– Jeg vil argumentere mot dette så godt jeg kan, for dette er vi skikkelig imot, sier Marius Dietrichson. Foto: Henrik Skjevestad
– Den folkelige kontrollen med
straffesaker svekkes ytterligere
Forsvarergruppen er kritisk til regjeringens forslag om å droppe ubetinget ankerett i seksårssaker, og mener det øker risikoen for at uskyldige mennesker havner i fengsel.
I midten av mars foreslo regjeringen å fjerne ubetinget ankerett i straffesaker som gjelder lovbrudd med strafferamme på over seks års fengsel, altså å oppheve straffeprosessloven § 321 tredje ledd.
«Regjeringen foreslår at anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme», heter det i lovforslaget.
Etter forslaget skal alle anker vurderes på grunnlag av det alminnelige silingskriteriet i andre ledd første punktum, med unntak av saker som faller inn under første ledd. Det er Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen, sterkt kritisk til.
– Man skal ikke miste av synet at saksbehandlingen i ankeutvalget i lagmannsretten kun skjer på bakgrunn av sakens dokumenter. En ankenektelse er derfor klart dårligere fundert enn en dom etter full bevisførsel og bevisumiddelbarhet. Vi er imot at alvorlige saker, som for eksempel en drapssak, skal endelig avgjøres slik, sier Dietrichson.
– Tiltalte må ha ankerett
Dietrichson mener at dagens silingsordning allerede er for dårlig, og at altfor mange saker blir silt vekk og nektet behandling.
– Tiltalte må ha ankerett i saker hvor lange straffer idømmes. Det er helt avgjørende, sier han til Advokatbladet.
I et debattinnlegg i Aftenposten skriver han at lovgiver her setter dommerne i en meget krevende situasjon.
«Dersom forslaget vedtas, vil fagdommere i fremtiden sitte alene på sitt kontor med en bunke av politiets sakspapirer, kanskje etter en lang arbeidsdag, med lagmannsrettens arbeidspress hengende over seg, for å ta stilling til alvorlige drapssaker. Avgjørelsen kan fort bli at vi må nøye oss med tingrettens dom.»
Dietrichson peker på at både FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FNs barnekonvensjon stiller strenge krav rundt retten til å få prøvet skyldspørsmålet og straffeutmålingen i to instanser.
«Departementet mente at Norge overholdt disse kravene, da ankesiling for straffesakene med korte straffer ble innført, men uttalte at «departementet legger særlig vekt på at det skal være en ubetinget ankeadgang i de alvorligste sakene» (Ot.prp. nr. 78 (1992-1993)). Kan vi spørre Justisdepartementet om hvorfor dette er annerledes i dag?»
- Uklokt å hasteinnføre deler av en reform
Til Advokatbladet sier Dietrichson at han mener forslaget er et svik mot løftene som ble gitt i forbindelse med juryavviking.
– Da ble det uttalt at de alvorligste sakene fremdeles skal avgjøres med overvekt av lekfolk, men dette vil ikke skje om forslaget går igjennom. Da vil de alvorligste straffesakene kun avgjøres av fagdommere alene. Den folkelige kontrollen ved straffesakene svekkes da ytterligere.
Han er også kritisk til at regjeringen plukker ut deler av forslaget til ny straffeprosesslov og behandler det for seg. Han mener Straffeprosesslovutvalgets innstilling bør behandles under ett.
– Store reformforslag, som det reformen av straffeprosessloven innebærer, må sees i sammenheng og utredes skikkelig. Det har blitt gjort av utvalget, og god lovgiverskikk tilsier da at dette blir behandlet på tilsvarende vis fra lovgivers side. Vi synes det er uklokt å flikke på en ikke-tilfredsstillende lov og hastegjennomføre deler av en reform.
Ofrer rettssikkerheten
I sin presentasjon av lovforslaget, skriver Justis- og beredskapsdepartementet at de «mener dette er et forslag som kan gi en umiddelbar effektivitetsgevinst og frigjøre ressurser for (…) lagmannsrettene (…)».
Det mener strafferettsadvokat og Dietrichsons forgjenger som leder av Forsvarergruppen, Frode Sulland, er spesielt problematisk.
– Mitt utgangspunkt er at det fremstår som oppsiktsvekkende at ressurs- og effektivitetshensyn blir vektlagt så sterkt i forarbeidene til denne endringen, og at dette skal kunne trekkes inn som et formål ved ankesilingen. Det betyr at man helt direkte lar rettssikkerhet vike for å spare tid og ressurser. Dette blir dermed departementets virkemiddel for å bøte på utarmingen av lagmannsrettene, som har slitt med ressurser i mange år, sier Sulland.
Avslutningsvis i sitt Aftenposten-innlegg skriver Dietrichson at:
«Det er fristende å minne regjeringen om at rettssikkerhet er et sårbart og komplisert begrep, med mange ingredienser. Grundighet og tid i domsbehandling, er to av de viktigste. Man behøver ikke ond vilje for å sende uskyldige mennesker i fengsel. Det holder å ha det travelt.»
