Advokater jobber gratis: 
– Her har det aldri vært penga som rår

Det er 16. mai og gradestokken pusher tjuefem grader i hovedstaden. Klokka er nesten fire, og det bruser i bygryta av folk og fe på farten. På samme tid, på et lite venterom i Skippergata, sitter et knippe mennesker med hver sin kølapp i hånden. En av dem i penskjorte med PCen i fanget. En annen i armkroken til kjæresten sin. Ringelyden piper fra porttelefonen. «Advokatvakten – kom inn!».

Helt siden 1992 har Advokatforeningen forsøkt å ta hånd om deler av det udekkede retthjelpsbehovet blant befolkningen. Ikke alle har råd til advokat, og de færreste har rett til å få advokatregningen dekket av staten. Noen av dem som havner mellom stolene, velger å søke hjelp hos en av de 36 advokatvaktene i landet.

Tilbudet i Skippergata er populært. Hver torsdag mellom klokka 16 og 18 kan hvem som helst legge problemene sine frem for en av de frivillige advokatene som er på vakt.

Denne ettermiddagen er fire advokater på plass i hvert sitt glassbur. Advokatbladet er flue på veggen.

«Nå må du gå»

Ut fra et av rommene kommer en kvinne som har sittet på venteværelset siden dørene åpnet halv fire. Hun haster forbi, mens Halvor Frihagen vinker oss inn.

– Det var et krevende møte, begynner han, og beskriver samtalen han nettopp avsluttet.

– Hun ønsket å ta opp en god del ting med meg som ligger utenfor min kompetanse å kunne hjelpe henne med. Selv om jeg gang på gang påpekte at det ikke var innenfor vårt fagfelt å vurdere, så godtok hun ikke svarene mine. Etter hvert ble jeg tydeligere og tydeligere, og til slutt var jeg faktisk nødt til å be henne gå. Selv da ga hun seg ikke.

– Hva var det hun ba om hjelp med?

– Hun hadde blitt utsatt for tyveri på arbeidsplassen sin. Det finnes en ordning hvor staten i noen tilfeller kan gi erstatning for ansattes tap i slike situasjoner, så jeg fikk sendt henne en lenke til den aktuelle forskriften som begrunner kravet hennes. Jeg fortalte hva hun skulle gjøre og hvor hun skulle henvende seg, så noe fikk jeg i hvert fall hjulpet henne med, forteller Frihagen.

Tjue års fartstid på Advokatvakten

Han har vært med i Advokatvakt-ordningen i mer enn tjue år, og begynte å påta seg vakter like etter at han ble fullmektig i Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig.

– Det er egentlig advokater, og ikke fullmektiger, som skal være her. De gamle lokalene til Advokatvakten lå rett over gata fra vårt kontor, så innimellom, hvis de slet med frafall og ingen bakvakter kunne stille, hendte det at de ringte oss og spurte om noen kunne komme. Så da løp jeg over gata og bidro der jeg kunne, mimrer han.

I begynnelsen håpet han at vaktene ville bidra til å øke klientporteføljen. Nå er porteføljen mer enn stor nok, men Frihagen er her fremdeles.

– Det beste med denne jobben, er at jeg kan starte hvert møte med å si «hva kan jeg hjelpe deg med?». Det er jo det som er det fine – å kunne hjelpe folk. I tillegg synes jeg det er et viktig sosialpolitisk tiltak å sikre at folk med rettshjelpsbehov, får behovet sitt dekket. De aller fleste som kommer innom har et helt fornuftig rettshjelpsproblem, og da er det givende for meg å kunne peke dem i riktig retning.

Jussbusser i forkledning

Det er den samme lidenskapen som har ført Rammiya Arumugam til Advokatvakten denne ettermiddagen i mai. Til vanlig jobber hun med transaksjoner i Selmers M&A-avdeling, men én kveld annenhver måned byttes forretningsklientene ut med Peder Ås og Marte Kirkerud.

– Jeg jobbet i Jussbuss for noen år siden, og da jeg senere beveget meg inn i forretningsjussen, merket jeg et savn etter den typen klienter jeg hadde som saksbehandler. På Advokatvakten får jeg treffe mennesker som for eksempel behøver hjelp til å håndtere vedtak de har fått fra offentlige etater, eller som ønsker råd i forbindelse med arbeidsrettskonflikter eller i møte med ulike maktapparater. For dem betyr det så mye å få hjelp, og av meg kreves det så lite å gi den.

Fra Selmers side har interessen for Advokatvakten blitt ønsket velkommen, og hun får pause de to timene hun deltar, forteller Arumugam.

– Jeg rekrutterer ingen klienter herfra, naturligvis, men for meg er det viktig å bidra uansett. Jeg synes det er synd at man ikke har en offentlig ordning som kan hjelpe de som ikke er innenfor inntektsgrensene for fri rettshjelp. Gapet er stort fra dét nivået og til de som faktisk har råd til advokat. Ideelt sett burde det ikke være nødvendig med pro bono-tjenester som dette for å veie opp.

– Heldigvis gir det meg så mye personlig å kunne å bidra, så jeg føler meg heldig som får lov til å gjøre det, understreker hun.

– Ingen god butikk

I motsetning til Arumugam, har Fredrick Andersen på naborommet rekruttert et lite knippe klienter i løpet av sin tid på Advokatvakten.

Noen god butikk er det derimot ikke, erkjenner han.

– Målt opp mot medgått tid, er det ingen sum å snakke om. Det kreves en annen motivasjon enn penger for at man skal holde på med denne typen arbeid.

– Hva er din motivasjon, da?

– Jeg liker å hjelpe andre. Og jeg synes det er givende å kunne bidra til å senke terskelen for å oppsøke advokat med et problem. Faktisk vil jeg si at det er interessen min for konfliktløsning som er selve grunnlaget for at jeg er advokat.

Paradoksalt nok, forteller Andersen at han alltid har vært konfliktsky.

– Ifølge Thorvald Stoltenberg var det å være konfliktsky en veldig god egenskap hvis du skal løse konflikter. Jeg traff han en gang i forbindelse med fremleggelsen av en NOU, og da sa han at «det skal du være stolt av Fredrick, at du er konfliktsky, for det vil hjelpe deg ut av mange konflikter».

Magert forlik > fet prosess

Når noen kommer innom med klage på naboens høye hekk, vet Andersen hva han skal gjøre.

– Det lønner seg som regel å finne en grei løsning, fremfor å gå til sak mot naboen. Med mindre du ønsker et vondt år resten av livet, da. Jeg lærte meg en læresetning ganske tidlig, nemlig at «det er bedre med et magert forlik, enn en fet prosess». Den fete prosessen er det bare advokaten som tjener på.

Det beste med det hele, er å komme hjem på kvelden med følelsen av at man har gjort en god jobb for noen, forklarer han.

– Det er ikke her penga rår, men det er her jeg vil være. Neste år blir jeg sytti, og jeg har overhodet ikke tenkt å gi meg. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, og det samme sier kona mi som er 81, og som også jobber som advokat. Så vi holder på, da.

Foretrekker å henvise klienter til idealistene

Heller ikke advokat Bjørn Getz kan skryte på seg noen avkastning etter tiden han har lagt ned på Advokatvakten.

– Jeg har flere ganger fått høre at jeg ikke er noen forretningsmann, humrer han.

I likhet med Andersen, har han påtatt seg vakter helt siden oppstarten i ‘92. Advokatvakten har endret karakter siden den gang, minnes han.

– I begynnelsen var konseptet at vi skulle avdekke hva problemet var, og ikke nødvendigvis løse det. Ofte vet ikke folk selv om problemet er juridisk, sosialt, psykisk eller medisinsk, så vår oppgave ble derfor å henvise dem til riktig fagfelt som kunne gi den hjelpen de trengte.

– I dag kommer flesteparten inn med ferdigtygget juss, og med ønske om en second eller third opinion. Noen vil at vi skal skrive brev og søknader for dem, men det er jo ikke slike oppgaver vi påtar oss her, forklarer Getz.

Hvis han vurderer at klienten har et reelt juridisk problem, men at det ikke kan løses innenfor den halvtimen de har til rådighet på Advokatvakten, hender det at han henviser klienten videre til en advokat eller et advokatfirma.

– Jeg liker å henvise til de mer idealistisk motiverte advokatene, og ikke til de som jager timer som haier, poengterer han.

– Hvor er menneskeligheten?

– Identifiserer du deg selv som en av disse idealistisk motiverte?

– Jeg var veldig idealistisk som ung, men jeg må vel innrømme at jeg ikke har den samme gnisten for dette nå, som den jeg hadde. Jeg har flere ganger vært inne på tanken om å avslutte frivillighetsarbeidet, men så er det jo viktig at noen gjør dette, da.

Pro bono-arbeidet som gjøres «på bakken» er noe flere ville hatt godt av å få et personlig innblikk i, mener han.

– Jeg synes dommere, og særlig høyesterettsdommere, burde vært innom denne delen av advokatvirksomheten før de går til domstolene, for å få dannet seg et riktig bilde av hvordan virkeligheten der ute faktisk er. Av og til gjør jeg meg noen refleksjoner over menneskeligheten, eller mangelen på den, i Høyesteretts behandling i enkelte saker. Innimellom blir jeg sjokkert. Noen vil sikkert si at «Bjørn, du må ikke være så blaut», mens andre kan være enige.

– Ikke for statens skyld

Getz legger heller ikke skjul på at han er skuffet over politikerne.

– Når du tenker over hvor mye pro bono-arbeid som utføres av norske advokater, samtidig som domstolene – med hurrarop fra Justisdepartementet – kutter salærene våre, så er det enorme beløp vi sparer staten for. De tar rett og slett ikke vare på rettssikkerheten her i landet. Hvor mange justismord har vi ikke fått rullet opp nå? Og hvor mange flere må til før de ser problemet?

– Så, ja, det er mange gode grunner for å jobbe som advokat og for å fortsette å stille opp på Advokatvakten. Det er ikke for å hjelpe staten at jeg gjør det, men for å hjelpe mennesker som staten selv ikke prioriterer å hjelpe.

To skjebner på Advokatvakten

To av ettermiddagens klienter, en kvinne og en mann, sier seg villige til å fortelle Advokatbladet om sine ærend på Advokatvakten. Begge ønsker å være anonyme.

KVINNEN:

– Jeg står i en konflikt med arbeidsgiver. Jeg har vært kronisk syk i flere år, og nå opplever jeg at de forsøker å skvise meg ut. Vi har fått en ny sjef som er veldig opptatt av å kutte kostnader – og nå vil de også kutte meg, virker det som. Jeg opplever at ting jeg har fortalt og vært åpen om i medarbeidersamtaler, blir brukt mot meg, og jeg har nå blitt innkalt til et drøftingsmøte med ledelsen. Det var lite informasjon å hente fra innkallelsen, men jeg antar at de ønsker å diskutere en eventuell oppsigelse. Hva den i så fall skal baseres på, aner jeg ikke. Derfor tenkte jeg det ville være fornuftig å snakke litt med en advokat om hva jeg har i vente og hva jeg bør forberede meg på.

– Jeg gjorde litt research, og fant ut at Advokatvakten tilbyr gratis rådgivning. Det er et supert tilbud, og jeg ble tatt så godt imot her. Jeg er delvis ufør, og trenger pengene jeg får gjennom den lille stillingsprosenten jeg har. Og så handler det litt om det psykiske også – det å ha en jobb å gå til. Etter samtalen med advokaten føler jeg meg mye bedre forberedt til møtet med arbeidsgiver, så jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått.

MANNEN:

– Jeg har over tid opplevd å bli trakassert av en bekjent som bor i samme bygg som meg. Det hele begynte med en barnslig krangel for ett år siden, og etter at hun flyttet inn i bygget har situasjonen eskalert. Som student har jeg ikke råd til å engasjere advokat for egen regning, så for meg var lettelsen stor da jeg oppdaget Advokatvakten.

– Advokaten jeg møtte var veldig engasjert og rett på sak. Han konkluderte med at personens oppførsel overfor meg kan utgjøre grunnlag for en politianmeldelse av det som etter loven defineres som hensynsløs atferd. Umiddelbart tenkte jeg at «så klart jeg vil anmelde», men jeg blir jo selvsagt litt redd for retaliering – noe som ikke er usannsynlig, slik jeg kjenner vedkommende. Vi får se hva jeg ender opp med å gjøre. Uansett setter jeg enormt stor pris på at jeg fikk så god hjelp til å finne ut av hvilke muligheter jeg har.