Kristoffer Nerland, Christina Doreen Steimler, Kristina Davidsen, Elisabeth Sawkins Eikeland, Maria Hessen Jacobsen, Gøran Østerman Thengs, Magnus Jonsbråten og Lasse Gommerud VågFoto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
Ni advokater fikk møterett for Høyesterett i 2024
Dette er en nedgang sammenlignet med tidligere år. Ifølge høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie skyldes ikke dette at flere har strøket, men at færre har meldt seg til prøve. - Den andre prøvesaken var mer nervepirrende enn den første, fortalte Kristina Davidsen i Elden.
Tirsdag inviterte Høyesterett til mottakelse for advokatene som fikk møterett i 2024.
Totalt var det 47 advokater til prøve dette året, men de fleste hadde sin første sak. Bare ni advokater bestod sin andre prøvesak. Fem var menn, og fire var kvinner. I tillegg strøk seks, og to saker ble vurdert som ikke egnet som prøvesak.
Annonse
- Dette er en anledning vi i Høyesterett setter pris på, innledet høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie under mottakelsen, og viste til antallet dommere som hadde møtt opp.
To av dem som fikk møterett, var advokat og daglig leder i advokatfirmaet Indem, Christina Steimler og advokat Kristina Davidsen i Elden.
De synes begge det var mer nervepirrende å ha den andre prøvesaken enn den første.
- Under den første saken vet man jo ikke helt hva man går til. Det tar vekk litt av presset, forteller Davidsen.
Kristina Davidsen og Christina Steimler er glade for å bidra til at andelen kvinner med møterett for Høyesterett øker.Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
- Tanken på å stryke er kanskje litt skumlere annen gang enn den første, skyter Steimler inn.
Davidsen har hatt et spesielt hektisk år. Hun forteller at hun prosederte hele tre saker for Høyesterett i 2024.
- Det har vært et hektisk, men spennende år. Det var morsomt, og har absolutt gitt mersmak.
Færre meldt seg til prøve
Årets mottakelse omfattet langt færre advokater enn tidligere. Til sammenligning fikk 16 advokater møterett før Høyesterett i 2023.
- Årsaken til at det er så få er ikke at vi har strøket flere, men at det er færre som har meldt seg til prøve for sin andre prøvesak dette året, fortalte Øie under mottakelsen.
Kvinner i Høyesterett
I de hundre første årene av Høyesteretts virketid var det bare mannlige høyesterettsadvokater.
I 1912 ble Elise Sem Norges første kvinnelige høyesterettsadvokat. Det gikk mange år før de neste kvinnene kom. I 1929 fikk Sigrid Stray møterett. Hennes datter, Signe Marie Stray, var den tredje som fikk møterett. Dette var først i 1960, opplyste Øie under mottakelsen.
Per i dag er det 460 advokater med aktiv møterett for Høyesterett. 74 av disse er kvinner, noe som utgjør 16 prosent av advokatene, ifølge Øie.
- Med hensyn til fordelingen mellom kvinner og menn som har møterett, er det ekstra gledelig at av de ni som fikk møterett i år er det fire kvinner.
- Vi håper at det kommer enda flere kvinner i skranken i årene fremover, sa Øie.
Advokat i regjeringsadvokaten, Gøran Østerman Thengs, var blant advokatene som fikk møterett i 2024. Han opplevde mottakelsen som et positivt arrangement. - Mottakelsen er en fin anledning til å prate med dommerne utenfor rettssalen, sa han.Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
Stiller strenge krav til advokatene
Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol medfører at det stilles strenge krav til advokatene som skal prosedere.
- Nesten alle saker som slipper inn til muntlig behandling gjelder prinsipielle spørsmål. Høyesteretts avgjørelser er med på å utvikle norsk rett. Dette gjør at vi stiller særlige høye krav til advokatene, fortalte Øie.
For å få godkjent sakene er det derfor ikke tilstrekkelig at advokaten er godt kjent med sakens rettslige og faktiske sider:
- Det er ikke nok at man viser at man kan jussen og faktum til fingerspissene. Man må også formidle argumentene på en pedagogisk, tydelig og fullstendig måte. Advokatene må også ha i tankene at vi høyesterettsdommere er generalister, og ikke spesialister, påpekte Øie.
Mye står på spill
Maria Hessen Jacobsen var blant de som fikk møterett i 2024. Hun hadde første prøvesak i 2019, og det skulle gå fem år før hennes neste.
I 2024 prosederte hun nakenvisitasjonssaken (HR-2024-551-S), som ble behandlet av Høyesterett i storkammer.
Advokat og partner i Elden, Maria Hessen Jacobsen, og advokat i NHO, Lasse Gommerud Våg, hadde begge sin andre prøvesak i storkammer. Henholdsvis i «Nakenvisitasjonssaken» og «Karasjok-saken».Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
Jacobsen forteller at denne saken var ekstra krevende og at hun opplevde at mye sto på spill:
- I saken hadde jeg med meg tre klienter som jeg hadde arbeidet med over flere år, og kjente godt. Det betydde mye. Når en sak løftes til storkammer er det dessuten en risiko for at rettsutviklingen snur. Det ansvaret tynget.
Gode rammer
Advokat Elisabeth Sawkins Eikeland fra Regjeringsadvokaten hadde begge prøvesakene i 2024.
- Det var både et spennende og morsomt år, forteller hun.
Hun mener det var særlig betydningsfullt med god oppfølgning fra kollegaer i forkant av sakene:
- Vi har en ordning for oppfølgning når man skal ha prøvesak i Høyesterett. Man får blant annet en mentor. Dette gjør at man ikke står alene i forberedelsene.
Advokat Elisabeth Sawkins Eikeland fra Regjeringsadvokaten hadde begge prøvesakene for Høyesterett i 2024.Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
