– Dersom Advokatforeningen gir sin tilslutning, vil vi få en bred modell, sier advokat Toralf Wågheim og generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen. Men de vil ikke gi fra seg foreningens ytringsfrihet uten kamp.
Advokatlovutvalget foreslår å splitte advokatstanden i to ved å opprette et obligatorisk Advokatsamfunn på siden av Advokatforeningen. – Aktiv dødshjelp for Advokatforeningen, sier Merete Smith
Da lovutkastet ble lagt frem i juli i fjor, het det at Advokatsamfunnet ikke kunne drive med rettspolitikk, fordi dette ville være et brudd på forenings-, ytrings- og tankefriheten til medlemmene.
Annonse
Forslaget møtte massiv motstand, og Advokatforeningen fryktet en vingeklipping fra lovgivernes side.
– Vi ønsket oss et bredt og samlet advokatsamfunn, der Advokatforeningen inngikk. Men de signalene vi fikk fra Advokatforeningen, gjorde at vi ikke lenger oppfattet at foreningen var positiv til en slik modell. Derfor foreslår vi en modell hvor Advokatforeningen ikke inngår, sier Bergljot Webster.
I det endelige lovforslaget heter det at Advokatsamfunnet «må ta tilbørlig hensyn til at alle advokater er tilsluttet Advokatsamfunnet». I merknadene poengterer utvalget at Advokatsamfunnet må være balansert i sine utspill.
– Mange mener at det vil være en ulykke med to foreninger?
– Ja, og derfor tenkte vi at det brede alternativet er det beste. Men en sammenslåing må bygge på frivillighet, vi kan ikke ekspropriere Advokatforeningen. I vårt forslag er Advokatforeningens vinger uberørte. Når Advokatforeningen var så tydelig på hva den ønsket seg, og ikke kunne godta begrensninger i sine utspill, så var det åpenbart ikke grunnlag for å foreslå bred modell, sier Webster.
Hun håper at Advokatforeningen tar seg tid til å sette seg grundig inn i utkastet, og leser utvalgets vurderinger.
Advokatforeningen har hele tiden frarådet en organisering med to foreninger.
– To foreninger vil være splittende for advokatmiljøet, vil splitte kompetansen, og i betydelig grad bli fordyrende for advokater. Det vil skape en kompetansestrid om hvem som skal gjøre hva, og ikke minst; hvem som skal representere advokatene, både overfor myndighetene, publikum, internasjonale organer og presse, sier generalsekretær Merete Smith.
– To foreninger er noe vi ikke ønsker. Advokatforeningen vil ikke overleve alene, når Advokatsamfunnet overtar alle våre oppgaver, medlemmer og inntekter. Den eneste oppgaven vi står igjen med, er å ta opp kontroversielle, rettspolitiske spørsmål, sier Smith.
Hun oppfatter at Webster-utvalget nå spiller ballen over til foreningen.
For at Advokatforeningen skal være en effektiv forsvarer av rettsstaten, må den ha ytringsfrihet, og mange nok medlemmer til å kunne hevde at den representerer advokatstanden, påpeker hun.
– Advokatlovutvalget har gitt oss et umulig valg: Hvilken av disse to forutsetningene vil vi gi fra oss?
– Forslaget til ny advokatlov inneholder mye bra for advokatene. Samtidig utfører det aktiv dødshjelp på Advokatforeningen, sier Smith.
Advokatforeningen vil nå gå nøye gjennom forslaget.
– Så må Representantskapet ta stilling til hvilken form for organisering man ønsker seg for fremtiden, sier Smith.
Utvalgsmedlem og advokat Cecilie Schjatvet (Hestenes Dramer & Co) tok dissens på punktet om å pålegge Advokatsamfunnet å opptre balansert.
Cecilie Schjatvet synes det er en dårlig idé at advokatene skal organiseres i to organisasjoner.
– Det er en viss terskel for å ta dissens, men dette var så viktig at det gikk en absolutt grense for meg. Man kan ikke kreve at man skal ta hensyn til enhver mening i en organisasjon. Man kan ikke bære objektivitetsfanen så langt frem, sier Schjatvet.
Hun er også uenig i at advokater bør organiseres i to organisasjoner.
– Dette er en veldig uheldig løsning, og i Danmark er erfaringene med dette veldig dårlige. Jeg synes det er en god ide at Advokatforeningen går inn i Advokatsamfunnet, men ikke på det premisset at det må opptre balansert, sier Schjatvet.
Advokatsamfunnet skal ha som formål å verne om rettsstaten, fremme rettssikkerhet og sikre advokaters uavhengighet og fortroligheten mellom advokat og klient.
Samfunnets øverste myndighet er en elektronisk Advokatavstemning. Advokatstyret er samfunnets styre, og består av 15 personer, valgt av Advokatavstemningen. Styret fastsetter planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten, og ansetter administrerende direktør.
Administrerende direktør leder administrasjonen av samfunnet. Alle advokater pålegges å betale årlige bidrag til samfunnet.
Samfunnet utsteder og suspenderer advokatbevilling, driver veiledning og utøver tilsyn.
Nemnda skal bestå av en leder og en nestleder, fem advokater, fem dommere, to representanter for allmennheten (utpekt av departementet), og tre som skal representere brukerinteresser.
Nemnda skal også være klageinstans for Advokatsamfunnets enkeltvedtak.
