Advokat Thomas Smedsvig er styreleder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Foto: Monica Kvaale/Getty Images/iStockphoto
18 advokater mistet bevillingen i fjor
Tilsynsrådet er bekymret for det de mener er en «økning av eksempler på uvanlig organisering av advokatforetak».
Tirsdag formiddag publiserte Tilsynsrådet for advokatvirksomhet årsrapporten for 2019 med en oppdatert oversikt over advokatbransjen i Norge. Dette er fjorårets status:
- Per 31. desember 2019 var 8200 personer registrert som praktiserende advokater, fordelt på 5170 menn (63 prosent) og 3030 kvinner (37 prosent).
- Samtidig ble det registrert 154 praktiserende rettshjelpere, og 17 spesielle rettshjelpstiltak, slik som Gatejuristen og Jussbuss.
- Det ble i 2019 utstedt 507 advokatbevillinger, 306 til kvinner og 201 til menn.
- 949 personer ble autorisert som advokatfullmektiger, fordelt på 575 kvinner og 374 menn.
- 25 advokater fikk tillatelse til å opptre for Høyesterett, 13 kvinner og 12 menn.
18 bevillinger ble tilbakekalt
I fjor innberettet Tilsynsrådet 18 advokater til Advokatbevillingsnemnden, hvor samtlige fikk advokatbevillingen tilbakekalt. Det er en økning på drøye 12 prosent sammenliknet med 2018, hvor tallet lå på 16 advokater, og en nedgang på snaue fem prosent fra 2017. Den gang var det 19 advokater som mistet bevillingen.
Derfor mistet advokatene bevillingen
De 18 innberetningen til Advokatbevillingsnemnden skyldtes et eller flere av følgende forhold:
- Ikke skikket til å drive advokatvirksomhet, og manglende tillit som er nødvendig i advokatyrket, jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 1.
- Mislighold av plikten til å stille sikkerhet og betale bidrag, jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 2.
- Brudd på advokatforskriftens bestemmelser om advokaters regnskapsføring og behandling av betrodde midler, herunder manglende innsendelse av egenerklæring med revisoruttalelse, jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 3.
- Ikke gitt tilfredsstillende forklaring til Tilsynsrådet, Advokatbevillingsnemnden eller Disiplinærnemnden om forhold som vedrører advokatvirksomheten når vedkommende blir bedt om å gi slik forklaring, jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 4.
Kilde: Tilsynsrådets årsrapport 2019
I tillegg har styret innberettet to advokater til Advokatbevillingsnemnden som følge av straffebare forhold. I begge tilfellene fattet nemnden vedtak om suspensjon av bevilling.
Ti av tilbakekallsforslagene ble begrunnet i domstolloven § 230 første ledd nr. 1, og de øvrige i domstolloven § 230 første ledd nr. 2, nr. 3 eller nr. 4, eller i en kombinasjon av de ulike bestemmelsene.
Tilsynsrådet fremmet også forslag om tilbakekalling av bevilling fra ytterligere en advokat, men dette ble ikke tatt til følge av nemnden. Advokaten ble i stedet ilagt en advarsel.
Totalt behandlet Advokatbevillingsnemnden 36 saker i fjor.
Ti fikk forbud mot drift av rettshjelpsvirksomhet
Ifølge årsrapporten har Tilsynsrådet også innstilt på at det blir «nedlagt forbud mot å drive rettshjelpvirksomhet i 10 saker, jf. domstolloven § 219 tredje ledd, jf. domstolloven § 225 tredje ledd.»
Samtlige ble tatt til følge av nemnden.
Brorparten av sakene, ni stykker, gjaldt advokater som hadde mistet bevillingen, mens den siste saken gjaldt en rettshjelper.
I tre av sakene ble også advokatforetakets revisor rapportert til Finanstilsynet.
94 reaksjoner mot advokater og rettshjelpere
Til sammen meddelte Tilsynsrådet 88 advarsler til advokater og rettshjelpere i fjor, mot 69 året før. Det gir en økning på drøye 27 prosent.
78 av disse gjaldt oversittelse av frister knyttet til betaling av bidrag til Tilsynsrådet og Disiplinærnemnden og/eller levering av egenerklæring med vedlegg. De øvrige ti sakene handlet om «mer alvorlige regelbrudd» uten at disse konkretiseres videre i rapporten.
Samtidig ble det ilagt seks irettesettelser, mot 30 i 2018, som gir et prosentvis fall på 80.
Bekymret for «uvanlige eierkonstellasjoner»
I årsrapporten skriver Tilsynsrådet at de registrerer stadig flere eksempler på «uvanlig organisering av advokatforetak».
«Vi har for eksempel registrert flere tilfeller der advokatselskaper eies og kontrolleres av personer uten advokatbevilling. Domstolloven § 231 annet ledd stiller i dag bare krav om at personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste, kan eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret. Dermed er det tilstrekkelig at eiere og ledere kun er ansatt uten å være advokat», står det i rapporten.
Tilsynsrådet er bekymret for at virksomheter med «uvanlige eierkonstellasjoner», eller som ledes og kontrolleres av andre enn advokater, kan utnyttes til kriminelle formål.
«Vi har også registrert tilfeller der kriminelle aktører er på eierskaps- og kontrollsiden av foretaket. Etter Tilsynsrådets syn er organiseringen i strid med intensjonen om at det er de praktiserende advokatene, fortrinnsvis de som står registrert med regnskaps- og revisjonsplikt, som til enhver tid er ansvarlige for driften av foretaket.»
Ett søksmål og én rettskraftig avgjørelse
I 2019 ble det reist ett søksmål mot Tilsynsrådet etter at saksøkers advokatbevilling ble suspendert som følge av konkurs.
«(...) søksmålet gjaldt Tilsynsrådets beslutning om å foreslå for Advokatbevillingsnemnden at advokatens søknad om dispensasjon fra suspensjonen ikke skulle innvilges. Saksøker begjærte også midlertidig forføyning. Søksmålet ble avvist av tingretten idet saksøker ikke hadde overholdt fristen for å betale rettsgebyr», heter det i årsrapporten.
I fjor kom det også en rettskraftig avgjørelse i et søksmål mot Tilsynsrådets oppnevnte forvalter for en tidligere advokat.
«Sikkerhetsstiller hadde gått til søksmål mot den tidligere advokatens regnskapsfører. I den forbindelse hadde sikkerhetsstiller begjært fremlagt advokatens klientregnskap med bilag fra forvalter, som hadde dette i sin besittelse. Forvalter motsatte seg utlevering på flere grunnlag. Tingretten påla forvalter å fremlegge dokumentene i sladdet versjon, med taushetsbelagt informasjon unntatt.»
«Forvalters anke over denne avgjørelsen ble forkastet av lagmannsretten, men Høyesterett opphevet avgjørelsene i desember 2018. Ved Gulating lagmannsretts kjennelse av 3. juli 2019 ble sikkerhetsstillers begjæring om fremleggelse ikke tatt til følge. Denne avgjørelsen er nå rettskraftig.»