TROMSØ: - Jeg er veldig takknemlig for mine erfaringer i
Thommessen og Elden. Jeg har ikke lyst til å kritisere advokatbransjen, for det
er mange som har gitt meg muligheter som jeg kunne ha grepet, om jeg hadde
egnet meg til det. Men jobben passet ikke min personlighetstype, sier Kristin
Juni Brataas.
Hun er stipendiat ved juridisk fakultet ved UiT, Norges
arktiske universitet i Tromsø, og tilknyttet forskergruppen for barnerett. Hun forsker
på hva som i rettslig forstand er omsorgssvikt, og i hvilken grad omsorgssvikt
mot barn kan kriminaliseres for å beskytte barn mot vold. Videre underviser hun
i strafferett.
Men la oss spole tilbake til 2018: Da var Brataas endelig
ferdig utdannet jurist ved UiT. Da den unge kvinnen fra Asker fikk jobbtilbud
som advokatfullmektig i Thommessen, var hun overlykkelig.
– Min aller største barndomsdrøm var å bli advokat. Som barn
synes jeg det var dypt urettferdig å bli bestemt over, derfor ville jeg bli
advokat og få kontroll, selvstendighet og autoritet. Da jeg fikk jobb i
Thommessen, tenke jeg at nå, nå begynner livet.
Hun hadde i årevis hatt en idé om at det hun ville, var å
være forretningsadvokat i Oslo.
– Den ideen hadde jeg hengt meg opp i. Det var ikke så mye
pengene som motiverte meg, men status og prestisje. Den passet overens med mitt
ego på den tiden.
Ble stresset og utilpass
I advokatfirmaet møtte hun mange flinke folk, og fikk mange
muligheter.
– Men jeg klarte ikke å gripe dem, og å leve opp til mine
egne forventninger. Jeg husker at jeg kjente på en nesten desperat fortvilelse;
hva er galt, hvorfor funker det ikke? Jeg ble veldig stresset og utilpass.
De negative følelsene skyldtes ikke dårlig behandling fra
advokatfirmaets side, understreker hun.
– Jeg følte bare at jeg var på fullstendig feil sted. Det
var et enormt personlig nederlag. Men jeg ville ikke gi slipp på drømmen, så
jeg bestemte meg for å prøve meg som forsvarsadvokat i Elden.
I Elden jobbet hun bredt både med straff, barnefordeling og
saker innen psykisk helsevern, og prosederte flere saker i retten.
Den store feilen jeg gjorde, var at jeg var mer opphengt i idealet av hvem jeg skulle være, sett utenfra, enn hvem jeg faktisk er.
Kristin Juni Brataas
– Som advokat kreves det at du er tilgjengelig, og at du kan
håndtere menneskeskjebner og være advokat i andres livskriser. Dette var jeg
rett og slett ikke i stand til å gjøre. Jeg synes det var veldig skamfullt å innse
at det som jeg hadde jobbet så hardt for, det passet jeg ikke til i det hele
tatt.
Ikke et urimelig krav
Kravet om tilgjengelighet er ikke et urimelig krav å stille,
mener hun.
– Tilgjengelighet er en helt opplagt del av advokatrollen.
Men dette kravet var ikke forenlig med min mentale helse, og gjorde meg så
urolig.
Før hun kom så langt at hun sluttet, gikk hun gjennom en
tung periode der hun slet med vonde tanker og søvnproblemer.
– Jeg måtte til slutt innrømme overfor meg selv at uansett
hvor lyst jeg hadde til å være advokat, så passet jeg ikke til det.
I denne perioden kvernet et sitat av Tore Renberg rundt i
tankene hennes.
– Han har sagt at «det finnes en vei der ute
med ditt navn på». Akkurat den setningen fikk stor betydning for meg.
Jeg kom til at jeg er ganske god til å tenke, gruble og fundere – til å forske,
rett og slett. Men jeg er ikke så god til å være hands on og en bauta i andres
livskriser. Men jeg er ganske god til å skrive om dem.
Liker ro og tankearbeid
– Sannheten er at jeg er en person som blir fort stresset og
overveldet. Livet i Oslo var hektisk, og jeg fant ikke roen. Jeg spurte meg
selv hva jeg egentlig liker. Jo, jeg liker naturen, og jeg liker å være ute. Da
jeg først bestemte meg for å legge advokatdrømmen på hylla, bestemte jeg meg
for å flytte til et roligere sted, nærmere naturen.
Valget falt på Tromsø og hun søkte og fikk stipendiatstilling
der. Men først hadde hun et to år langt opphold som jurist i Barne- og
familiedepartementet i Oslo.
Nå har hun bodd i Tromsø siden august i 2024.
– Dette er virkelig min vei. Jeg elsker denne jobben;
miljøet på fakultetet, og undervise vitebegjærlige studenter, og forskningen
min om barn som utsettes for omsorgssvikt. Det er jo et tema jeg ikke hadde
kommet på, om det ikke var for erfaringene jeg har fra Elden og fra
departementet. Jeg synes arbeidet er enormt meningsfylt, og tror at det går an
å gjøre verden til et bedre sted.
Stolt av valget hun tok
På spørsmål om det er noe arbeidsgiverne hennes kunne ha
gjort for å få henne til å bli værende i advokatbransjen, svarer hun nei.
– Jeg er en person som trenger frihet og ro. Jeg synes ikke
det er urimelig at det ikke er samme rom for dette i advokatbransjen som i
akademia. Advokatbransjen er ikke noe for meg, det er min konklusjon. Det har
vært en veldig lang og tung prosess, og nå er dette en historie som jeg
egentlig er stolt av. For selv om det føltes ut som en identitetskrise da jeg
først ga slipp, så fant jeg det jeg virkelig passer til å gjøre.
Hennes oppfordring til andre i samme situasjon er å våge å
gi opp, dersom jobben ikke passer deg, eller går på akkord med dine verdier.
– Noen elsker uforutsigbarhet og spenning, og er utadvendte
av natur. Andre er som meg, som liker at ting går sakte. Men det tok meg lang
tid å forstå dette.
Hun er kjempeglad for at hun ikke forlot jussen.
– Jeg holdt på å miste håpet om at det fantes en vei for
meg. Den store feilen jeg gjorde, var at jeg var mer opphengt i idealet av hvem
jeg skulle være, sett utenfra, enn hvem jeg faktisk er, hva jeg er interessert
i, og egner meg for.
Lar seg ikke stoppe av frykt
Bruddet med advokatyrket har endret henne på flere måter,
forteller hun.
– Jeg ga meg selv en leveregel, og det er at jeg aldri skal
la være å gjøre noe fordi jeg er redd, kun hvis jeg ikke har lyst.
Som advokatfullmektig har hun ingen erfaringer med råkjør
fra partnere i advokatbransjen, slik blant annet Dagens Næringsliv har skrevet
om.
– Jeg har ikke opplevd at noen har forsøkt å utnytte meg.
Derfor hadde jeg lyst til å fortelle denne historien, fordi det har vært så mye
kritikk mot advokatbransjen i media. Jeg kan ikke si at kritikken er riktig eller
gal. Men et viktig perspektiv i debatten, er at det ikke er alle som egner seg
til å være advokat. Det er en ærlig sak.