Advokater skal få mer synlige roller i Spesialenheten

– Et mål er at advokatene skal bli mer synlige ved flere av våre avgjørelser. Dette er viktig for å øke publikums tillit til enhetens uavhengighet og legitimietet, sier Terje Nybøe, som er sjef for enheten.

Da Spesialenheten ble opprettet, var 23 advokater knyttet til den. Antallet er senere redusert, og tallet er nå seks.

– Tallet er tilpasset arbeidsmengden, og for at advokatene rent praktisk skal få en større mengde saker å jobbe med, sier Nybøe.

I november var de seks advokatene samlet til seminar ved Spesialenhetens lokaler i Oslo.

– Dere bidrar med et blikk utenfra, noe som er utrolig viktig for oss. Vi ønsker å knytte dere tettere til flere av sakene, og gjerne ha dere med i vurderingene fra start. Kanskje dere skal ta på dere den ekstra kritiske hatten, sa Nybøe i sin innledning til advokatene.

Lite synlige utad

– Få vet at dere har vært involvert i vedtakene, men når man ser sakens dokumenter, ser man at advokater har skrevet innstillingen til sjefsnivået. Men navnet som kommer frem, tilhører den interne, juridiske rådgiveren. Kanskje det heller skal stå i vedtaket at det er advokat Johnny Veum, for eksempel, som har gjort vurderingen. Det er en utvikling jeg kunne tenke meg å gå i retning av, sa Nybøe.

Før Spesialenheten ble omorganisert den 1. november i år, ble kontorene i Bergen og Trondheim ledet av advokater på verv, henholdsvis Ellen Eikeseth Mjøs og Halvor Hjelm-Hansen.

- Disse har bidratt til å synliggjøre advokatene på en utmerket måte. Nå er disse kontorene ikke lenger selvstendige avdelinger, men inngår i en felles etterforskingsavdeling under én ledelse. I denne situasjonen er det særlig viktig å opprettholde og videreutvikle advokatenes rolle og synlighet, sier Nybøe.

Får kritikk fra ulikt hold

Han har i et drøyt år ledet Spesialenheten, og har tidligere vært førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, politimester i Asker og Bærum og også operativ politimann, blant annet i Beredskapstroppen.

– Mange av sakene våre fører til kritikk fra ulikt hold. Da vi etterforsket skyteepisoden på Torshov i fjor, der en mann stjal en ambulanse og politiet skjøt tjue skudd mot føreren og ambulansen, så ringte NRK til meg og spurte om vi var kompetente til å etterforske denne type saker, og om det var greit at en med min bakgrunn skulle etterforske politiets handlemåte. Jeg svarte at vi var det, men vi må alltid være bevisste på den iboende kritikken som finnes mot denne type organer, sier Nybøe.

Enhetens hovedfunksjon er å bidra til å opprettholde høy tillit i befolkningen til politiet og påtalemyndighet, understreker han.

– Vi ønsker stor grad av åpenhet, og publiserer sammendrag av alle våre avgjørelser på vår hjemmeside, og legges ut anonymiserte vedtak.

Porteføljen utvidet

Spesialenheten etterforsker alle påstander om straffbare handlinger som skal være begått i tjenesten av politiet eller påtalemyndigheten. Tidligere handlet sakene mest om overdreven maktbruk, men nå er porteføljen mye større.

– Nå er vi innom nesten alle typer lovbrudd-kategorier, ikke minst seksuallovbrudd, som vi har hatt mange saker om.

Enheten etterforsker også alle saker – uavhengig av mistanke om straffbart forhold eller ikke – der noen omkommer eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse.

Advokatene som nå er tilknyttet enheten ble valgt ut etter en søknadsrunde i sommer. Interessen for vervene var stor, vi hadde 38 søkere, forteller Nybøe.

Spennende for advokatene

Advokatene Paal-Henrich Berle og Ellen Eikeseth Mjøs fra Bergen har hatt verv i Spesialenheten i Vest-Norge i flere omganger.

– Vi er blikket utenfra og et korrektiv, og kobles på tidlig i etterforskningen. Vi er diskusjonspartnere underveis, og hjelper med å skjære sakene til.

For advokatene er arbeidet til tider veldig interessant, forteller Berle.

– Vi er innom mange områder som er ukjente for oss. For eksempel ble vi involvert da Kystvakten tok to spanske trålere i arrest og tauet dem inn til Tromsø. Det spanske rederiet anmeldte Kystvakten til Spesialenheten i egenskap av at Kystvakten utøvde politimyndighet. Dette var et spennende oppdrag for oss.

Han er også leder av Kontrollkommisjonen for Sandviken sykehus, sitter i Helsedirektoratets ressursgruppe for Kontrollkommisjonen, og er medlem av Statens helsepersonellnemnd.

– Jeg nevner dette fordi det henger sammen med hva jeg som uavhengig advokat kan bidra med av perspektiver inn i Spesialenheten. Vi har jo hatt en rekke hendelser der politiet har agert med tragisk utfall overfor psykisk syke personer, sier Berle.

God læringskultur

Han opplever at politiet har en god læringskultur, og at de tar debatter etter innspill fra Spesialenheten.

Ellen Eikeseth Mjøs er fast bistandsadvokat og fast forsvarer i Hordaland tingrett og Gulating, og avslutter sitt verv i Spesialenheten ved nyttår.

– Som strafferettsadvokat har jeg sett politiets maktbruk. Å ha den erfaringen med seg er nyttig i mitt arbeid for Spesialenheten, sier hun.

Oppgavene for enheten er engasjerende og gir ny juridisk kunnskap, sier Mjøs.

– Å vokte at de som har makt ikke misbruker makten sin, er et viktig samfunnsoppdrag.