- Hvem undergraver advokatstanden?

Med utgangspunkt i to løsrevne uttalelser i Tilsynsrådets årsrapport går advokat Steingrim Wolland til voldsomt angrep på Tilsynsrådet og meg som styreleder, privatpraktiserende advokat og kollega. Uttalelsene er tatt ut av sin sammenheng. Bakgrunnen er at jeg i Tilsynsrådets årsrapport for 2019 har gjort oppmerksom på en trend Tilsynsrådet, både styret og sekretariatet, har registrert over tid:

«Tilsynsrådet har merket en økning av eksempler på uvanlig organisering av advokatforetak. Vi har for eksempel registrert flere tilfeller der advokatselskaper eies og kontrolleres av personer uten advokatbevilling. Domstolloven § 231 annet ledd stiller i dag bare krav om at personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste, kan eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret. Dermed er det tilstrekkelig at eiere og ledere kun er ansatt uten å være advokat. Vi har også registrert tilfeller der kriminelle aktører er på eierskaps- og kontrollsiden av foretaket. Etter Tilsynsrådets syn er organiseringen i strid med intensjonen om at det er de praktiserende advokatene, fortrinnsvis de som står registrert med regnskaps- og revisjonsplikt, som til enhver tid er ansvarlige for driften av foretaket. Tilsynsrådet er bekymret for at advokatforetak med uvanlige eierkonstellasjoner, og foretak der andre enn advokater besitter alle ledelses- og kontrollfunksjoner, kan bli utnyttet til kriminelle formål.»

- Bekymringsfull utviklingstendens

Det som påpekes er en utviklingstendens som Tilsynsrådet har erfart gjennom sin kontrollvirksomhet og som vi mener er bekymringsfull. Tilsynsrådets kontrollvirksomhet er rettet mot den enkelte advokat. Den «verktøykasse» som loven har gitt Tilsynsrådet er i mindre grad egnet for kontroll med og tiltak mot foretaket som sådant eller personer som har eierskap, tillitsverv eller administrativ lederstilling i foretaket uten å være advokat.

Tilsynsrådet ønsker ikke å utelukke at personer som ikke er advokater kan ha tillitsverv eller eierskap i advokatforetak. Vi etterlyser derimot at det stilles formelle krav også til disse og at tilsynsorganene gis nødvendig myndighet til kontroll og oppfølging.

At Wolland så tydelig føler seg truffet av avsnittet sitert ovenfor, er jo i seg selv talende. Uttalelsene i årsrapporten er generelle og tilfellene er oppgitt i flertall. Poenget er ikke å henge ut enkelte foretak eller advokater. Problemstillingen som tas opp handler om noe større og viktigere. Til sist er det en lovgiveroppgave å se på om regelverket bør tilpasses de nye utfordringene som Tilsynsrådet har erfart og påpekt.

- Plikt til å varsle offentligheten

Advokat Wolland har helt rett når han skriver at dette også handler om tilliten til advokatstanden som sådan. Det at samfunnet kan ha tillit til advokatstanden er en forutsetning for at hver enkelt advokat kan utføre det daglige samfunnsoppdraget vi har påtatt oss. Som et offentlig og uavhengig organ, har Tilsynsrådet både en rett og en plikt til å varsle offentligheten når vi ser generelle trekk som kan sette denne tilliten i fare. Gjennom sin virksomhet med kontroll, veiledning og informasjon vil også Tilsynsrådet kunne bidra til at advokatene generelt opprettholder det nødvendige tillitsnivå i samfunnet. Jeg velger å tro at de fleste advokater mener at det er en fordel at vi sammen bidrar til å opprettholde tilliten.

Wolland henviser til det han omtaler som «VGs løgn-kampanje mot Advokatfirmaet Rogstad AS». VG får svare for seg. Tilsynsrådet bygger ikke sine uttalelser på denne. Artikkelserien er imidlertid et godt eksempel på offentlig omtale som kan svekke den alminnelige tillit til advokatene generelt.

Advokatstanden opprettholder ikke tillit ved å dekke over mulig uheldige omstendigheter som berører bransjen. Tillit bygges derimot når vi retter søkelyset på slike problemstillinger. På den måten kan de tas opp til fri diskusjon, slik også Wolland gjør. Dessverre blir Wollands innlegg en avsporing og dermed ikke et bidrag til en prinsipiell avklaring og konstruktiv dialog.

- Nye organisasjonsformer skaper utfordringer

Temaet bør være utfordringene som de nye organisasjonsformene i advokatvirksomhet skaper og ikke fokus på budbringeren. Tilsynsrådet har i sin årsrapport ønsket å påpeke at hvordan advokatene velger å organisere sin virksomhet, hvem de lar eie og kontrollere advokatvirksomheten, og hvilke personer som tildeles tillitsverv som styreleder eller daglig leder, har betydning for samfunnets tillit til foretaket og dets advokater. Dette ansvaret er både individuelt og kollektivt: Det fordrer at hver enkelt advokat organiserer sin virksomhet på en måte som skaper tillit og det rammer advokatstanden som helhet om denne tilliten brytes ned.

Regelverket bør tilpasses utviklingen av nye organisasjonsformer og arbeidet med ny advokatlov kan være en god anledning til å vurdere endringer.

Advokatenes selvstendighet og uavhengighet er grunnleggende. En trussel mot dette prinsipp kan være at personer som ikke er underlagt advokatetiske regler og andre krav til advokatvirksomhet, får ha styrende innvirkning på advokatforetakets virksomhet.

For meg er det viktig å påpeke at min erfaring som styreleder i Tilsynsrådet viser at de aller fleste advokater og deres ansatte gjør seg fullt fortjent til den tillit de er gitt. Det er kun de ytterst få unntak fra dette som kan ha noe å frykte fra Tilsynsrådets side.