- Resultatet er i tråd med VGs subsidiære påstand, sier VGs prosessfullmektig, advokat Halvard Helle i Schjødt til Advokatbladet.
- Høyesterett slår fast at VGs artikler befinner seg i kjernen av undersøkende journalistikk, og at de har stor allmenn interesse. Det slås også fast at den omfattende billedbruken ikke går lenger enn det formålet betinger, og at den har skjedd i samsvar med god skikk. Sakene defineres som dagshendinger, selv om avsløringene ligger tilbake i tid. VG hadde i denne situasjonen rett til å publisere bildene uten samtykke, men det må altså betales et vederlag i ettertid, sier Helle.
Torsdag 2. juni avsa Høyesterett dom (HR-2022-1113-A) i ankesaken mellom Advokatfirmaet Rogstad og VG.
Saken gjelder VGs bruk av femten portrettbilder av firmaets advokater og to bilder fra en sosial sammenkomst i firmaet. Avisen brukte også et bilde av tidligere daglig leder i firmaet ved siden av en Lamborghini, et bilde som var hentet fra hans Facebook-side.
Bildene er blitt brukt i flere artikler, og er fremdeles tilgjengelig på VGs nettsider.
Krevde forbud
Spørsmålet Høyesterett vurderte, var om åndsverkloven § 29 om sitatrett eller § 36 andre ledd om gjengivelse av fotografier i tilknytning til dagshendelser får anvendelse, eller om avisen ikke kunne bruke bildene uten samtykke.
Advokatfirmaet Rogstad saksøkte VG for bruken av bildene med krav om erstatning på 1,7 millioner kroner, eller vederlag etter åndsverkloven - og krav om forbud mot ytterligere bruk av bildene.
Den 11. september 2020 ble VG frifunnet i Oslo tingrett, og Advokatfirmaet Rogstad idømt 389.257 kroner i saksomkostninger.
Advokatfirmaet anket til lagmannsretten, men også der ble VG frifunnet, og Rogstad idømt 334.177 kroner i saksomkostninger.
Begrenset anke
Advokatfirmaet anket til Høyesterett, og ankeutvalget fremmet anken, men begrenset den til kun å gjelde om VG kunne gjengi bildene med hjemmel i åndsverkloven §§ 29 eller 36 andre ledd.
Overfor Høyesterett gjorde Advokatfirmaet Rogstad blant annet gjeldende at deres rett til fotografiene er vernet som eiendom etter EMK, og at hensynet til informasjons- og ytringsfriheten ikke kan begrunne inngrep i opphavsretten. Rogstad mente også at vilkåret i § 36 andre ledd om «dagshending» ikke er oppfylt.
- Høy terskel for å gripe inn
VG anførte blant annet følgende:
«VGs bruk av fotografiene er innenfor sitatretten etter åndsverkloven § 29. Fotografiene er sitert i samsvar med god skikk, og gjengivelsen går ikke lenger enn formålet tilsier, sett opp mot nyhetsartiklenes innhold. Domstolene bør vise tilbakeholdenhet med å overprøve redaksjonelle valg. Fotografiene kan derfor fritt publiseres som lovlige sitat.»
Avisen mente også at det i avveiningen mellom opphavsrett og ytringsfrihet må legges vekt på betydningen av undersøkende journalistikk, og at terskelen for å gripe inn i gravejournalistikk må være meget høy.
«Subsidiært gjøres det gjeldende at VGs bruk av fotografiene har hjemmel i § 36 andre ledd om vederlagsbasert gjengivelse av verk ved medias omtale av dagshendinger. Gjengs pris for fotografier som det er tale om i saken her, er 415 kroner per bilde.»
§ 36 en spesialregel
Høyesterett drøfter forholdet mellom åndsverkloven § 29 og § 36 andre ledd. Begge er regler som avgrenser eneretten til åndsverk.
§ 29 sier at «det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger», og gjelder alle; for eksempel media, forskere, debattanter eller andre, påpeker Høyesterett.
§ 36 andre ledd, derimot, «er en spesialregel som gir media rett til gjengivelse av visuelle verk ved omtale av såkalte dagshendinger».
«I vår sak dreier det seg om gjengivelse av en rekke fotografier i sin helhet, som er brukt i forbindelse med medias nyhetsjournalistikk. Vi er – slik jeg ser det i lys av forarbeidene – i utgangspunktet utenfor § 29 og i området for regelen om dagshendinger i § 36 andre ledd. Da er det denne avgrensningsbestemmelsen som eventuelt må komme til anvendelse», skriver førstvoterende dommer, Knut Erik Sæther (avsnitt 53).
Sakens parter
Advokatfirmaet Rogstad var representert av advokat Andreas Galtung (til prøve). Rettslig medhjelper var advokat Steingrim Wolland.
VG var representert av advokat Halvard Helle.
Norsk Redaktørforening var partshjelper, og representert av advokat Jon Wessel-Aas.
Høyesteretts dommere i saken var Ragnhild Noer, Arne Ringnes, Wenche Elizabeth Arntzen, Erik Thynæss og Knut Erik Sæther (førstvoterende).
- Behov for kritisk blikk
VGs artikler er i kjernen av undersøkende journalistikk av stor allmenn interesse, påpeker Høyesterett:
«Advokatstanden er tillagt viktige funksjoner i samfunnet. Behovet for at pressen retter et kritisk blikk mot denne maktstrukturen er tilsvarende stort. Ved sine artikler avdekket VG svakheter ved domstollovens regulering av advokatvirksomhet, som allmennheten og myndighetene har behov for innsikt i. Etter at artiklene var publisert, sendte Justis- og beredskapsdepartementet 12. august 2020 på høring et forslag om å innføre krav om at eiere og ledelsen i advokatforetak må ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Lagmannsretten legger til grunn at det er nærliggende å anta at det er en direkte årsakssammenheng mellom lovgivningsprosessen og VGs journalistiske arbeid.» (Avsnitt 71).
Og videre, i avsnitt 72:
«Informasjons- og ytringsfrihetens betydning i saken tilsier dermed klart at fotografibruken har hjemmel i § 36 andre ledd.»
Høyesterett konkluderer at det såkalte dagshendingsvilkåret i § 36 andre ledd er oppfylt i saken, og etter domstolens syn, «går ikke fotografiene lenger enn det som var nødvendig ut fra formålet med artiklene» (avsnitt 78).
VG må betale
Men VG har stilt for små krav til kreditering ved å overlate til leserne selv å slutte seg til hvor fotografiene stammer fra, mener Høyesterett. «VG kunne med fordel gått lenger i å oppgi hvor fotografiene er hentet fra, uten at det ville gått på bekostning av formålet med artiklene.»
VG må betale for bruken, mener Høyesterett:
«Jeg har etter dette kommet til at vilkårene i § 36 andre ledd er oppfylt, og at VGs gjengivelse av fotografiene er hjemlet der. Vi er i kjerneområdet for denne bestemmelsen, og jeg kan da ikke se at den generelle sitatregelen i § 29 gir media rett til å bruke fotografiene uten å yte vederlag.» (Avsnitt 91).
Et enstemmig Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom, fordi den bygde på at fotografiene kunne gjengis uten plikt til å betale for bruken i etterkant.
Må bære egne sakskostnader
Ifølge Høyesterett har ingen av partene fått medhold fullt ut eller i det vesentligste.
Begge parter må bære sine egne sakskostnader for Høyesterett, også partshjelperen for VG, Norsk Redaktørforening.
Sakskostnadsspørsmålet for tingretten og lagmannsretten utsettes inntil ny dom foreligger.
- Høyesterett uttaler at vi er i kjerneområdet for tvangslisensen i åndsverkloven § 36 andre ledd og at fribruksregelen i § 29 da ikke er anvendelig. Slik saken var tilskåret fra ankeutvalgets side, innebærer dette at lagmannsrettens dom oppheves og at saken sendes tilbake til ny behandling i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten skal nå utmåle vederlaget for gjengivelsen av de fotografiene saken omfatter. Markedspris for slike bilder ligger etter VGs oppfatning på 415 kroner per bilde, sier advokat Helle.
- Gir mange rettsavklaringer
Dommen er gjenstand for debatt, blant annet på Facebook.
«Mye bra og en seier for pressefriheten på mange viktige punkter, men våre parter er ikke helt fornøyde med vurderingen av forholdet til ytringsfriheten i dommens avsnitt 92-95, med hensyn til hvorvidt det er forholdsmessig at det skal ytes vederlag i det konkrete tilfellet. Dommen gir uansett mange rettsavklaringer», skriver Jon Wessel-Aas på sin egen Facebook-profil.
Professor Sverre Blandhol ved Institutt for offentlig rett ved UiO er en av dem som stusser over at VG må betale for bildebruken.
«Det dreier seg om et nyhetsoppslag i allmenhetens interesse, et bilde som ligger ute på firmaets hjemmeside. Jeg stusser på at ikke ytringsfriheten slo enda klarere gjennom her», skriver han som kommentar på Wessel-AAs' post.
