Mener jussen utfordres i møte med ny teknologi

- Velkommen til "Hjortival!"

Slik åpnet partner Kristin Veierød onsdagens frokostseminar om digitale trender og rettslige utfordringer i regi av advokatfirmaet Hjort. Seminaret er en del av årets Hjort-uker, som arrangeres for å ferie firmaets 125-årsjubileum.

Dagens mål er å skissere et bilde av de rettslige utfordringene i møte med digitalisering og teknologisk utvikling.

- Når den teknologiske utviklingen går fort er det utfordrende for det rettslige å følge med, blant annet fordi jussen tradisjonelt sett har vært reaktiv og mange av endringene heller ikke kan forutses, sa senioradvokat Eivind Grimsø Moe.

Sammen med kollegene Veierød og Petter Enholm loset han tilhørerne gjennom dagens seminar, og ga en oversikt over hva som skjer innen juss og digitalisering.

Oppdatering av lovverket

Moe fortalte at mange tiltak drives fram av internasjonale initiativer.

- For Norge får EUs "digital single market"-strategi særlig betydning. Det er et rammeverk som har som mål å tilrettelegge for et digitalt indre marked innen EU og EØS, og mange av lovgivningsinitiativene i Norge springer ut av dette.

Samtidig pekte han på den nye personopplysningsloven som trådte i kraft 20. juli.

- Her er det rettslig sett ganske begrensede endringer sammenliknet med hvordan det var i Norge tidligere, men oppmerksomheten rundt det nye regelverket har vært dramatisk. Når man snakker om digitalisering kommer man uansett ikke unna personvernsaspektet, sa Moe og fortsatte:

- En fordel med det nye regelverket er at det vil gi like rettslige rammer i EØS, slik at konkurrerende aktører blir underlagt samme regulering. Det er bra for konkurranseevnen til norske virksomheter.

Ny sikkerhetslov på nyåret

Veierød snakket om digitaliseringens utfordringer i møte med sikkerhetsloven.

- I 2019 trer en ny sikkerhetslov med forskrifter i kraft. Den tar blant annet sikte på å forbedre sikringen av digital infrastruktur som er viktig for nasjonale sikkerhetsinteresser, sier hun.

Loven vil fortsatt omfatte offentlig virksomhet og er bedre tilpasset privat virksomhet som underlegges sikkerhetsloven. Sikkerhetsloven får betydning for disse aktørenes handlingsrom i det digitale landskapet, fortalte Veierød.

Lite regulering av skytjenester

Veierød snakket videre om bruk av skytjenester.

- Bruk av skytjenester er sentralt i digitaliseringsprosessen for mange aktører, og reiser mange av de samme problemstillingene som ved utkontraktering, slik som eksempelvis tilsynsadgang.

For de fleste virksomheter vil det være relativt uproblematisk å benytte skytjenester dersom man tar hensyn til de rettslige rammene, sa hun.

- Myndighetenes holdning til skytjenester har gått fra generelt skeptisk til generelt positiv. Enkelte lovbestemmelser vil imidlertid kunne innebære en skranke for bruk av slike tjenester innenfor avgrensende områder, slik som sikkerhetsloven og sektorspesifikk lovgivning.

Utfordrer opphavsretten

Den nye loven om elektroniske tillitstjenester, som trådte i kraft 15. juni 2018, innebærer i stor grad en videreføring av eksisterende lovgivning knyttet til elektroniske signaturer og liknende, fortalte Moe.

I tillegg gir den noen flere signerings- og autentiseringsverktøy, og legger til rette for større anerkjennelse av elektroniske tillitstjenester på tvers av landegrensene.

- Eksempelvis skal du kunne reise til Spania og benytte deg av norsk bank-ID i møte med offentlige myndigheter, sa Moe.

- Det som også er interessant, er hvordan opphavsretten utfordres av digitaliseringen.

Moe peker på nye tjenester, nye tekniske fremføringsmåter, nye aktører, konkurrenter og endrede brukervaner som eksempler på ting som utfordrer tradisjonell opphavsrett.

- Det er lite trolig at den nye loven vil løse alle spørsmål, og det ligger an til fortsatte interessemotsetninger mellom rettighetshavere, distribusjonsledd og brukere.

Blockchain og smartkontrakter

Ved et enkelt tastetrykk tok Moe med seg tilhørerne videre i digitaliseringsprosessen.

- Man snakker mye om blockchain og smarte kontrakter om dagen, men både blockhain og smarte kontrakter er nok relativt umodne, både med tanke på teknologi og de rettslige reguleringene, sa han.

Blockchain er enkelt sagt en desentralisert database, basert på en idé om en "tillitsløs" teknologi som kan erstatte den tradisjonelle mellommannen. Smartkontrakter er selvhåndhevende kontrakter i form av et dataprogram.

- Men det er som regel ikke snakk som «kontrakter» i den form jurister flest er vant med, og diskusjonen blir fort litt merkelig dersom man diskuterer dette som en erstatning for alminnelige bilaterale avtaler.

Det er heller ingen nødvendig kobling mellom smarte kontrakter og blockchain, men sammen blir de av mange oppfattet som en potent miks, sa Moe.

Han pekte på at det er usikkert om en domstol praktisk sett vil ha mulighet til å gripe inn i en smartkontrakt som er basert på blockchain-teknologi, og at det også er utfordringer knyttet til hvordan en smartkontrakt skal utformes og tolkes, samt hvordan det skal reguleres med tanke på personvern, hvitvasking og jurisdiksjon - for å nevne noe.

- Samtidig vil ikke disse utfordringene nødvendigvis være tilstede i alle typer transaksjoner, og det kan godt hende det kommer tekniske løsninger på disse utfordringene. Det er ikke vanskelig å se at teknologien kan ha stort potensial innenfor mange områder, og de utfordringene man snakker om er nok løsbare med riktig kombinasjon av juss og teknologi.

Hjort i 125 år

Advokatfirmaet Hjort markerer sitt 125-årsjubileum med å invitere til en rekke ulike frokostseminarer. Totalt inviterer firmaet til åtte ulike foredrag.

Alle seminarene er åpne for publikum, og finner sted de to siste ukene i august.

Advokatfirmaet Hjort ble etablert i 1893, da Harald Nørregaard startet som overrettssakfører i Christiania. Fra 1932 ble Johan Bernhard Hjort hans kompanjong. Grunnlaget for dagens firma ble lagt på slutten av 1970-tallet, og utvidet på 1980-tallet.

Advokatfirmaet Hjort består i dag av om lag 130 personer, hvorav nitti er advokater. Firmaet eies av 34 partnere. Hjort har spesialisert seg på prosedyre og tvisteløsning, og dekker alle sentrale rettsområder, men er først og fremst et forretningsjuridisk firma.