Stortinget har vedtatt å fjerneubetinget ankerett i seksårssaker

- At et så viktig spørsmål kan avgjøres av et ønske om å spare penger, er vi overrasket over. Vi kunne skjønt lovendringen om det hadde vært gode prinsipielle grunner som krevde en annen regulering, men det er det altså ikke. Dette er kun et forsøk på å spare penger overfor en underbudsjettert domstol. Det er ikke rett at siktedes rettigheter, eller snarere beskjæring av disse, skal erstatte nødvendige bevillinger til domstolen, sier Marius Dietrichson.

Stortinget vedtok denne uken å avskaffe domfeltes ubetingede rett til ordinær ankebehandling av straffesaker som gjelder lovbrudd med strafferamme over seks års fengsel. Også anker i de alvorligste straffesakene vil kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem, heter det i lovforslaget, som ble vedtatt med 52 mot 46 stemmer.

Ap, Sp, SV og Rødt stemte imot, mens de fire regjeringspartiene stemte for.

I strid med norske rettstatsprinsipper

Grunnprinsipper i norsk rettspleie står for fall, advarer Marius Dietrichson.

- Det er i strid med norske rettsstatsprinsipper at store straffesaker nå skal avgjøres ved at en dommer i lagmannsretten siler bort tiltaltes anke, kun på bakgrunn av politiets saksdokumenter, og helt uten anvendelse av grunnprinsippene bevisumiddelbarhet, muntlighet og kontradiksjon, sier Dietrichson.

Han har liten forståelse for at Dommerforeningen er positiv til lovendringen.

- Lovendringen har vært støttet av Dommerforeningen. Men jeg spør hvordan dette kan være i dommernes interesser. Jeg vil tro det ikke er det samme å være dommer i lagmannsretten når sakene skal avgjøres og siles bort på kontoret, og ikke avgjøres med dom etter en rettssak, sier han.

- Tragisk for den siktede

Han er også kritisk til at sakene som vil bli fremmet etter ankesiling, kan bli rene gjenhør av første instans-behandlingen.

- Faren er også, dersom det innføres lyd- og bildeopptak, at det i de straffesaker som tross alt fremmes, så gjennomføres rettssaken ved at man hører på lyden fra tingrettens hovedforhandling. Kjedelig for dommeren, men tragisk for den siktede som nektes rett til en domstol som fritt skal vurdere de bevis som foreligger, sier Dietrichson.

Stor motstand

Det var i midten av mars at regjeringen foreslo å oppheve straffeprosessloven §321, altså å fjerne ubetinget ankerett i straffesaker med en strafferamme på over seks års fengsel. Forslaget møtte sterk motstand fra forsvarerhold.

– Man skal ikke miste av synet at saksbehandlingen i ankeutvalget i lagmannsretten kun skjer på bakgrunn av sakens dokumenter. En ankenektelse er derfor klart dårligere fundert enn en dom etter full bevisførsel og bevisumiddelbarhet. Vi er imot at alvorlige saker, som for eksempel en drapssak, skal endelig avgjøres slik, sa Dietrichson til Advokatbladet.

Etter lovendringen skal alle anker vurderes på grunnlag av det alminnelige silingskriteriet i andre ledd første punktum, med unntak av saker som faller inn under første ledd. Dietrichson mener at dagens silingsordning allerede er for dårlig, og at altfor mange saker blir silt vekk og nektet behandling.

Løftebrudd etter juryavvikling

Ifølge Dietrichson er fjerningen av ubetinget ankerett i seksårssaker et svik mot de løfter som ble gitt i forbindelse med juryavviklingen.

– Da ble det uttalt at de alvorligste sakene fremdeles skal avgjøres med overvekt av lekfolk, men dette vil ikke skje om forslaget går igjennom. Da vil de alvorligste straffesakene kun avgjøres av fagdommere alene. Den folkelige kontrollen ved straffesakene svekkes da ytterligere.