- Hvis Økokrim ikke sitter på annet bevismateriale enn Disiplinærnemnden, kan de vanskelig konkludere med korrupsjon

I går skrev Advokatbladet at advokat Erling Ueland i Schjødt er blitt meddelt en irettesettelse for brudd på punkt 1.3 i Regler for god advokatskikk.

Nemnden mener Ueland var for «vag og utydelig med hva som skulle være formålet med en eventuell kompensasjonen og rammene for en slik eventuell kompensasjon».

Ettersom advokaten tok initiativet i saken, hadde han oppfordringen til å forhindre misforståelser. Når så ikke ble gjort, innebar det et «eklatant brudd» på advokatetiske regler, ifølge nemnden.

Geir Woxholth: - Ikke overrasket

Geir Woxholth, professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, har forsket på advokatetikk i en årrekke, og har blant annet gitt ut boken God advokatskikk. Han er ikke overrasket over avgjørelsen.

- Punkt 1.3 i Regler for god advokatskikk er utformet vag og standardpreget. Regelen krever at advokaten må opptre «saklig og korrekt», og unngå en opptreden som «egnet til å skade standen og yrkets anseelse». Når det gjelder spørsmålet om RGA er overtrådt, oppstilles det etter reglenes innhold og praksis ikke noe krav om skyld, sier han.

- I denne saken tok nemnden altså ikke stilling til hvilken av versjonene den anså bevist, men la likevel bevisbyrden for «det detaljerte faktum» på Ueland, noe som altså ikke er det samme som bevis for skyld. Hovedregelen for disiplinærsaker, både når nemnden behandler dem og ved eventuell prøvelse ved domstolene, er at det såkalte «overvektprinsippet» får anvendelse, sier Woxholth.

- Når nemnden da kan komme til fellelse, uten å måtte ta avgjørende stilling til bevisspørsmålet om sannsynlighetsovervekt, men kan avgjøre saken på betraktninger av typen hvem som er nærmest til å unngå uklarhet og misforståelser, kreves det ingen finjuridisk analyse for å komme til en fellelse av denne bestemmelsen, sier han.

- Det kan synes vanskelig å føre bevis for korrupsjon

Til forskjell fra Disiplinærnemnden, vil Økokrim, som har åpnet etterforskning for å undersøke om det foreligger et straffbart forhold tilknyttet anklagene mot Ueland, måtte bevise skyld.

Woxholth tror det vil være vanskelig for Økokrim å bevise ut over en rimelig tvil at advokaten har hatt noe forsett om korrupsjon, dersom særorganet ikke besitter annet bevismateriale enn Disiplinærnemnden.

- Det kan synes vanskelig å føre et slikt bevis, ettersom Disiplinærnemden ikke engang fant det begrunnet å basere seg på klagernes versjon av saken, men valgte å ty til bevisbyrdebetraktninger, sier han.

- Videre er bevistemaet etter straffeloven § 387 om korrupsjon ganske annerledes enn etter RGA punkt 1.3. Dette ikke bare fordi man har et skyldkrav, men også fordi skylden må dekke gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. Og straffebudet i § 387 er naturligvis helt annerledes enn «gjerningsbeskrivelsen» i RGA punkt 1.3, fortsetter han.

- Utilbørlig fordel?

Woxholth mener at Økokrim dessuten vil kunne ha vanskeligheter med å bevise at det foreligger noen «utilbørlig fordel», slik korrpusjonsbestemmelsen fordrer.

- For å straffes for korrupsjon må den det gjelder ha krevet, mottatt eller akseptert et tilbud om en «utilbørlig fordel» i anledning et oppdrag. Dersom det ikke er mulig å basere seg på det faktum klagerne anførte for Disiplinærnemnden, vil Økokrim kunne ha vanskeligheter med å finne dette bevist, sier han.

- Et poeng her kan imidlertid være at Økokrim gjennom sin etterforskning har sikret seg et annet bevismateriale enn Disiplinærnemnden har hatt. Det gjenstår å se, sier professoren.

- Naturlig med irettesettelse

Irettesettelse er den nest strengeste reaksjonsformen i disiplinærsystemet. Den mildeste formen av de tre reaksjonene er kritikk, og den strengeste er advarsel. Woxholth mener det er naturlig at Disiplinærnemnden landet på irettesettelse i denne saken.

- Jeg tenker at nemnden, for å gi advarsel, måtte ha avgjort saken på grunnlag av overvektsprinsippet. Nemnden måtte i så fall ha funnet det bevist at Ueland hadde opptrådt slik klageren påsto, noe som blant annet innebar en påstand om korrupsjon. Det har den ikke gjort, og da er det mer naturlig med en irettesettelse, sier han.

- Samtidig ville det å «bare» gi kritikk, i en sak som denne, fremstå merkverdig, gitt at nemnden selv kommer til at forholdet innebærer et «eklatant» brudd på god advokatskikk, fortsetter han.

- Ingen sak for Advokatbevillingsnemnden

I tillegg til kritikk, irettesettelse og advarsel, kan Disiplinærnemnden reagere med å rapportere advokaten inn til Advokatbevillingsnemnden for vurdering av om bevillingen bør tilbakekalles. Det ville være unaturlig i en herværende sak, ifølge Woxholth.

- Nemden har basert seg på en bevisbyrdebetraktning, og påpeker selv at den ikke primært har til oppgave å ta stilling til om det foreligger straffbare forhold. Med en slik «snill» innfallsvinkel, ville det fremstått merkelig om nemnden samtidig hadde klaget Ueland inn for Advokatbevillingsnemnden, sier han.

- Neppe veldig misfornøyd

Professoren understreker at Disiplinærnemndens avgjørelse kan bringes inn for domstolene til prøvelse.

- Etter § 227 siste ledd kan Disiplinærnemndens avgjørelser angripes ved søksmål for gyldighetsprøving, og domstolenes adgang til å prøve avgjørelser fra nemnden er som for andre forvaltningsvedtak.

- I lys av Uelands uttalelse, han tar irettesettelsen til seg, anser jeg det som helt usannsynlig at saken vil bli søkt bragt inn for domstolene. Jeg tenker vel egentlig at advokaten neppe er så veldig misfornøyd med avgjørelsen, slik den er begrunnet, sier Woxholth.

Woxholth tok saken først opp på sin Facebook-side. Han presiserer at han uttaler seg på egne vegne, ikke på vegne av UiO.

Økokrim: - Disiplinærnemndens avgjørelse står på egne ben

Førstestatsadvokat Trude Stanghelle i Økokrim sier til Advokatbladet at Økokrim skal fatte en beslutning på bakgrunn av egen etterforskning.

- Disiplinærnemndas avgjørelse står på egne ben og vil ikke være avgjørende for Økokrims etterforskning, sier hun.

- Økokrim må være overbevist

Stanghelle viser videre til at det er forskjellige rettslige vurderinger i nemndens avgjørelse og den beslutningen som Økokrim skal fatte.

- Økokrim skal vurdere om det er grunnlag for å ta ut tiltale, og da må vi være overbevist om straffeskyld, og dessuten mene at det kan føres tilstrekkelig bevis for straffeskyld mot gjerningspersonen i retten, sier hun.

- Dere har tidligere uttalt at at saken er «oversiktlig». På hvilken måte er denne saken det?

- I den forstand at det som skal kartlegges strekker seg over relativt kort tid. Det er relativt få personer og begrenset med dokumentasjon, noe som kan kaste lys over hva som har skjedd, sier Stanghelle.

Førstestatsadvokaten forteller at Økokrim ikke kan gi et eksakt tidspunkt for påtaleavgjørelse, men de forventer å ferdigstille etterforskningen dette halvåret.