Omstridt objektivitetsplikt

Brudd på objektivitetskravet i påtalemyndighetens innledningsforedrag er et økende problem i store økonomiske straffesaker, mener tre av forsvarerne i Yara-saken.

Da Yara-saken åpnet i Oslo Tingrett i starten av januar, hevdet alle forsvarerne for de fire tiltalte tidligere Yara-direktørene at Økokrim brøt med straffeprosesslovens krav om full objektivitet i sitt innledningsforedrag.

Forsvarerne mente at innledningsforedraget bar sterkt preg av at Økokrim som påtalemyndighet hadde tolket og gjort et subjektivt, mindre utvalg av faktum og dokumenter fra det svært omfattende sakskomplekset, for så å presentere det i en forståelsesramme som gjorde at det passet med tiltalens utforming og den sammenhengen Økokrim som etterforskningsorgan mener at bevismaterialet må forstås i.

– Det er en generell utvikling der innledningsforedragene blir stadig lengre og mindre objektive enn før, mener Arild Dyngeland, forsvarer for tidligere Yara-direktør Kendrick Wallace.

– I juridisk litteratur både før og etter straffeprosessloven av 1981 er det fremhevet at innledningsforedraget skal være kort, konsist og absolutt objektivt. Det er rettsaken som skal klargjøre sammenhengen bevismaterialet må ses i, sier Dyngeland til Advokatbladet.

– Trekker man et subjektivt fortolket materiale ut av en større mengde dokumenter, og setter det inn i det man mener passer til saksforholdet, skapes det konturer og anførsler som kan underbygge en argumentasjon for det bildet man på forhånd har laget seg som etterforskende myndighet. Da får man en subjektivt utformet struktur som i ytterste konsekvens kan prege domsbeslutningen, sier Dyngeland.

Objektivitetsplikten uttrykkes konkret i straffeprosesslovens § 55 fjerde ledd (tilføyd i 2013): «Påtalemyndighetens tjenestemenn skal opptre objektivt i hele sin virksomhet, herunder på etterforskingsstadiet, når det treffes påtalevedtak og ved iretteføring av saken.» Plikten er også uttrykt i reglene for god påtaleskikk.

– Problemstillingen fortjener en egen behandling og en egen bestemmelse i arbeidet med ny straffeprosesslov, mener advokat Fredrik Berg, forsvarer for Daniel Caluws i Yara-saken.

Advokat Nadia Christina Hall, forsvarer for Tor Holba i Yara-saken, vil ha et klarere skille mellom enheten for etterforskning og påtalemyndigheten.

– Økokrims struktur, der påtalekompetansen er en integrert del av etterforskningen, kan lett føre til at objektivetskravet utfordres, sier hun til Advokatbladet.

– Det er de samme personene som er med på sakene fra starten av som bestemmer tiltale og til slutt aktorerer saken i retten. En jurist eller statsadvokat som er med på selve etterforskningen vil fort få problemer med å forholde seg objektivt både til etterforskningen, påtalespørsmålet og aktoreringen. Denne form for organisering vil kunne føre til uriktige tiltaler og uriktige domfellelser, mener Hall.

LES OGSÅ: Anett Beatrix Osnes Fause, førsteamanuensis og ekspert på straffeprosessloven ved Universitetet i Tromsø, er usikker på om objektivitetsplikten bør sikres i egen bestemmelse i straffeprosessloven. Les mer her