Tidligere straffedømt advokat saksøker staten for å få tilbake bevillingen

En advokat har tatt ut søksmål mot Advokatbevillingsnemnden for å få tilbake advokatbevillingen. Saken starter på mandag og skal gå over to dager i Oslo tingrett.

Det strides om både saksbehandlingsfeil, forskjellsbehandling, saksøkers vandel og hvorvidt den tidligere advokaten er skikket.

I 2006 og 2008 ble saksøker dømt for straffbare handlinger begått ved årsskifte 2002/2003, i 2005 og i 2006.

I sluttinnlegget fra saksøkers prosessfullmektig, Sulland-fullmektig Katrine Holter, er det sitert fra Advokatbevillingsnemndens vedtak hvor det står at:

«På bakgrunn av karakteren, alvoret og omfanget av de handlingene som NN er dømt for, kan nemnden vanskelig se for seg at han noen gang i fremtiden vil kunne gjenvinne den tilliten som kreves for å utøve advokatyrket.»

I saksøkers sluttinnlegg argumenteres det for at det er gjerningstidspunktene som må legges til grunn for vurderingen av tidsforløpet - ikke domstidspunktene.

«Det har ikke skjedd noe de siste 15 år som skulle tilsi at NN ikke i dag er verdig fornyet tillit. NN har lært av tidligere hendelser og er fullt ut rehabilitert.»

Mener det holder med anmerkningsfri ordinær politiattest

Saksøker har lagt frem ordinær politiattest uten anmerkninger, og har hederlig vandel, påpeker han, og viser til domstolloven § 220 fjerde ledd.

«Vandelskravet er ikke særlig strengt ved denne type vedtak, jf. over. Den konkrete vurderingen som omtales i rundskrivet gjelder straffbare forhold som ev. viser seg på den ordinære politiattesten. Uansett ligger forholdene så langt tilbake i tid at NN må anses for å ha godtgjort vandelskravet på søknadstidspunktet.»

I sluttinnlegget bemerkes det at ingen av de fornærmede fra straffesakene har innvendinger mot at saksøker får tilbake advokatbevillingen.

Det argumenteres med at vedtaket fra Advokatbevillingsnemnden er uforholdsmessig, og rammer saksøker særlig hardt fordi han har vært syk. Samtidig mener saksøker seg usaklig forskjellsbehandlet fordi andre har hatt kortere vei til å få tilbake bevillingen enn han. Det hevdes også at vedtaket er ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil etter brudd på utredningsplikten.

«Det anføres at vedtaket til Advokatbevillingsnemnden er i strid med loven, og at dette både skyldes uriktig lovanvendelse og at det er lagt til grunn uriktig faktum. Resultatet er at vedtaket er ugyldig.»

- Straffbare forhold i kjerneområdet for advokaters virksomhet

Advokatbevillingsnemnden har rettmessig konkludert med at to av vilkårene for å få innvilget søknad om advokatbevilling ikke er oppfylt, skriver advokat ved Regjeringsadvokaten Anne Dalheim Jacobsen i statens sluttinnlegg.

Staten mener saksøker ikke oppfyller kravet til «hederlig vandel», samt at det ikke er avgjørende at de straffbare forholdene saksøker tidligere er dømt for ikke fremgår av en ordinær politiattest. Staten mener heller ikke at saksøker har gjenvunnet den nødvendig tillit og skikkethet som kreves for å drive som advokat.

«NN er ved tre anledninger dømt for alvorlige straffbare forhold, hvorav to av sakene ligger i det som er kjerneområdet for advokaters virksomhet. I løpet av de fire årene NN har vært praktiserende advokat har han vært under straffeforfølgning i tre ulike saker og har for øvrig også vært i tilsynsmyndighetens søkelys. Den generelle tilliten til advokatstanden tilsier at han ikke får bevilling», heter det i sluttinnlegget.

Ei heller kan anførselen om ugyldighet som følge av at vedtaket er uforholdsmessig føre frem, fordi alminnelig prinsipp om forholdsmessighet ikke gjelder i norsk forvaltningsrett, ifølge staten.

Den bestrider også at saksøker har blitt utsatt for «myndighetsmisbruk i form av usaklig forskjellsbehandling.»