Tofte-advokat Helle Cecilie Lineikro spilte prosessfullmektig for moren.
Karsten A. Anfinsen fra advokatfirmaet Haakstad & Co fylte rollen som prosessfullmektig for staten.
Sorenskriver i Agder tingrett, Anne Gro Aanesen Kleven, var dommer.
Skuespiller Palmyra Laurena spilte moren.
Skuespiller Bjørg Øygarden var sakkyndig fra barnevernet.
Advokatforeningens kommunikasjonssjef Baard Amundsen vitnet som Irak-ekspert fra Landinfo.
Tradisjon tro inviterte Advokatforeningen til rettssak som rollespill torsdag formiddag under Arendalsuka. Det var første gang rollespillet handlet om en sivil sak.
I publikum satt blant annet Ane Køber Guldvik. For henne er Advokatforeningens rollespill en fast del av programmet under Arendalsuka.
Annonse
- Jeg har sett rollespillet fire ganger fordi jeg synes det er veldig spennende med rettssaker, og å få se hvordan det fungerer. Med lokale skuespillere, ekte sak, ekte advokater og dommere får rollespillet et veldig autentisk preg. Det er et bra opplegg, sa hun til Advokatbladet.
Dommer for en dag
Retten ble satt til full sal i Arendal Gamle Rådhus. Hensikten med rollespillet var å gi publikum mulighet til å komme tett på en realistisk rettssak, og det var nettopp publikum som avsa dommen.
Saken var hentet fra virkeligheten, men komprimert til halvannen time. Årets tema var utlendingsrett, og saken handlet om hvorvidt en mor og hennes fire barn skulle sendes ut av landet. Familien ga uriktige opplysninger i asylsøknaden for åtte år siden, men moren hevdet de hadde gode grunner.
To av barna var mindreårige, ett var født i Norge og alle var godt integrert. Familien risikerte vold og tvangsekteskap ved retur, men utlendingsmyndighetene ville likevel sende dem ut.
Tofte-advokat Helle Cecilie Lineikro var prosessfullmektig for mor.
Flertall for medhold
Blant årets tilhørere var også et bredt politikerpanel bestående av Kamzy Gunaratnam (Ap), Arild Hermstad (MDG), Ingvild Thorsvik (V), Mirell Høyer (SV), Emma Erlandsen (Unge Høyre) og Liv Müller Smith-Sivertsen (Rødt).
Etter rollespillet stemte publikum anonymt, mens politikerpanelet stemte og argumenterte for sine beslutninger foran salen.
Blant publikum stemte et klart flertall for at familien skulle få bli i landet: Over 72 prosent stemte for, mens 27 prosent stemte imot.
For tilskuer Mariann Christensen var rettssaken en emosjonell opplevelse.
- Det må være vanskelig å ta avgjørelser som dette. Jeg håper virkelig at skoleklasser og elever får en samme type opplevelse, for det må være en så god måte å lære om rettssystemet på.
Karsten A. Anfinsen fra advokatfirmaet Haakstad & Co var prosessfullmektig for staten.
Politisk splittelse
Blant politikerne stemte fire for medhold til mor, og det var hensynet til barnas beste, særlig deres manglende tilhørighet til Irak, som ble avgjørende. Stortingspolitiker Ingvild Thorsvik (V) gjennomgikk argumentene for og imot.
- Kontinuitet og stabilitet taler for å la barnets beste-vurderingen avgjøre at de skal bli her. De snakker kun norsk, de har lite kontakt med faren, den yngste er født i Norge og de øvrige barna har etablert seg godt uten særlig tilknytning til Irak. Også den humanitære situasjonen taler for medhold, slik som risiko for tvangsekteskap, og det gjør også den lange saksbehandlingstiden, sa hun.
Det som taler mot er at de oppga uriktige opplysninger og senere endret navn, særlig i lys av de innvandringsregulerende hensynene, fortsatte Thorsvik.
- Voldsanklagen mot faren ble heller aldri anmeldt. Det som likevel tipper vektskålen er barnas tilknytning og barnas beste-vurderingen. Jeg har kommet til at familiens påstand må tas til følge.
Liv Müller Smith-Sivertsen, Emma Erlandsen, Ingvild Thorsvik, Mirell Høyer, Kamzy Gunaratnam, Arild Hermstad og Merete Smith.
Mens MDG, SV og Rødt la seg på samme linje som Thorsvik, var Ap og Unge Høyre mer prinsipielle i sine vurderinger og mente det var vanskelig å se bort fra både uriktig opplysninger og navnebyttet, som for dem så ut til å være et bevisst forsøk på å sabotere for UNE.
Skuespiller Palmyra Laurena levde seg inn i rollen som moren.
Jeg holder med staten i streng og rettferdig stil, sa medlem av justiskomiteen og tidligere varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam (Ap).
- Det har kommet flere argumenter for at de kan få et godt liv i Irak, de kommer fra en stabil region, og far har fått et bedre forhold til barna, samtidig som at han har latt seg veilede av barnevernet. Jeg er en enig med statens argumenter. Det er interessant at ingen vil ha fri innvandring, men de vil heller ikke legge frem til regulerende tiltakene.
- Men saken var vond å se på, og det må gjøres noe med saksbehandlingstiden, la hun videre til.
I den virkelige saken ble familien sendt ut av landet under dissens. Én dommer stemte imot.
Dette handlet rollespillet om:
Moren kom til Norge i 2014 sammen med daværende ektemann, som også var barnas far. De søkte asyl seks dager etter ankomst, og familien fikk midlertidig oppholdstillatelse. Far hevdet han hadde jobbet for amerikanske myndigheter og derfor risikerte represalier fra irakiske militser.
Kort tid senere konkluderte Politiets utlendingsenhet med at familiens ID-kort og dokumenter sannsynligvis var falske, men det tok over fem år før varselet om tilbakekall av oppholdstillatelse kom fra utlendingsmyndighetene. I mellomtiden hadde hele familien endret navn i Folkeregisteret ved stokke om på bokstaver. Barnevernet hadde også blitt involvert etter at far hadde utøvd oppdragelsesvold mot den eldste sønnen.
Faren returnerte frivillig til Irak i 2021. UNE fant ikke grunnlag for å gi resten av familien oppholdstillatelse, og mor valgte derfor å ta saken til retten.
