– Ikke alle egner seg til å jobbe som advokat

TROMSØ: - Jeg er veldig takknemlig for mine erfaringer i Thommessen og Elden. Jeg har ikke lyst til å kritisere advokatbransjen, for det er mange som har gitt meg muligheter som jeg kunne ha grepet, om jeg hadde egnet meg til det. Men jobben passet ikke min personlighetstype, sier Kristin Juni Brataas.

Hun er stipendiat ved juridisk fakultet ved UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø, og tilknyttet forskergruppen for barnerett. Hun forsker på hva som i rettslig forstand er omsorgssvikt, og i hvilken grad omsorgssvikt mot barn kan kriminaliseres for å beskytte barn mot vold. Videre underviser hun i strafferett.

Men la oss spole tilbake til 2018: Da var Brataas endelig ferdig utdannet jurist ved UiT. Da den unge kvinnen fra Asker fikk jobbtilbud som advokatfullmektig i Thommessen, var hun overlykkelig.

– Min aller største barndomsdrøm var å bli advokat. Som barn synes jeg det var dypt urettferdig å bli bestemt over, derfor ville jeg bli advokat og få kontroll, selvstendighet og autoritet. Da jeg fikk jobb i Thommessen, tenke jeg at nå, nå begynner livet.

Hun hadde i årevis hatt en idé om at det hun ville, var å være forretningsadvokat i Oslo.

– Den ideen hadde jeg hengt meg opp i. Det var ikke så mye pengene som motiverte meg, men status og prestisje. Den passet overens med mitt ego på den tiden.

Ble stresset og utilpass

I advokatfirmaet møtte hun mange flinke folk, og fikk mange muligheter.

– Men jeg klarte ikke å gripe dem, og å leve opp til mine egne forventninger. Jeg husker at jeg kjente på en nesten desperat fortvilelse; hva er galt, hvorfor funker det ikke? Jeg ble veldig stresset og utilpass.

De negative følelsene skyldtes ikke dårlig behandling fra advokatfirmaets side, understreker hun.

– Jeg følte bare at jeg var på fullstendig feil sted. Det var et enormt personlig nederlag. Men jeg ville ikke gi slipp på drømmen, så jeg bestemte meg for å prøve meg som forsvarsadvokat i Elden.

I Elden jobbet hun bredt både med straff, barnefordeling og saker innen psykisk helsevern, og prosederte flere saker i retten.

– Som advokat kreves det at du er tilgjengelig, og at du kan håndtere menneskeskjebner og være advokat i andres livskriser. Dette var jeg rett og slett ikke i stand til å gjøre. Jeg synes det var veldig skamfullt å innse at det som jeg hadde jobbet så hardt for, det passet jeg ikke til i det hele tatt.

Ikke et urimelig krav

Kravet om tilgjengelighet er ikke et urimelig krav å stille, mener hun.

– Tilgjengelighet er en helt opplagt del av advokatrollen. Men dette kravet var ikke forenlig med min mentale helse, og gjorde meg så urolig.

Før hun kom så langt at hun sluttet, gikk hun gjennom en tung periode der hun slet med vonde tanker og søvnproblemer.

– Jeg måtte til slutt innrømme overfor meg selv at uansett hvor lyst jeg hadde til å være advokat, så passet jeg ikke til det.

I denne perioden kvernet et sitat av Tore Renberg rundt i tankene hennes.

– Han har sagt at «det finnes en vei der ute med ditt navn på». Akkurat den setningen fikk stor betydning for meg. Jeg kom til at jeg er ganske god til å tenke, gruble og fundere – til å forske, rett og slett. Men jeg er ikke så god til å være hands on og en bauta i andres livskriser. Men jeg er ganske god til å skrive om dem.

Liker ro og tankearbeid

– Sannheten er at jeg er en person som blir fort stresset og overveldet. Livet i Oslo var hektisk, og jeg fant ikke roen. Jeg spurte meg selv hva jeg egentlig liker. Jo, jeg liker naturen, og jeg liker å være ute. Da jeg først bestemte meg for å legge advokatdrømmen på hylla, bestemte jeg meg for å flytte til et roligere sted, nærmere naturen.

Valget falt på Tromsø og hun søkte og fikk stipendiatstilling der. Men først hadde hun et to år langt opphold som jurist i Barne- og familiedepartementet i Oslo.

Nå har hun bodd i Tromsø siden august i 2024.

– Dette er virkelig min vei. Jeg elsker denne jobben; miljøet på fakultetet, og undervise vitebegjærlige studenter, og forskningen min om barn som utsettes for omsorgssvikt. Det er jo et tema jeg ikke hadde kommet på, om det ikke var for erfaringene jeg har fra Elden og fra departementet. Jeg synes arbeidet er enormt meningsfylt, og tror at det går an å gjøre verden til et bedre sted.

Stolt av valget hun tok

På spørsmål om det er noe arbeidsgiverne hennes kunne ha gjort for å få henne til å bli værende i advokatbransjen, svarer hun nei.

– Jeg er en person som trenger frihet og ro. Jeg synes ikke det er urimelig at det ikke er samme rom for dette i advokatbransjen som i akademia. Advokatbransjen er ikke noe for meg, det er min konklusjon. Det har vært en veldig lang og tung prosess, og nå er dette en historie som jeg egentlig er stolt av. For selv om det føltes ut som en identitetskrise da jeg først ga slipp, så fant jeg det jeg virkelig passer til å gjøre.

Hennes oppfordring til andre i samme situasjon er å våge å gi opp, dersom jobben ikke passer deg, eller går på akkord med dine verdier.

– Noen elsker uforutsigbarhet og spenning, og er utadvendte av natur. Andre er som meg, som liker at ting går sakte. Men det tok meg lang tid å forstå dette.

Hun er kjempeglad for at hun ikke forlot jussen.

– Jeg holdt på å miste håpet om at det fantes en vei for meg. Den store feilen jeg gjorde, var at jeg var mer opphengt i idealet av hvem jeg skulle være, sett utenfra, enn hvem jeg faktisk er, hva jeg er interessert i, og egner meg for.

Lar seg ikke stoppe av frykt

Bruddet med advokatyrket har endret henne på flere måter, forteller hun.

– Jeg ga meg selv en leveregel, og det er at jeg aldri skal la være å gjøre noe fordi jeg er redd, kun hvis jeg ikke har lyst.

Som advokatfullmektig har hun ingen erfaringer med råkjør fra partnere i advokatbransjen, slik blant annet Dagens Næringsliv har skrevet om.

– Jeg har ikke opplevd at noen har forsøkt å utnytte meg. Derfor hadde jeg lyst til å fortelle denne historien, fordi det har vært så mye kritikk mot advokatbransjen i media. Jeg kan ikke si at kritikken er riktig eller gal. Men et viktig perspektiv i debatten, er at det ikke er alle som egner seg til å være advokat. Det er en ærlig sak.