Klarer unge advokater å være kjipe og upopulære?

Dette var blant spørsmålene som ble diskutert i debatten Hvem skal definere advokatetikken som ble arrangert av faggruppen i etikk ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo rett før påske.

Blant temaene som ble løftet frem var om de juridiske fakultetene klarer å fostre tilstrekkelig kritiske unge nyutdannede jurister, om viktigheten av advokaters uavhengighet i større grad bør fremheves ved fakultetene,  hvorvidt profitthensyn kan sette advokatetikken til side - og altså; hvem som skal bestemme over advokatetikken.

Debatten var en del av en møterekke om dilemmaer i rettsstaten.

Advokatetikken er som kjent nedfelt i Regler for god advokatskikk (RGA), og krever at advokater skal fremme rett og hindre urett, være uavhengige, opptre saklig og korrekt, samt en lang rekke andre etiske krav.

I debatten deltok fem jurister: Kaare A. Shetelig, nestleder i Advokatforeningen og advokat i Wikborg Rein,  Tonje Lilaas Larsen, advokat i Larsen & Co, Frode Elgesem,  lagdommer i Borgarting, professor Kristin Bergtora Sandvik ved UiO og Trygve  Harlem Losnedahl, stipendiat ved UiO.

- Klarer ikke være uavhengige alene

Første spørsmål til panelet var kort og godt hvem som bør definere advokatetikken. 

- Det er i alle fall ikke staten og i alle fall ikke politikerne. Da kan det skje som vi nå ser utspille seg over Atlanteren. En forutsetning for domstolens uavhengighet er nettopp advokatenes uavhengighet. Domstolene klarer ikke å være uavhengige på egenhånd, sa Kaare A. Shetelig fra Advokatforeningen.

Advokatene må selv bestemme over advokatetikken, understrekte han.

Advokat Tonje Lilaas Larsen var helt enig.

- Jeg ser også grunn til å nevne at verden nå har fått en advokatkonvensjon som skal signeres neste måned, der signatarstatene forplikter seg til at det er advokatene selv som skal sette de etiske standardene. Dette er motvekten til det vi ser i USA, sa Shetelig.

Ifølge Advokatforeningen, kommer regjeringen til å signere advokatkonvensjonen i en offisiell signeringsseremoni i Luxembourg den 13. mai.

Staten vil ikke innlemme ny RGA-regel

Advokatetikk er et tema som har veldig gode kår i samfunnsdebatten akkurat nå, påpekte Shetelig.

- For noen år siden var advokatetikk et tema for de spesielt interesserte. I dag er temaet aktualisert av det voldsomme presset dommere og advokater utsettes for i USA. Nå skjønner man hva som står på spill, sa han.

Lagdommer Frode Elgesem har en kjepphest fra sin tid som advokat og leder av Advokatforeningens menneskerettighetssutvalg. I 2018 ledet han arbeidet for å utvikle et nytt punkt om menneskerettigheter i Regler for god advokatskikk.

Det nye punktet 1.4 i RGA lyder slik:

«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller betydelig risiko for dette.» 

- Men departementet har ikke villet innlemme dette punktet i advokatforskriften, etter råd fra Regjeringsadvokaten, blant annet. Dette er et eksempel på at det ikke alltid er slik at staten og politikerne ønsker den samme utviklingen som advokater, sa Elgesem.

- Driver lobbyisme

Stipendiat Trygve Harlem Losnedahl sa at en markedslogikk, etter hans oppfatning, «har tatt gradvis større plass på bekostning av de profesjonsetiske normene».

- Det er en utvikling at advokatvirksomheter beveger seg mot kommunikasjonsbransjen og lobbyisme. Dette oppstiller en problemstilling der de mot betaling fremmer politiske synspunkter, ikke bare rettslige råd, men politisk aktivitet. Det tenker jeg at vi kunne hatt strengere regulering av, sa Losnedahl.

Han viste til at flere advokatfirmaer for eksempel inviterte næringslivet til seminarer da regjeringen innførte grunnrenteskatt i laksenæringen.

- Da var advokatene en markedsaktør som agerte for sine klienters økende profitt. Hvor skal vi sette grensen, sa han.

Advokat Shetelig sa seg uenig.

- Dette er vel helt i kjernen for det advokater skal drive med, man skal opplyse om hvordan lover og regler treffer, sa han.

Advokat Tonje Lilaas Larsen var enig med Shetelig.

- Hvis vi ikke skal kunne prøve de problemstillingene som reises når det kommer ny lovgivning, da har vi ikke en uavhengig advokatstand. Ta for eksempel forslaget til samtykkelov, påpekte hun.

Larsen, som selv arbeider som forsvarer, sa at det er mange advokater som gir generelle råd om hva som skjer dersom man blir pågrepet. 

- Dette er helt innenfor oppdraget vårt. Vi må skille verdispørsmål fra advokatetikken, sa hun.

- Må tåle ulike meninger

Professor Kristin Bergtora Sandvik ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO mente at om man er kritisk eller ikke til at advokatfirmaer for eksempel informerer om et tema som grunnrenteskatt, til en viss grad avhenger av hvor en selv står politisk.

- Noe lignende er i ferd med å utspille seg innen folkeretten, der vi ser angrep mot Cecilie Hellestveit, fordi hun har en tolkning av begrepet folkemord som veldig mange ikke liker. Men det blir ikke diskusjon og friksjon med mindre man tåler at folk har veldig ulike oppfatninger av en sak, sa hun.

Hun stilte spørsmål om dagens studenter vil stå opp for de etiske reglene dersom de settes på spissen.

- Vi har veldig gode studenter, veldig ordentlige og flinke. Men det er krevende å være upopulær og kjip. Vil de være dem som setter en stopper, spurte hun.

- Bør trenes i kritisk tenkning

Unge som starter som advokatfullmektiger har ikke særlig trening i å være kritiske jurister, påpekte advokat Larsen.

- Bare et fåtall har erfaring fra Jussbuss eller lignende rettshjelpstiltak. Universitetene må trene studentene i kritisk tenkning - i hva som faktisk ligger i de ulike etikkreglene, sa hun.

Professor Sandvik spurte hva det innebærer å være en som driver advokatetikken fremover.

- For tiden handler for eksempel mye om offentlige anskaffelser. Hva vil det si å være en kjempekritisk anskaffelsesjurist eller skattejurist? Det strever vi litt med å definere, sa hun.

De «snille» vs. de «slemme» advokatene

- Hva slags idealer skal vi holde opp for studentene? Jeg er litt bekymret for at vi sitter fast i en ideologi der man tenker at de «snille» er de som jobber i Jussbuss, mens de «slemme» er de som jobber med skatterett, sa Sandvik.

- Kanskje vi skal være så ærlige å si at hvis du er partner i Thommessen eller i Wikborg Rein eller ett av de andre store firmaene, så har du stor makt. Kanskje vi bør utfordre mer. Det er en av mine kjepphester. Mangfold skal inkludere ikke bare de som jobber med emigrasjonsrett, men også skatterettsadvokater. Vi har en jobb å gjøre, sa hun.

- Klare regler om hva det ikke skal gis råd om

Debattleder Geir Heivoll, professor og leder av faggruppen i etikk, fulgte opp Losnedahls synspunkter, og stilte spørsmål om det har vært en utvikling i retning av at økonomiske nyttehensyn kan ha fortrengt andre former for etisk tenkning blant advokater.

- Advokatetikken skal ikke bli lovgivers og den utøvende makts forlengede arm. Men vi skal gi råd om regler. Og det er klare regler om hva vi skal gi råd om og hva vi ikke skal gi råd om; det ligger en del dybde i bestemmelsen om å hindre urett og fremme rett, sa advokat Shetelig.

I RGAs punkt 1.3 om at advokater skal opptre saklig og korrekt ligger det muligheter for de som skal håndheve advokatetikken, påpekte han.

- Men om de som skal anvende disse reglene stiller for strenge krav, da kan vi bevege oss i retning av han med det oransje håret.

- Inntjeningskrav kan presse på etikken

Lagdommer Frode Elgesem minnet om et annet perspektiv; at advokaten tjener sin klient. 

- Det er noen gode intensjoner i å ønske at advokater skal bidra til det gode i samfunnet, men av og til har advokater klienter som ikke gjør det, og de har også krav på advokat, sa han.

Advokatbransjen har en utfordring i at den er blitt stadig mer kommersiell, medgikk han.

- Inntjeningen i de store firmaene kan være en reell motivasjon for å presse på etikken. At denne utfordringen ligger der, er det ingen grunn til å stikke under en stol. Men hva er svaret på det? Jo, det er å vise frem idealer som er verdt å følge - og som er viktigere enn inntjeningen, sa han.

- Når man stadig er opptatt av inntjening, kan verdier gå tapt. Bransjen ville kunne ha veldig stor nytte av å snu den oppfatningen som er der ute, sa Elgesem.

Fra over åtti til noen ganske få

Advokat Shetelig viste til at det nå er få mennesker involvert i å utvikle advokatetikken. Tidligere satt det et åttitalls advokater i Advokatforeningens sju regionale disiplinærutvalg rundt om i landet.

- Nå er utvalgene nedlagt og alt er samlet i Advokatnemnda, og det er veldig flinke advokater, dommere og lekfolk som sitter der. Men det er nå ganske få som i praksis arbeider med de etiske reglene. Og dette er litt synd. Det er nå litt for få eksperter i advokatetikk, sa han.

Han mener at advokatetikk også må formidles mye mer spennende for jusstudentene.

- Advokatforeningen gjorde en feil

Advokat Jon Wessel-Aas, tidligere leder av Advokatforeningen, var en av tilhørerne i salen som tok ordet.

- Advokatforeningen gjorde en feil den gangen den tok initiativet til at advokatetikken ble en del av den formelle lovgivningen, sa han.

Dette skjedde i 1996, da Regler for god advokatskikk ble vedtatt som forskrift. Fra da av gjaldt forskriften for alle advokater, ikke bare medlemmer av Advokatforeningen.

- Det er Advokatforeningen som skal vedlikeholde og utvikle RGA, og lovgiverne skal vedta endringer i forskriften når Advokatforeningen gjør endringer i reglene. Vi burde ha vært litt klokere og skilt ut noen av reglene fra RGA som dreier seg om forbrukerbeskyttelse. Disse hører hjemme i den offentligrettslig lovgivning, sa Wessel-Aas.

Advokatprofesjonen har lenge levd med at fakultetene ikke skal blande seg så mye inn i advokatetikken, sa han videre.

- Dette mener jeg også er en feil. Uavhengige advokater er en helt vesentlig del av rettsstaten, men dette er underkommunisert på studiet, sa Wessel-Aas.

- Vi er våpendragerne

Også managing partner i Elden og styreleder i Advokattilsynet, Anders Brosveet, tok ordet.

- Rollen vår er å være våpendrager for den ekstreme personen som vil fremstå som en folkefiende, og som genuint trenger tilgang til domstolene. Det største problemet for advokater er hvis de har et ønske om å bli populære i allmennheten, sa Brosveet.