Beundret hverandre på avstand - endelig møttes de ansikt til ansikt

På årets siste dag i fjor la partner og advokat Aki Viitala i advokatfirmaet EKKO ut en post på LinkedIn fra kontoret i Ålesund, der han blant annet uttalte ordene over.

Ikledd dressjakke og pysjbukse dedikerte han en video til Eivind Arntsen, som er partner i Kvale og law-tech-gründer. I videoen berømmet han Arntsen for hans arbeid innen kunstig intelligens og for å ha skapt KI-verktøyet LawAi.

Senere på dagen svarte Arntsen med en video:

– Kjære Aki. Jeg føler at vi kjenner hverandre, men faktum er at vi aldri har møttes. Mitt første nyttårsforsett er derfor å møte deg, begynte han.

Advokatbladet var med da tek-entusiastene for første gang kunne gi hverandre et håndtrykk.

«Lawai Island»

En snøfylt tirsdag i januar møtes de to utenfor Oslo konserthus presis klokken tolv.

Viitala hadde på forhånd foreslått at saken om deres møte får tittelen «LawAi island», som et ordspill på realityprogrammet «Love Island» og LawAi (navnet uttales lavaii, og ikke som i det engelske «law». Selskapet har hentet navnet sitt fra en øy i Hawaii-arkipelet).

Og det er utvilsomt et par likhetstrekk med Love Island når man ser Arntsen og Viitalas første møte utspille seg: De er begge litt spente, glade og nysgjerrige på hva den nesten timen vil bringe.

Når hilserunden er overstått, beveger vi oss inn i Kvales lokaler.

Dette er et ganske spesielt møte, erkjenner Arntsen, og sikter til måten møtet kom i stand på.

 – Aki er rett og slett litt sprø.

Han forteller at han ble både beveget og overrasket da han så videoen Viitala hadde lagt ut.

 – Jeg ble dypt rørt og imponert, og samtidig ganske sjokkert da jeg så videoen. Jeg har lagt merke til Aki i sosiale medier. Jeg synes han er en utrolig kul fyr som har masse initiativ. Det er forfriskende. Samtidig fikk jeg bakoversveis da jeg så videoen. Måten han fremsnakket meg på er en raushet som man sjeldent ser i bransjen. Jeg er veldig glad for å kunne takke han «in person» for det.

– Ikke fått nok annerkjennelse

Til forskjell fra i videoen er Aki kledd i blå dress for anledningen. Pysjbuksen har han lagt igjen hjemme.

 – I dag er jeg litt mer normalt kledd, vedgår han.

Han forteller at ideen til videoen kom i romjulen da han hadde noen rolige timer på kontoret.

 – Grunnen til at jeg valgte å lage videoen, er at jeg helt siden jeg begynte å skrive artikler har merket meg Eivind og Juridisk ABC. Til tross for at vi arbeider innenfor ulike rettsområder, har vi det samme ønsket om å formidle fagkunnskap til en videre krets av befolkningen enn bare jurister. Det Eivind har oppnådd, nå senest med lanseringen av LawAi, og den innsatsen han har lagt ned over lang tid, er imponerende. Dette er også noe jeg ikke synes han har fått nok anerkjennelse for. Derfor lagde jeg videoen.

Kombinasjonen med dressjakke og pysjbukse var etter inspirasjon fra Petter Stordalen, legger han til.

Tre måter å møte utviklingen på

Eivind Arntsen har lenge vært en pionér i å ta i bruk ny teknologi for fagformidling. Han var tidlig ute med å publisere fagartikler på nett, og var den første til å lage podkast om juridiske spørsmål i norsk sammenheng. Som tidligere forlagsmann er det kanskje ikke så rart at formidling og teknologi har vært en rød tråd gjennom hans karriere.

Aki Johannes Viitala (36)

Grunnlegger, partner og advokat i advokatfirmaet EKKO.

Født i Finland, bodd snaut tretti år i Norge, tidligere leder for Norsk-Finsk Handelsforening.

Spisskompetanse: Entrepriserett og tomtefeste

Antall følgere på LinkedIn: 2 102

Bosatt i Ålesund.

De siste årene er det kunstig intelligens som har opptatt Arntsen.

I 2023 lanserte han KI-verktøyet LawAi. Tjenesten er Norges første generative KI-verktøy innen jus, og er utviklet for å bistå ledere og HR-ansatte i arbeidsrettslige spørsmål. På listen over kunder som har tatt tjenesten i bruk finner man både Arbeidstilsynet, børsnoterte selskaper, advokatfirmaer og norske kommuner.

For Arntsen er KI en viktig del av arbeidshverdagen, og han er ikke i tvil om hvordan advokater bør møte den nye utviklingen:

– Advokater kan forholde seg til KI på tre ulike måter. Enten kan man ignorere utviklingen, kjempe imot, eller omfavne den. For meg er det ikke noen tvil om hvor man bør plassere seg.

Han peker på Advokatfirmaet EKKO som et spennende eksempel på det siste.

Økt effektivitet

Høsten 2024 etablerte Aki Viitala sammen med to kompanjonger advokatfirmaet EKKO. Firmaet er spesialister innen entrepriserett og eiendom. De har også etablert Entreprisekontoret.no, hvor de daglig legger ut innhold rettet mot entreprenører i bygg- og anleggsbransjen.

Til tross for at EKKO bare er har eksistert i et halvt år, har firmaet allerede gjort seg bemerket i bransjen, og Viitalas videoer i sosiale medier om entrepriserettslig spørsmål er blitt sett av mange.

Viitalas interesse for teknologi er blitt en sentral del av advokatfirmaets satsning og suksessoppskrift.

– Til tross for at vi er et lite firma, valgte vi tidlig å investere i KI-teknologi. Vi ser det som helt nødvendig å bruke kunstig intelligens for å kunne være konkurransedyktige, sier han.

Viitala er ikke i tvil om at KI øker effektiviteten, og mener at det særlig er nyttig i de tilfellene der man har et stort volum av den samme oppgaven eller sakstypen.

– For eksempel kan jeg ved hjelp av KI skrive et innsalgsbrev på noen få minutter. Tidligere brukte jeg 45 minutter på å gjøre det samme, forteller han.

En allsidig assistent

For Arntsen er det allsidigheten som gjør teknologien særlig nyttig. Som eksempel viser han til at han blant annet kan bruke KI til å utarbeide spørsmål til partsforklaringer, eller analysere spørsmål i omfattende dokumenter.

Eivind Arntsen (49)

Partner og advokat i Kvale, og daglig leder i Juridisk ABC som har utviklet LawAi.

Spisskompetanse: Arbeidsliv, teknologi og KI

Antall følgere på LinkedIn: 3 096

– Samtidig er det viktig å huske på at kunstig intelligens kun er en assistent. Det vil alltid være vi som advokater som må ta de endelige beslutningene, og stå inne for resultatet.

Det er likevel ikke bruken av KI til arbeidsoppgaver som analyser, sammenstilling og oversettelse som er det interessante, mener han.

– Bruker man ikke KI-verktøy til slike oppgaver allerede, mener jeg man henger bakpå. Det som er spennende er hva som kommer fremover.

Både Arntsen og Viitala trekker frem utviklingen av KI-agenter som det neste store på området.

Denne teknologien vil kunne utføre oppgaver selvstendig, uten å bli instruert av et menneske på forhånd, forklarer Viitala.

– Da jeg besøkte Microsoft i San Francisco i fjor vår, sa leder av business applications, Jared Spataro, at man forventer at KI-agentene vil komme i løpet av tre til fem år. Nå har teknologien allerede kommet. Det sier noe om utviklingens hastighet, og om hvor viktig det er for advokater å være frempå med å ta i bruk ny teknologi, skyter Arntsen inn.

Færre fullmektiger

Potensialet som ligger i teknologien gjør at advokatbransjen og arbeidshverdagen til advokater vil endre seg, mener de begge.

 – Det som vil forsvinne først er volumarbeidet og administrative arbeidsoppgaver. Samtidig vil det nok fortsatt være behov for menneskehjernen for de skjønnsmessige vurderingene, mener Viitala.

Arntsen tror teknologiutviklingen vil kunne føre til at advokatfirmaene vil få behov for færre advokatfullmektiger. Til gjengjeld mener han arbeidshverdagen vil bli mer spennende og variert for både fullmektiger og advokater.

– Skal du for eksempel i retten, er det en rekke arbeidsoppgaver som må gjøres som ikke handler om sakens rettslige problemstillinger, som utarbeidelse av hjelpedokumenter eller oversikter over faktum. Dette kan skape mye stress når hovedforhandlingen nærmer seg. Slike oppgaver vil typisk kunne være egnet for KI.

- Teknologien har kommet langt. I England finnes det nå løsninger som kan lytte til vitneforklaringer og analysere disse i sanntid, samtidig som de kan markere i dokumentene hvis det er avvik mellom det vitnet sier og det som står i sakens dokumenter. Dette illustrerer noe av potensialet som ligger i KI, påpeker Arntsen.

Hvordan ta i bruk KI?

For et firma som hittil ikke har tatt i bruk KI, anbefaler Arntsen at man først kartlegger firmaets vanligste oppgaver, og den enkelte advokats behov, før man velger hva slags verktøy man skal ta i bruk. Det kan for eksempel være forskjell på hva som er et egnet verktøy for en arbeidsrettsadvokat og en entrepriseadvokat.

I valg av verktøy må man også være oppmerksom på potensielle fallgruver, advarer Arntsen. Han peker blant annet på at man må sikre at systemet man bruker har tilfredsstillende datasikkerhet.

– Deepseek er et aktuelt og skremmende eksempel her. Du vil absolutt ikke legge igjen sensitive data på en kinesisk server.

En annen fallgruve er at noen KI-verktøy har en tendens til å dikte opp informasjon. Det er derfor viktig at man velger et system som forhindrer dette, skyter Viitala inn.

Arntsen forteller at han gjorde en test av ChatGPT for noen uker siden ved å be om en liste med ti dommer om seksuell trakassering. Resultatet var nedslående: Ni av ti dommer var fiktive, forteller han.

– Generelt vil et godt råd for å unngå disse utfordringer være ikke å bruke gratisverktøy som ChatGPT, sier han.

Spent på fremtiden

Det er ingen tvil om at Arntsen og Viitala har mye til felles og tydelig fant tonen.

På spørsmål om hva de beundrer mest med hverandre, trekker Viitala frem Arntsens rolle som foregangsfigur:

– Du har vært først ute på det aller meste i formidling på nett, og med å ta i bruk ny teknologi. Det er imponerende, sier han.

Arntsen fremhever Viitalas evne til å sette kunnskap i system:

– En ting er å være interessert i teknologi, en annen ting er å sette det i system og bygge en hel organisasjon på en slik tilnærming. Det vitner om en utrolig gjennomføringsevne. Det blir spennende å se hvor det tar dere.