Etter å ha bistått en klient siktet for uaktsom kjøring, sendte den innklagede advokaten et brev til politiet.
I brevet opplyste advokaten at klienten hverken kunne godta forelegg eller inndragning av førerkortet. I brevet gjenfortalte advokaten også klientens opplevelse av å ha blitt utsatt for rasisme da han ble stanset av politiet.
For dette ble advokaten klaget inn til Advokatnemnda av en politiinspektør i det aktuelle politidistrikt.
Inspektøren hevder advokaten spekulerte på sviktende grunnlag, og at advokatens påstander ikke bidro til å belyse saken, men at de heller var et resultat av innklagede advokats subjektive syn.
- Advokatens plikt å formidle klientens opplevelse
Den innklagede advokaten anfører at det er klientens opplevelse av situasjonen som ble formidlet gjennom brevet.
I brevet skrev advokaten:
«Avslutningsvis vil jeg bemerke: Politiets tjenestemenn og kvinner er som folk flest.
Dette innebærer at det også i politiet finnes rasistiske holdninger.
Jeg vil normalt være tilbakeholden med å insinuere rasisme, men denne saken velger jeg å gjøre det. Dette kort og godt pga. tjenestepersonens rapport, sett i lys av NN1 opplevelse.
Tjenestepersonen velger å skrive om NN1 fortvilelse knyttet til ektefellens store smerter, og hans sterke anmodning til politiet om å hjelpe han med å få NN2 til lege til en "dårlig unnskyldning om at han skulle teste motoren og sjekke om det fortsatt var en lyd i bilen."»
Tingretten: Grunnløs rasisme-påstand
Da førerkortbeslaget i juni i fjor ble behandlet i tingretten, kom rasismespørsmålet opp.
I rettens kjennelse heter det blant annet:
«Forsvarers anførsel om at politibetjentene hadde et annet motiv
bak anmeldelsen, i brev av 27. mai 2024 beskrevet som rasistiske holdninger, finner
retten grunnløs. At patruljen ifølge anmeldelsen faktisk avbrøt en utrykning fordi de
mente det ville være for farlig å fortsette underbygger etter rettens syn også at siktedes
forklaring for retten ikke stemmer og at han har overtrådt vegtrafikkloven § 3.»
I klagen til Advokatnemnda, anfører politimannen «at advokaten har gått for langt i å tilkjennegi sitt eget syn og sin vurdering. Det fremstår som spekulasjoner på sviktende grunnlag».
Advokaten: - Adgang og plikt til å formidle klientens opplevelser
I sitt tilsvar beklager advokaten at tjenestepersonen opplever seg utsatt for uberettiget anklage, men påpeker at advokater både har adgang og plikt til å formidle sine klienters opplevelser.
«Det beklages at tjenestepersonene
opplever en uberettiget anklage om krenkelse og rasisme fra meg personlig.
Dette endrer likevel ikke klientens opplevelse av at situasjonen som oppsto var rasistisk
motivert», skriver advokaten.
- Gikk lenger enn nødvendig
I sin vurdering av saken, påpeker Advokatnemnda at selv om en advokat må ha vide grenser for opptreden og ytringer, er den også bundet av et aktsomhetskrav.
«Av tidligere praksis følger det imidlertid at han ikke kan
komme med karakteristikker eller omtale av motpart som er personlig krenkende og som ikke gjelder saken eller ikke er nødvendige for å ivareta klientens interesser, jf. bl.a.
ADA-2001-12.»
Og videre:
«Advokaten kan ikke blindt stole på opplysninger som klienten gir. Dette må særlig gjelde når opplysningene innebærer grove beskyldninger mot andre. I slike tilfeller må advokaten foreta undersøkelser eller ta nødvendige reservasjoner (...)».
«Jo mer alvorlige anklager som fremsettes, dess strengere krav må stilles til at det foreligger konkrete holdepunkter som underbygger anklagen, eller at det tas nødvendige reservasjoner. Dette må gjelde både der advokaten gir uttrykk for sin egen mening, og der advokaten videreformidler en klients standpunkt.»
Advokatnemnda mener advokaten gikk lenger enn nødvendig for å ivareta klientens interesser, og at det heller ikke var dokumentert konkrete holdepunkter for at politiets handlinger var rasistisk motivert.
- Oppleves krenkende
Advokatnemnda er enig med politiinspektøren i at rasismepåstandene fremstår som advokatens subjektive syn.
«Rasisme er en alvorlig anklage, og det kan oppleves krenkende for den eller de som får en slik anklage rettet mot seg. Det gjelder også for offentlige etater og offentlige tjenestepersoner», heter det i avgjørelsen.
Selv om offentlige institusjoner og ansatte må tåle kritikk, gjelder det en grense for hvilke
anklager en advokat kan fremsette, skriver Advokatnemnda.
«Jo mer alvorlige anklager som fremsettes, dess
strengere krav må stilles til at det foreligger konkrete holdepunkter som underbygger
anklagen, eller at det tas nødvendige reservasjoner. Dette må gjelde både der
advokaten gir uttrykk for sin egen mening, og der advokaten videreformidler en klients
standpunkt.»
«Dette og tilliten til rettssystemet, tilsier at advokater må være varsomme med å fremsette denne type anklager dersom det ikke foreligger bevismessige holdepunkter for det, eller det ikke foretas nødvendige reservasjoner. Det gjelder også når det er klientens standpunkt som fremmes.»
Ikke avgjørende at advokaten formidlet klientens opplevelse
Nemnda viser til at advokaten har presisert at uttalelsen var en formidling av klientens opplevelse av situasjonen.
«Nemnda legger
derfor dette til grunn. Det er imidlertid ikke avgjørende for nemndas vurdering.»
Advokaten gikk lenger enn det som var nødvendig for å
ivareta klientens interesser i denne saken, mener Advokatnemnda.
«Slik saken er opplyst foreligger det ingen
konkrete holdepunkter som tyder på at politiets handlinger var rasistisk motivert. (...) Advokaten tok heller ingen
nødvendige reservasjoner for sin klients standpunkt, til tross for det manglende
bevisbildet. Det burde vært gjort.
Advokatnemnda har på denne bakgrunn kommet til at advokaten ikke opptrådte saklig
og korrekt.»
Advokaten ble ilagt kritikk for å ha opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.3 (saksnummer 22273).
rga punkt 1.3
Advokatens opptreden
«En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.»
