Advokatbevillingsnemnden tapte i lagmannsretten - Tilsynsrådet hadde selv gitt utrykk for at rettstilstanden er uklar

- Jeg synes det er spesielt at tilsynsmyndighetene velger å frata folk adgangen til å utføre sitt yrke med bakgrunn i en rettsoppfatning som tilsynsmyndigheten selv mener er uklar. Når konsekvensene av vedtakene er så inngripende, bør det kunne forventes at vedtaket er forankret i et klart regelverk, sier advokat Toralf Wågheim i Riisa & Co.

Han var prosessfullmektig for Larysa Bulut i saken, og representerte også hennes ektemann Serkan Bulut da han vant frem mot Advokatbevillingsnemnden i en annen sak i juli.

Serkan Bulut mistet advokatbevillingen da han var advokat i Advokatfirmaet Suleiman. Han var var den eneste av advokatene i selskapet med regnskaps- og revisjonsansvar, og ble holdt ansvarlig for mangelfull oppfølgningen med selskapets drift. I juli i år kom Borgarting lagmannsrett til et det siste vedtaket som avslo hans søknad, var ugyldig.

Driver rettshjelpfirma

Hans kone Larysa Bulut kom til Norge i 2011 og var ferdig utdannet jurist i 2016. Hun er styreleder i Oslo-firmaet Rettshjelp Bulut & Co, der Serkan Bulut er daglig leder og styremedlem.

Rettshjelpfirmaet retter seg i hovedsak inn mot det polske markedet i Norge, og hadde en omsetning på nærmere 3,7 millioner kroner i 2018 og 5,7 millioner kroner i 2019.

Tilsynsrådet mener at selskapet har omgått stykkpris-regelverket og fått betydelige, uberettigede utbetalinger fra statsforvalterne.

Ifølge Tilsynsrådet har Larysa Bulut, da hun var registrert rettshjelper, fått betalt for bistand gitt av ektemannen Serkan i saker honorert under stykkprisordningen, selv om han verken var advokat eller registrert rettshjelper.

Viste til en gjeldende omgåelsesnorm

I lagmannsretten anførte Tilsynsrådet at det rettslige utgangspunktet er «at fri rettshjelp bare kan gis av advokat, advokatfullmektig eller registrert rettshjelper, og det er bare disses arbeid som kan honoreres etter salærforskriften og stykkprisforskriften».

Det gjelder en omgåelsesnorm, mener Tilsynsrådet, og utgangspunktet er at advokaten / rettshjelperen selv skal utføre arbeidet som honoreres etter rettshjelpforskriften.

«Det må derfor trekkes en grense for delegering av juridiske oppgaver til andre saksbehandlere enn de som kan yte fri rettshjelp, basert på en konkret og skjønnsmessig vurdering av omfanget og type arbeid som delegeres og hvor fast og systematisk arbeidsfordelingen framstår.»

Men måten firmaet Rettshjelp Bulut & Co. organiserte arbeidet på, er ikke ulovlig, ifølge den ferske dommen fra Borgarting lagmannsrett.

- Uriktig forståelse av loven og regelverket

«Advokatbevillingsnemnden har, kort oppsummert, basert sine vurderinger av om Larysa Bulut er uskikket på en uriktig forståelse av rettshjelploven og stykkprisregelverket. Det gjelder ikke en ulovfestet omgåelsesnorm med et slikt innhold og en slik terskel som Advokatbevillingsnemnden har lagt til grunn», heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett (21-075612ASD-BORG/01).

Saken gjaldt gyldigheten av tre vedtak truffet av Advokatbevillingsnemnden mot Larysa Bulut: Avslag på søknad om advokatbevilling, forbud mot å drive rettshjelpvirksomhet og underkjennelse av tidligere godkjent praksistid som rettshjelper.

Lagmannsretten kjente alle tre vedtakene ugyldige, og tilkjenner staten ved Advokatbevillingsnemnden erstatningsplikt for to av vedtakene.

- Tar feil av jussen

Advokat Toralf Wågheim påpeker at Advokatbevillingsnemnden har tatt feil av jussen på en rekke punkter.

- Advokatbevillingsnemnden har for det første tatt feil av jussen angående vilkårene for advokatbevilling ved beregningen av Larysa Buluts praksistid. Videre har nemnden tatt feil av jussen når det er lagt til grunn i flere vedtak at advokater og rettshjelpere ikke har adgang til å benytte saksbehandlere til å utføre internt juridisk arbeid på stykkprissaker, sier Wågheim.

- Etter vårt syn har Advokatbevillingsnemnden her oppstilt et uhjemlet forbud, som også strider mot de grunnleggende organisatoriske reglene i domstolloven. Vi konstaterer at også lagmannsretten mener det i henhold til foreliggende rettskilder ikke kan oppstilles et slikt forbud, og at nemden også skal holdes erstatningsansvarlig som følge av dette, sier han.

Samtidig som Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden i sine vedtak har lagt til grunn at det ikke er adgang for advokater og rettshjelpere til å bruke saksbehandlere til å utføre internt juridisk arbeid på stykkprissaker, har de selv etterlyst et tydeligere regelverk, påpeker Wågheim.

- I en høringsuttalelse ga Tilsynsrådet uttrykk for at det var behov for regler som nærmere regulerte disse spørsmålene.

Endret standpunkt underveis

Han mener at tilsynsmyndighetenes syn på jussen har utviklet seg underveis i prosessen.

- Tidlig i saken anførte de at det ikke var adgang i hele tatt for andre enn advokater, advokatfullmektiger og rettshjelpere til å arbeide på stykkprissaker. Først i forbindelse med behandlingen i lagmannsretten, ble det akseptert av staten at også saksbehandlere kunne arbeide internt på disse sakene, men at dette likevel kunne utgjøre ulovlig omgåelse etter en nærmere vurdering.

- Også dette viser etter min mening at tilsynsmyndighetens rettsanvendelse har vært uforsvarlig allerede fra starten av. Da saken til Larysa skulle behandles i Advokatbevillingsnemden, fremsatte vi krav om muntlige forhandlinger. Vi gjorde klart et innlegg som redegjorde utfyllende for både faktiske og rettslige forhold, men vi ble avbrutt etter tjue minutter. Det var den tiden som ble satt av. I lagmannsretten ble saken til sammenligning behandlet over tre rettsdager, sier Wågheim.

Han viser til at lagmannsretten nå i to dommer har slått fast at vedtakene om å nekte advokatbevillinger til Serkan og Larysa Bulut er ugyldige.

- Jeg håper nå at bevillingene er rett rundt hjørnet for dem begge.

- Ubeskrivelig belastning

Larysa Bulut sier til Advokatbladet at prosessen har vært svært belastende å stå i.

- Det har vært en lang og krevende tid. I flere år har vi stått i en rettsprosess mot myndigheter som har all makt, og misbruker den - samtidig som den har ubegrenset med ressurser.

- Det har vært en ubeskrivelig belastning over flere år ved å bli beskyldt for grove misligheter som viste seg til å være totalt feil og uten noe som helst rettslig eller faktisk grunnlag, sier Larysa Bulut.

- De har fratatt meg yrket mitt i over to år nå på feil grunnlag og som jeg hevdet fra dag én var feil, men jeg ble ikke hørt.

Hun regner med at dommen blir stående.

- I realiteten har vår sak blitt behandlet to ganger i lagmannsretten med fullt medhold på det sentrale spørsmålet om omgåelse av regelverket. Dommens grundige begrunnelse viser at vi ikke har gjort noe feil, verken jeg eller min ektefelle Serkan Bulut, sier hun.