Harris-advokatene Christian S. Mathiassen og Olav B. Lund mener at kunnskap og informasjon er avgjørende for å unngå at man blir erstatningsansvarlig.
Kan for gode råd bli kostbare?
– Kan man havne i et erstatningsansvar dersom man gir «for gode råd»? Det spurte advokatene Christian S. Mathiassen og Olav B. Lund fra advokatfirmaet Harris da de holdt foredrag om rådgivernes erstatningsansvar under Fagdagene.
– Rådgiveransvar blir mer og mer aktuelt. Det kommer stadig mer komplekse regelverk man må forholde seg til, og man må i større grad benytte seg av rådgivere for å forstå nettopp disse reglene, sier Lund.
Sammen med Mathiassen har han noen klare råd til forsamlingen i salen.
– Dialog er nøkkelen til suksess. Vi må gi oppdragsgiveren informasjon og veiledning, fordeler og ulemper må belyses og økonomiske rammer må bli tatt hensyn til dersom disse er skissert, sier Lund.
Balansen mellom ulike hensyn
Harris-advokatene tok utgangspunkt i entrepriseprosjekter som kontekst for kurset. For å eksemplifisere underveis, benyttet de en standardkontrakt (NS 8401:2010) for prosjekteringsansvar.
– Byggherren har ansvar for finne balansen mellom de ulike hensynene i et slikt prosjekt, i samarbeid med sine rådgivere. Motstridende interesser kommer under press. Man ønsker kvalitet, men gjerne til lavest mulig kostnad. Man vil ha sikkerhet, men samtidig raskest mulig framdrift. Byggherren kan også ha ulike særinteresser som man må ta hensyn til i rådgivingen. Man må altså finne balansen mellom alle disse ulike hensynene, slår Lund fast.
– Vi må være allsidige
Mathiassen supplerer med at kryssende interesser er noe alle advokater, uavhengig av felt, burde vektlegge når de skal fungere som rådgivere for en kunde.
– Plutselig bruker man 15 timer ekstra på å bearbeide et produkt uten at klienten selv kan spore hva denne bearbeidingen betyr i praksis. Ofte fører ikke akkurat det til økt betalingsvilje, sier han.
– Avveininger må gjøres, og man må være nøye med å forklare disse overfor klienten. Spesielt viktig er det hvis klienten er uerfaren, fortsetter Mathiassen.
Han mener det er viktig at rådgivere har allsidighet og forstår sammenhenger utover sitt eget fagområde.
– Spesielt hvis man snakker om et større samarbeid hvor ulike felt skal gå sammen for å lage et produkt. Denne forståelsen er viktig for å forebygge at det dukker opp feil i prosjektet som går utover de ulike interessene, eksempelvis burde ikke en arkitekt råde om å bygge et nytt hus oppå en gammel grunnmur, når det i realiteten er mye dyrere enn å bygge en helt ny grunnmur, sier han.
Grensen mellom råd og salg
Lund peker på omsorgsforpliktelsen som et sentralt punkt i kontrakten.
– Den inngår i profesjonsansvaret, men rekker videre, det vil si også utover ansvarsområdet i henhold til kontrakten. Akkurat dette punktet kan være farlig for deg som rådgiver. Her er det viktig at den røde varsellampen blinker, sier han og fortsetter:
– Denne forpliktelsen betyr også at vi har ansvar for å gjøre rede for ulike typer løsninger til kunden dersom det finnes flere aktuelle. Vi må oppdatere oss på produkter og løsninger som finnes i markedet, vi må vite hva som er tilgjengelig. Etter min mening burde man legge til grunn at man ønsker de rimeligste løsningene der det er forsvarlig.
Mathiassen sier dette er et tveegget sverd for rådgiveren.
– Man er både rådgiver og selger på samme tid. Her går grensen mellom det gode advokatrådet mot det gode advokatsalget. Spørsmålet er: Når er man selger og når er man rådgiver? Avhenger dette eksempelvis av kjøperen, om han er erfaren og profesjonell? Da kan man kanskje være mer selger enn en rådgiver. Men i motsatt fall, hvor kunden er rimelig svak på flere områder, da vil det nok kreve mer omsorg fra rådgiveren, sier han.
Mathiassen understreker at det er viktig å ha en klar tanke om hva som er selgerens rolle og hva som er rådgiverens rolle.
Ingen klar rettspraksis
Det er nettopp denne knivseggen som er avgjørende, ifølge Lund.
– Faller man ned på den ene eller andre siden, blir man fort erstatningsansvarlig, sier han.
Det finnes ikke noen klar rettspraksis for at «for dyre» råd innebærer erstatningsansvar, ifølge Mathiassen.
– Likevel er det jo sånn at uaktsomme råd om en for dyr løsning, som innebærer økonomisk tap for oppdragsgiver, bør tilsi ansvar.
Mathiassen mener det er rimelig klart at manglende informasjon kan føre til erstatningsansvar.
– Noen standardtilfeller er feiltolkning av regler eller at man unnlater å undersøke om det er lovlig med en billigere løsning. I disse tilfellene kan erstatningsansvaret fort havne over på rådgiveren, eksemplifiserer han.
Mathiassen sier det er en terskel opp fra det fullstendig kostnadsoptimale til det ansvarsbetingende kostbare.
– Høyden på denne terskelen bør avgjøres med utgangspunkt i oppdragets rammer, oppdragsgivers interesser og hva det er som skal gjøres, avslutter han.