Krever millionerstatning fra Advokatfirmaet Rogstad

Av advokat Steingrim Wollands sluttinnlegg til Oslo tingrett i saken han har anlagt mot Advokatfirmaet Rogstad, kommer det frem at han krever erstatning begrenset oppad til 2,2 millioner kroner, i tillegg til erstatning for ikke-økonomisk skade.

Wolland krever også at Advokatfirmaet Rogstad AS pålegges å innløse Wollands aksjer i selskapet til en verdi fastsatt av retten. Wolland eier 25 prosent av aksjene i firmaet.

Mens Wolland mener aksjene har en verdi på drøye 4,4 millioner kroner, mener Rogstad at verdien er 154.000 kroner.

Søksmålet er rettet mot Advokatfirmaet Rogstad, administrativ leder Afzzal Ghauri, hans kone, styremedlem Sidra Sahar Bhatti, styreleder Olav Braaten og styremedlemmene Jens Halvard Bratz og Petter Arvid Kjenes.

Saken starter i Oslo tingrett mandag 28.august, og skal gå over fire dager.

Konflikt kom for dagen

Steingrim Wolland var styreleder i Advokatfirmaet Rogstad frem til høsten 2021, og var firmaets talsperson i mange av sakene som VG skrev om advokatfirmaet i 2020.

Høsten 2021 trakk han seg som styreleder, og i mai 2022 varslet han søksmål mot firmaet. Da viste det seg at relasjonen mellom Wolland og Affzal Ghauri hadde surnet fullstendig.

Samtidig som Wolland krever aksjene innløst, har Advokatfirmaet Rogstad krevd aksjene utløst.

«Partene er enige om at selskapet plikter å løse inn Wollands aksje mot vederlag», heter det i sluttinnlegget fra advokat Rune Berg på vegne av Wolland.

Wolland hevder at advokatfirmaet har motsatt seg en verdifastsettelse gjort av felles sakkyndig og underliggende regnskapsmateriale, og krever at verdifastsettelsen gjøres for tidspunktet da kravet ble fremsatt, som var i mai 2022.

Det vises til at «selskapet hadde hatt en voldsom vekst i antall nye oppdrag» og var i meget sterk vekst, «og at årene 2020 og 2021 med pandemi og VG-kampanje ikke var representative».

- Grovt illojalt

Wolland mener at advokatfirmaet har opptrådt grovt illojalt og grovt misligholdt sine plikter overfor ham som arbeidstaker.

Wolland skal ifølge sluttinnlegget ha hatt en avtale om ren provisjonslønn, og rett til seksti prosent av alle betalte fakturaer for sitt arbeid.

I sluttinnlegget heter det at advokatfirmaet har en uvanlig risikofordeling som medfører en forsterket lojalitetsplikt for arbeidsgiver.

«For at risikofordelingen ikke skal være urimelig/ulovlig, må i det minste arbeidsgiver ha ubetinget plikt til å 1) skaffe nok oppdrag til å fylle arbeidsdagen og 2) gjøre det som er mulig for å inndrive kravene for den enkeltes arbeid. Arbeidsavtalen hviler tungt på denne forutsetning.»

200.000 kroner holdt utenfor

Ifølge Wolland, ble om lag 200.000 kroner holdt utenom provisjonsgrunnlaget hans, slik at han hadde fått cirka 110.000 kroner for lite i lønn. Dette oppdaget han i januar 2021.

«Dette var lønnstyveri. Det ble betalt av arbeidsgiver, men fortsatt er det ikke gitt noen forklaring på hvordan eller hvorfor det ble jukset med lønnen. Arbeidsgiver har konsekvent brutt lovens krav til å fremlegge beregningsgrunnlag for lønnen, og slik vanskeliggjort kontroll med lønnsberegningen. Dette var illojalt og inngår i misligholdsvurderingen», heter det i sluttinnlegget.

Wolland hevder i stevningen at han fra oktober 2021 til mars 2022 ikke fikk tildelt et eneste oppdrag fra arbeidsgiver.

«Selskapet har opplyst at det registrerte over 600 nye saker i denne perioden og ansatte minst to nye fullmektiger. Arbeidsgivers unnlatelse av å tilføre Wolland oppdrag og inntekt er vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Det innebar også «utsulting», langvarig utfrysning og trakassering.»

Administrativ leder Afzzal Ghauri skal, ifølge sluttinnlegget, i januar 2022 ha fratatt Wolland et oppdrag som rettsoppnevnt forsvarer og gitt dette til en annen advokat i selskapet.

«... Å flytte dette til en annen, var direkte illojalt, rettsstridig og erstatningsbetingende», heter det videre.

Håndgemeng på kontoret

I oktober 2021 skjedde en mye omtalt voldsepisode: Ifølge stevningen ble Wolland, mens han satt i en stol på sitt kontor, overfalt av Ghauri, og slått to ganger i ansiktet.

«Dette var foranlediget av at Wolland hadde krevd at styret måtte sette Ghauri på plass, og at Ghauri hadde lest Wollands e-poster til styret. Meldingen til styret var varsling i lovens forstand, og voldsutøvelsen var gjengjeldelse», ifølge sluttinnlegget.

Politiet ila Ghauri et forelegg på ti tusen kroner for kroppskrenkelse, og i juli godtok Ghauri forelegget, selv om han mente at vilkårene for straff ikke var oppfylt.

– Det er den totale belastningen for både kolleger, selskapet, familie og meg selv som har vært avgjørende for mitt valg om å vedta dette forelegget, sa Ghauri til Rett24.

Ifølge Wolland, snakket ikke Ghauri med ham fra voldshendelsen til han sluttet seks måneder senere, noe Wolland mener er utfrysning og trakassering i strid med arbeidsmiljøloven.

Advokatfirmaet Rogstad: - Må bære ansvaret selv

Advokat Mari Vindedal i Littler, som ifølge firmasidene er verdens største advokatfirma innen arbeidslivsjuss, representerer Rogstad i saken, og skriver i sitt sluttinnlegg til at det ikke foreligger vesentlig mislighold av arbeidsgivers plikter i arbeidsforholdet.

Wolland skal ha blitt tildelt flere såkalt leads - potensielle klienter - i perioden, men unnlatt å følge opp disse, ifølge sluttinnlegget.

I stedet kom Wolland «med nedsettende kommentarer om de potensielle klientene, og brukte tiden sin på konflikten som hadde oppstått med andre personer i selskapet. Dette må Wolland selv bære risikoen for».

Firmaet avviser at 200.000 kroner er holdt tilbake fra Wolland, og skriver at det ikke er «bevismessige grunnlag for at noen har foretatt urettmessige endringer i Wollands timeføringer i saksbehandlingssystemet Jussys».

Firmaet kaller dette spekulasjoner fra Wollands side, og at anførslene om lønnstyveri er alvorlig og belastende for de saksøkte.

- Ga uttalelser av provoserende karakter

Det bestrides at advokatfirmaet har et arbeidsmiljø som ikke tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven kapittel 4.

«Wolland var en av de mest innflytelsesrike personene i selskapet, og kom selv med en rekke uttalelser og meningsytringer av til dels provoserende karakter. I en slik kontekst må det forventes en viss temperatur, uten at det gjør arbeidsmiljøet uforsvarlig», heter det i sluttinnlegget.

Aksjeverdien fastsatt av verdivurderingsselskap

Advokat Vindedal skriver at partene er enige om at Wollands aksjer i Rogstad skal innløses, og at retten følgelig kun skal «ta stilling til løsningssummen, jf. aksjeloven § 4-17 (5)».

Det vises til at det foreligger en verdivurdering fra verdivurderingsselskapet KWC hvor verdien av aksjene er satt til 154.000 kroner.

«Rogstad anfører at denne må legges til grunn ved fastsettelse av løsningssum. Verdivurderingen som er lagt frem av Wolland, hvor aksjenes verdi er vurdert til kr 4 418 502, er gjort på et sviktende grunnlag og kan derfor ikke legges til grunn.»

Vurderingen tar ikke hensyn til modellen for inntektsfordeling i firmaet, påpekes det.

«De ansatte advokatene i selskapet har provisjonslønn, hvor 50 % eller 60 % av inntjeningen tilfaller advokaten selv. Det resterende går i all hovedsak med til administrasjonskostnader. Dette betyr at potensialet for overskudd til aksjonærene er svært begrenset. Historiske tall viser også at det ikke er utdelt utbytte til aksjonærene.»

Strid om pengekrav

Et punkt i Wollands søksmål gjelder et salærkrav fra advokat Andreas Galtung på 350.000 kroner. Det er enighet om at pengekravet er overtatt av Wolland.

Advokat Galtung representerte Rogstad i saken om VGs bruk av bilder fra firmaets Facebook-side. Advokatfirmaet Rogstad gikk til sak mot VG for bildebruken, men tapte både i tingretten og i lagmannsretten.

Ifølge Rogstads sluttinnlegg, ønsket Galtung og Wolland å anke saken videre til Høyesterett, mens de øvrige styremedlemmene ville sette strek for saken. Disse styremedlemmene gikk med på anken, forutsatt at selskapet slapp all risiko ved videre prosess, fremgår det.

Ifølge avtalen som ble inngått, skulle advokat Galtung ha krav på et salær på 350.000 kroner, dersom han vant saken i Høyesterett, og klarte å bli kvitt sakskostnadsansvaret overfor VG.

Høyesterett opphevet dommen, og sendte den tilbake til lagmannsretten, der Rogstad nok en gang tapte.

Rogstad mener at vilkårene for salærkravet ikke er oppfylt.

Wolland mener på sin side at Rogstad tolker avtalen feil, og at en eventuell tolkningstvil er Rogstads ansvar, da han mener firmaets tolkning avviker fra ordlyden.