med et system hvor Tilsynsrådet skal prøve realiteten i hver enkelt sak hvor det mangler autorisasjon, og det vil være fare for forskjellsbehandling.»

- Departementet har ikke benyttet muligheten

Men autorisasjon av prinsipal er ikke omtalt konkret i forarbeidene, påpeker Gulating lagmannsrett.

Hverken i domstolloven § 220 andre ledd eller i advokatforskriften § 8-1 er det stilt opp andre vilkår enn at søkeren må «godtgjøre prosedyreerfaring» for at advokatfullmektigpraksisen skal medregnes, heter det i dommen.

Justisdepartementet kunne ha spesifisert et autorisasjonskrav i forskriftshjemmelen, påpeker Gulating:

«Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke tvilsomt at forskriftshjemmelen er så generelt utformet, at departementet ville hatt den nødvendige hjemmel for uttrykkelig å fastsette kriterier med slikt innhold som bevillingsmyndighetene har lagt til grunn for sin saksbehandling, ikke bare til antall saker og type prosedyreerfaring. Denne muligheten har departementet ikke benyttet, utover å presisere at det er søkeren som må «godtgjøre» at den aktuelle virksomhet som advokatfullmektig har gitt nødvendig prosedyreerfaring.»

«Etter lagmannsrettens syn gir verken lovens forarbeider eller prosedyrekravets forhistorie grunnlag for å tolke bestemmelsen i advokatforskriften § 8-3 slik bevillingsmyndighetene har lagt til grunn i sin praksis», heter det i dommen.

(Red. anmerk.: Skal vel være Advokatforskriften § 8-1.)

- Problematisk tolkning

At Tilsynsrådet har tolket reglene slik over lengre tid, mener lagmannsretten ikke kan være avgjørende:

«Til støtte for det resultat staten prosederer på nå, er det i tillegg vist til reelle hensyn og til langvarig forvaltningspraksis. Til dette vil lagmannsretten bemerke at når bevillingsmyndighetene har tolket ordlyden i advokatforskriften § 8-3 uriktig, er det ikke uproblematisk å tolke inn ytterligere kriterier som griper inn i privates rett til å erverve advokatbevilling når vilkårene som fremgår av lov og forskrift gitt i medhold av loven, først er oppfylt.»

Og videre:

«Dette må gjelde selv om den uriktige rettsoppfatningen har blitt fulgt av bevillingsmyndighetene i lang tid.»

Risikabelt for fullmektiger å gå til sak

Lagmannsretten viser også til kommentarer på Lovdata til domstolloven § 223 fra professor Anders Bøhn.

Der kritiserer Bøhn Tilsynsrådets bevillingspraksis.

«Tross slik kritikk fra Bøhn, er det ikke opplyst at det fra bevillingsmyndighetene er tatt initiativ for å bringe forskriften i samsvar med praksis», heter det i dommen.

At fullmektiger løper risiko ved å ta ut søksmål, kommenteres også i dommen:

«Det forhold at bevillingsmyndighetenes praksis ikke tidligere er prøvd ved søksmål, kan heller ikke tas til inntekt for at praksis er bredt akseptert. For en fullmektig som ikke har fått godkjent deler av sin prosedyrepraksis, vil det regelmessig være tryggere og enklere å gjennomføre nye prosedyrer enn å bruke tid og risikere tap og sakskostnadsansvar i et søkmål mot staten.»

Vil bruke tid på å vurdere dommen

Advokatbevillingsnemnden har ikke tatt stilling til om den skal anke dommen eller ikke.

- Advokatbevillingsnemnden har mottatt dommen og vil lese den grundig for å vurdere den videre prosessen, sier advokatfullmektig Sverre Runde hos Regjeringsadvokaten.

Advokatfullmektig Nina Sørensen er tilkjent totalt 309.979 kroner i saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.

- Jeg ser at John Christian Elden har kommentert dommen slik i sosiale medier: «Sunn fornuft er ofte en god rettskilde». Det er en kommentar jeg kan slutte meg til, sier Sørensen.